Gå til hovedinnhold

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2020

— Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

Forfatter(e): Vidar Wennevik (HI), Vegard M. Ambjørndalen (NINA), Tonje Aronsen (NINA), Gunnar Bakke (HI), Bjørn Barlaup (NORCE), Ola Diserud (NINA), Peder Fiske (NINA), Per Tommy Fjeldheim (HI), Bjørn Florø-Larsen (Veterinærinstituttet), Kevin Glover, Mikko Heino (HI), Tor Næsje (NINA), Øystein Skaala (HI), Helge Skoglund (NORCE), Ingrid Solberg (NINA), Monica F. Solberg (HI), Harald Sægrov (Rådgivende Biologer), Kurt Urdal (Rådgivende Biologer) og Kjell Rong Utne (HI)

Forord

I 2014 ble et nytt nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Dette overvåkingsprogrammet bygger på tidligere overvåking som ble etablert i 1989. Det overordnete målet for programmet er å øke både kvantitet og kvalitet på overvåkningsdata som gir grunnlag for å estimere prosentandel rømt oppdrettslaks i vassdrag. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser utført i 2020.

 

Utforming, implementering og rapportering er gjennomført av en prosjektgruppe sammensatt av fagpersoner fra Havforskningsinstituttet, NINA, Rådgivende Biologer AS, NORCE LFI og Veterinærinstituttet. Ferskvannsbiologen AS v/Øyvind Kanstad-Hansen, Skandinavisk naturovervåking AS v/Anders Lamberg og Naturtjenester i Nord AS v/Rune Muladal har også vært viktige bidragsytere og har levert data for drivtelling i mange vassdrag. Muladal og Kanstad-Hansen har også deltatt i gjennomgang og kvalitetssikring av data fra elvene hvor de har gjennomført drivtelling. I tillegg var representanter fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet til stede på enkelte møter i prosjektgruppen.

 

Nytt i årets rapport er en evaluering av muligheten for å kunne tallfeste også antall rømte oppdrettslaks i elvene. Så langt har overvåkningsprogrammet rapportert estimater av andeler rømt oppdrettslaks i vassdragene, estimert ut fra ulike datasett. Å estimere antall rømt oppdrettslaks, ut fra de data vi har tilgang til, er ikke uten videre enkelt. I kapittel 6 i rapporten gjør vi en evaluering av hvordan slike estimater kan gjøres, og de statistiske usikkerhetene som er knyttet til slike estimater.

 

Som i rapporten fra tidligere år, er resultatene presentert på to måter. Denne rapporten representerer en oppsummering av hovedresultatene, og viser hvilke metoder som er lagt til grunn. I tillegg publiseres det vedleggsrapporter elektronisk som viser detaljerte resultater for hvert vassdrag. Disse omfattende dokumentene er organisert i separate rapporter for hvert fylke, eller region. Her kan man finne alle grunnlagsdata som er benyttet i analysene. Videre foreligger det en felthåndbok som gir flere detaljer rundt metodene som er brukt og hvordan de er implementert i vassdragene.

 

Prosjektleder

Vidar Wennevik

Bergen, juni 2021

 

Takk

Skjellmaterialet som danner grunnlaget for rapporten er i stor grad fremkommet med verdifull hjelp fra en rekke enkeltpersoner, sportsfiskere, elve- og grunneierlag. De har lagt ned en enorm innsats med organisering og innsamling av store deler av materialet som denne rapporten er basert på. Det rettes en stor takk til disse.

Uten et omfattende arbeid med skjellanalyser ville undersøkelsene ikke vært mulig. I den forbindelse vil vi takke Gunnel Østborg, Tine Tønder, Jan Gunnar Jensås, Laila Saksgård, Mari Saksgård Bendheim, Sigrid Skoglund, Per Tommy Fjeldheim, Sofie Knutar og Åse Husebø for lesing av et stort antall av de innsamlede skjellene.

Når det gjelder data fra drivtelling, rettes det stor takk til Ferskvannsbiologen AS v/Øyvind Kanstad-Hansen, Skandinavisk naturovervåking AS v/Anders Lamberg og Naturtjenester i Nord AS v/Rune Muladal for at de har stilt til rådighet data fra drivtellinger i en rekke vassdrag. Uten bidrag av data fra disse aktørene hadde det ikke vært mulig å gjennomføre en så omfattende vurdering av alle regioner.

