Gå til hovedinnhold

Færre oppdrettslaks i elvene

Foto av en rømt oppdrettslaks i en elv.

En rømt oppdrettslaks som har funnet veien opp i en elv.

Fotograf: Helge Skoglund / NORCE

Lave andeler rømt oppdrettslaks i elvene i fjor, men fremdeles mye rømt laks i enkelte elver.

– Andelen rømt oppdrettslaks i de ville laksebestandene i fjor er den laveste som er observert siden det nasjonale overvåkningsprogrammet startet i sin nåværende form i 2014, sier Vidar Wennevik som leder overvåkingen av rømt oppdrettslaks i elvene.

I 2020 gikk også mengden rapportert rømt laks ned, i motsetning til i 2018 og 2019 da det ble rapportert om mye rømt oppdrettsfisk.

Bildet av person som driver nedover en elv og observerer laks. Dette kalles drivtelling.
Det brukes ulike metoder for å overvåke mengden rømt oppdrettslaks i elvene. Bildet er fra en drivtelling, der en person observerer fisk mens han driver med vannet. Foto: Helge Skoglund / NORCE

Ikke alle rømlingene kommer fram til gyteplassene

– Vi ser at andelen rømt oppdrettslaks i elvene er lavere enn tidligere, både om sommeren og om høsten nærmere gytesesongen. Det er fortsatt noen få elver hvor andelene er for høy, og for enkelte av disse elvene har dette sammenheng med konkrete rømmingsepisoder, sier Wennevik.

Ikke all rømt fisk som observeres i elvene kommer fram til gyteplassene og deltar i gytingen:

– Laks som rømmer sent i produksjonssyklusen har trolig mindre sjanse til å lykkes på gyteplassen enn smolt som rømmer om våren. Den får en mer naturlig livssyklus der den kan vandre ut i havet og returnere til elvene i årene etterpå, forklarer han.

Starter utfisking når oppdrettsfisk rømmer

– Norge har over 400 laksevassdrag, vi overvåker omtrent halvparten av disse.

Ved kjente rømninger gjennomføres det utfisking både i sjøen og i nærliggende elver. Det kan redusere andelen rømt oppdrettslaks i disse elvene, men forskerne har ikke oversikt over status i alle elvene.

– Mens dekningen er svært god i noen områder, er det andre deler av kysten hvor overvåkingsprogrammet kun dekker en liten andel av vassdragene. I disse områdene er det behov for å styrke innsatsen, sier Wennevik.

Svake bestander gir høy innblanding

Også i årets rapport konstaterer forskerne at det er store regionale variasjoner i andelen rømt oppdrettslaks i ulike bestander.  

Fremdeles er det elver i Hardangerfjorden som har høy andel av rømt fisk i vassdragene, men det betyr ikke nødvendigvis at antall rømt fisk som observeres er veldig høyt:

– Høye andeler i enkelte av elvene i Hardanger har sammenheng med at noen av disse bestandene består av få fisk. Dermed blir andelen rømt laks estimert som høy selv om antall rømt laks i elven er begrenset, forklarer Wennevik.

Bilde av en kjønnsmoden hannlaks i en elv.
En hannlaks observert i et av de over 400 lakseførende vassdragene vi har i Norge.  Foto: Helge Skoglund / NORCE

Mer kunnskap i årets rapport

I årets rapport har forskerne også sett nærmere på om det er mulig å beregne totalantallet rømt oppdrettslaks i elvene, og ikke bare estimere andeler slik det er gjort så langt. Et estimat av antall rømt oppdrettslaks i vassdragene vil gi forvaltningsmyndighetene er bedre overblikk over rømmingssituasjonen.

– Dette er forholdsvis komplisert siden datagrunnlaget for forekomsten av rømt fisk i vassdragene er varierende, og det er knyttet en viss usikkerhet til slike beregninger, sier Wennevik.

I årets rapport har forskerne gått gjennom og belyst kildene til usikkerhet i beregningene, og de viser også eksempler for noen vassdrag.
– Vi tar sikte på å videreutvikle denne metodikken i neste års rapport, avslutter han.

Setter inn tiltak

Resultatene i den årlige overvåkingsrapporten blir brukt til å redusere mengden rømt fisk i elvene gjennom tiltak som gjennomføres gjennom OURO – Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettslaks. De finansierer årlig utfisking i de vassdragene som overvåkningsprogrammet vurderer har høyt innslag av rømt fisk.

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Programmet koordineres av Havforskningsinstituttet og gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet, Rådgivende Biologer AS og NORCE LFI. I tillegg mottar programmet overvåkingsdata fra Ferskvannsbiologen AS, Skandinavisk Naturovervåkning AS og Naturtjenester i Nord AS.

Vassdragene som blir overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier som god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, representasjon av vassdrag av ulik størrelse samt å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data blir samlet inn fra sportsfiske om sommeren og høstfiske, stamfiske og drivtellinger (også kalt gytefisktelling) om høsten. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess, denne er beskrevet i rapporten der også ulike kilder til usikkerhet drøftes.

Referanse

Vidar Wennevik m.fl., Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2020. Rapport fra havforskningen 2021-27.