En rekke aktører har bidratt til finansiering av undersøkelser i vassdrag som inngår i denne rapporten. Statsforvalteren i Agder, Statsforvalteren i Rogaland, Statsforvslteren i Vestland, , Stryn Elveeigarlag, Søre Vartdalselva Elveeigarlag, Aureelva Elveeigarlag, BKK, Sognekraft, Lyse Energi, Statkraft, Hydro Energi, Sunnfjord Energi, SalMar Farming AS, Elvene rundt Trondheimsfjorden (ERT), SalMar, Mowi, Grieg Seafood, Royal Norway Salmon og Cermaq takkes for viktige økonomiske bidrag til innsamling av skjell som har inngått i rapporten.

Takk rettes også til statsforvaltere, lag og organisasjoner i en rekke fylker for informasjon om utfiskingsprosjekter og annen bistand med undersøkelsene.

En særlig takk til Nærings- og fiskeridepartementet som har hovedfinansieringen av programmet, og til Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet for faglige og økonomiske bidrag.

Sammendrag

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 218 vassdrag i 2020. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en ”årsprosent” som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 134 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 137 elver.

Antall og andel elver med høyt innslag i 2020 var lavere enn i 2019. Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Vestland, som i tidligere år, hadde flere av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks (5). Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Agder (1), Rogaland (1), Trøndelag (1), Nordland (4) og Troms og Finnmark (1). Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 1,6 og 3,4 % (med median på henholdsvis 0,0 og 0,0 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 3,2 % (median på 1,3 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 2,0 og 0,0 %. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket og høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene

Resultatene fra alle 218 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. I 2020 ble til sammen 178 elver (82 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 27 vassdrag (12 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 13 (6 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks.

Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de fem første årene av overvåkingsprogrammet gir imidlertid berettiget optimisme om at man i fortsettelsen av programmet kan få en bedre forståelse av metodiske problemstillinger og forbedre kvaliteten på overvåkingen ytterligere.

I årets rapport har vi også sett nærmere på muligheten av å estimere ikke bare andeler av rømt oppdrettslaks, men også estimere antall sømt oppdrettslaks observert i vassdragene. Slike estimater er beheftet med usikkerhet, men vi har gjort en vurdering av usikkerhetsfaktorer og illustrerer dette med eksempler fra noen vassdrag.

Rapporten består av to deler; i denne hovedrapporten som oppsummerer resultatene og Del 2 – Vassdragsvise rapporter, som viser resultatene for det enkelte vassdrag, samlet i fylkesvise rapporter. De ulike delrapportene som utgjør Del 2 er tilgjengelig elektronisk på www.hi.no.

1 - Innledning

Hvert år rømmer det oppdrettslaks fra norske oppdrettsanlegg, på tross av ulike tiltak som har vært satt inn for å forhindre at fisk rømmer. Antallet som rapporteres rømt, varierer mellom år (se fig. 1.1). Det er enkelte år med få rapporterte rømminger, slik som 2012, 2017 og 2020, men de siste ti årene har det i gjennomsnitt vært rapportert rømming av noe over 168 000 rømte laks per år (www.fiskeridir.no, foreløpige tall mai 2021). Dette tilsvarer ca. en tredjedel av det totale årlige innsiget av vill laks til kysten som har ligget rundt 500 000 de siste årene (www.vitenskapsradet.no). Det laveste antallet rømt oppdrettslaks i tidsserien fra 1998 ble rapportert i 2017, med ca. 17 000 individer. Antallet økte imidlertid kraftig i 2018 (159 000), og vi så en ytterligere økning i 2019 med 290 000 rømte fisk, mens det foreløpige tallet for 2020 igjen viser et lavt antall rapportert rømt. Det er også grunn til å anta at det reelle tallet på laks som rømmer er høyere enn det som rapporteres. Årsakene til rømming er mange, men det er full enighet om at slik rømming av oppdrettslaks er uønsket. Både næringen og forvaltningsmyndighetene arbeider for å redusere antall laks som rømmer fra oppdrettsanlegg til et minimum, og aller helst eliminere rømming fullstendig. Selv om en del av laksen som rømmer dør etter rømming, vandrer noen av de rømte laksene opp i lakseelvene og gyter med den ville laksen. Dette representerer et miljøproblem, og Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning vurderer rømt oppdrettslaks sammen med lakselus til å være de alvorligste negative menneskeskapte påvirkningsfaktorene på ville laksebestander (Forseth mfl. 2017).

Figur 1.1 Rapportert antall rømt oppdrettslaks i perioden 1998-2020. Tallene for 2019 og 2020 er foreløpige per mai 2021. Data hentet fra www.fiskeridir.no.

Utviklingen i antallet rømt oppdrettslaks har ikke fulgt veksten i produksjon de siste årene. Til tross for at det ble produsert nesten fire ganger så mye oppdrettslaks i 2020 som i 1998 er ikke antallet rømte oppdrettslaks fire ganger så høyt, noe som vitner om at tekniske forbedringer og tiltak i næringen har hatt en positiv effekt. Forholdet mellom akvakulturproduksjon og antallet oppdrettslaks rømt er vist i figur 1.2 nedenfor.

Figur 1.2 Forholdet mellom akvakulturproduksjon av laks og antallet oppdrettslaks rømt i perioden 1998-2020 (antall rapportert rømt/tonn produsert).

For å kunne sette inn effektive tiltak ønsker forvaltningsmyndighetene å ha best mulig oversikt over situasjonen i form av kunnskap om forekomsten av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Derfor har innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene blitt overvåket med ulike metoder gjennom mange år. Denne overvåkningen har vist at det forekommer rømt laks i de fleste vassdragene som undersøkes, og at i noen vassdrag har rømt oppdrettslaks utgjort en betydelig del av gytebestanden i enkelte år (Fiske 2013, Fiske mfl. 2014, Diserud mfl. 2019, Glover mfl. 2019).

Forståelsen for og kunnskapen om at rømt oppdrettslaks kan representere et problem for ville laksebestander har vært økende gjennom de siste årene, og det er etter hvert bygget opp en betydelig dokumentasjon av hvordan rømt oppdrettslaks påvirker bestandene på ulikt negativt vis. Denne dokumentasjonen har vist at rømt oppdrettslaks i elvene krysser seg med vill laks, og at dette fører til genetiske endringer i bestandene (Skaala mfl. 2006, Glover mfl. 2012, 2013, Karlsson mfl. 2016, Anon. 2017a, Skaala mfl. 2019, Diserud mfl. 2020). Oppdrettslaks har gått gjennom seleksjon i avlsprogrammer gjennom mange generasjoner, og er selektert for egenskaper som er gunstige i et oppdrettsmiljø, men som kan være ugunstige for laksebestander i et naturlig miljø. Når rømt oppdrettslaks krysser seg inn i ville laksebestander, vil dette derfor kunne medføre en negativ påvirkning på den ville bestanden gjennom reduksjon av individers overlevelse og bestandens produksjonspotensial (Fleming mfl. 2000, Glover mfl. 2017, Skaala mfl. 2019, Solberg mfl. 2020). Det er også vist at innkryssing av rømt laks kan føre til at de genetiske forskjellene mellom bestandene, som er et resultat av blant annet lokal tilpasning til elva over tusenvis av år, reduseres (Glover mfl. 2012, 2013). Nå foreligger det også dokumentasjon av hvordan genetiske endringer som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks har ført til endringer i livshistorie i norske laksebestander (Bolstad mfl. 2017). Nylig ble det også publisert et arbeid som viser hvordan seleksjon i elva medfører redusert overlevelse for krysninger mellom oppdrettslaks og villaks i yngel- og parrstadiet (Wacker mfl. 2021). Selv om slike seleksjonsmekanismer «rydder opp» og over tid reduserer påvirkningen fra rømt oppdrettslaks har dette en kostnad for bestanden. Uansett, at det skjer slike endringer i de ville bestandene er bekymringsfullt, spesielt siden villaksen også møter utfordringer fra andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer.

Det store omfanget, og den raske ekspansjonen i oppdrett av laks, og de dokumenterte genetiske endringene i flere villaksbestander, gjør at forvaltningsmyndighetene har behov for informasjon om både antall og andel oppdrettslaks i bestandene av villaks, og hvordan dette endrer seg over tid. Med innføring av det nye trafikklyssystemet for regulering av produksjonsnivået i norsk akvakultur er det forventet ytterligere produksjonsvekst i mange områder langs kysten, noe som potensielt kan medføre flere rømte oppdrettslaks, og påvirkning på bestander som så langt har vært lite berørt. Det er derfor viktig å overvåke situasjonen og vurdere tilstanden i bestandene både med hensyn på forekomst av rømt oppdrettslaks og genetisk integritet i forhold til definerte grenseverdier.

I 2014 ble overvåkningen av rømt oppdrettslaks i vassdragene samlet i et koordinert nasjonalt program. Målet for programmet er å samordne og kvalitetssikre hele prosessen fra planlegging og innsamling av data om forekomst av rømt laks i vassdragene, til rapportering av resultatene av undersøkelsene. Rapporteringen skal i best mulig grad beskrive antall og andel rømt oppdrettslaks i enkeltvassdrag og hvordan disse er fordelt i vassdraget. Videre skal mulige regionale forskjeller belyses, og rapporteringen skal være egnet til å svare på viktige forvaltningsmessige spørsmål. Næringen, og forvaltningsregimet som regulerer den, er i stadig utvikling, og det er viktig for evaluering av effekten av slike reguleringer (f.eks. nye tekniske krav til anleggene) at man har en god oversikt over forekomsten av rømt laks i vassdragene.

Dagens overvåkingsprogram er en videreføring og oppskalering av tidligere overvåkingsundersøkelser, hovedsakelig utført av Norsk institutt for naturforskning i samarbeid med flere ulike institusjoner. I 2019 ble en oppsummering og resultatene fra overvåkningen før 2014 beskrevet i en vitenskapelig publikasjon (Diserud mfl. 2019). Samtidig ble også det nåværende programmets aktiviteter og resultater beskrevet i en annen publikasjon (Glover mfl. 2019). Slik internasjonal publisering i fagfellevurderte tidsskrifter er viktig fordi det gir en kvalitetssikring av metodene som benyttes, og hvordan programmet tolker datagrunnlaget.

Den foreliggende rapporten som beskriver situasjonen i 2020, er den sjuende rapporten fra det nasjonale overvåkningsprogrammet. Overvåkingsprogrammet framskaffer og sammenstiller data og vurderer innslaget av rømt oppdrettslaks i et høyt antall vassdrag, og antallet vassdrag som omfattes av programmet har økt betydelig fra programmets oppstart. Se kapittel 6 for en nærmere beskrivelse av programmet og utvikling og omfanget av overvåkingen. I oppstarten av programmet ble det utarbeidet en liste med over hundre prioriterte elver som skulle overvåkes for å få en god oversikt. Utvelgelsen av disse prioriterte vassdragene er basert på flere definerte kriterier. Blant de viktigste kriteriene er god geografisk spredning og inkludering av de nasjonale laksevassdragene, i tillegg til å innhente observasjoner fra vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt vektlagt å få med elver der det eksisterer tidsserier fra tidligere overvåking, og hvor det er bygget opp lokale nettverk som kan bistå med det praktiske arbeidet i vassdraget. Mengden data fra det enkelte vassdrag varierer. I noen vassdrag er det benyttet flere metoder for å overvåke antall og andel rømt laks, mens i andre vassdrag er vurderingene basert på et mer begrenset datagrunnlag. Dette tas med i vurderingen av tilstanden for de enkelte vassdrag, og er nærmere beskrevet i vedleggsrapportene.

For å imøtekomme forvaltningsmyndighetenes behov for nøyaktig informasjon om omfanget og fordeling av rømt oppdrettslaks i vassdragene, har fagmiljøene foreslått at hele prosessen fra planlegging, design av innsamling, gjennomføring, rapportering og internasjonal publisering blir samordnet og kvalitetssikret av forskningsmiljøene. Slik organisering er oppnådd gjennom dette overvåkningsprogrammet og de årlige rapportene fra programmet.

Overvåkingsprogrammet er bestilt av Fiskeridirektoratet. Ressursene som tilføres programmet fra Nærings- og fiskeridepartementet, kommer i tillegg til og samkjøres med annen aktivitet i vassdragene finansiert fra andre kilder, deriblant fra Miljødirektoratet som finansierer betydelige deler av undersøkelsene i sportsfiskesesongen. Havforskningsinstituttet fikk i oppdrag å utarbeide programmet i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), og har opprettet en prosjektgruppe sammen med viktige aktører som samler inn relevante overvåkingsdata om forekomsten av rømt oppdrettslaks i elvene. Disse er Norsk institutt for naturforskning, NORCE LFI (tidligere Uni Research Miljø), Rådgivende Biologer AS og Veterinærinstituttet. I tillegg mottar programmet en betydelig mengde overvåkningsdata fra Ferskvannsbiologen AS, Skandinavisk Naturovervåkning AS og Naturtjenester i Nord AS.

Vi har valgt å presentere resultatene fra overvåkingsprogrammet i to deler. I del én (denne rapporten) oppsummeres resultatene og metodene som er benyttet for overvåkningen beskrives. I del to, fylkesvise rapporter, vises datagrunnlaget i detalj i vassdragene som inngår i overvåkningsprogrammet. Forvaltningsmyndighetene har bedt om å få rapportert innslaget rømt oppdrettslaks angitt som estimert ’årsprosent’ per vassdrag. I tillegg til dette har vi funnet det formålstjenlig å angi en vurdering av hvert vassdrag i forhold til om innslaget av rømt oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 % og 10 %, eller over 10 %. Denne vurderingen er basert på et bredere kunnskapsgrunnlag som også inkluderer drivtellinger og andre metoder, og vil dermed gi grunnlag for vurdering av flere elver enn kun årsprosent alene. Fra og med sesongen 2018 er vurderingen av vassdragene noe endret i forhold til vurderingene vi foretok i programmets fire første år hvor vi i hovedsak vurderte om innslaget rømt oppdrettslaks i elvene var helt klart over 10 %, helt klart under 10 %, eller i en mellomkategori. Denne endringen i måten å vurdere vassdragene på er nærmere beskrevet i kapittel 4 i rapporten.

Etter at programmet startet opp har det blitt vedtatt en ny forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Denne medfører at oppdrettsnæringen finansierer et miljøfond som forvaltes av Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettslaks (OURO). Dataene som samles inn av overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag utgjør et viktig grunnlag for utfiskingstiltak som OURO planlegger og iverksetter i en rekke vassdrag.

Tilstanden i vassdragene seint på høsten er viktig for vurderinger av behovet for utfisking, ettersom det er innslaget av rømt oppdrettslaks i gytetiden som kan ha størst betydning for eventuelle negative genetiske effekter på villaksbestanden på sikt. Rømt laks som vandrer opp i elva tidlig i sesongen, men vandrer ut igjen før gytingen starter, utgjør ingen risiko for genetisk påvirkning. Og dersom ulike utfiskingstiltak gjennom sesongen reduserer andelen rømt oppdrettslaks i gytebestandene til lave nivåer, reduseres også risikoen for genetisk påvirkning. Med dagens metoder som benyttes (med unntak av feller som dekker hele elvetversnittet) ansees utfiskingen å være mest effektiv i de mindre laksevassdagene. Vi beskriver utfiskingstiltakene og effekten av disse nærmere i kapittel 7 i denne rapporten.

Det er viktig å merke seg at overvåkingsprogrammet har som overordnet formål å beskrive all forekomst av rømt oppdrettslaks i vassdragene, både umoden og moden fisk, i løpet av hele sesongen. Dette fordi forvaltningsmyndighetene blant annet ønsker å bruke programmet for å få et bilde av rømmingssituasjonen, og om eventuelle tiltak mot rømming har effekt. I de elvene der det foreligger data fra ulike deler av sesongen, er den forenklete klassifiseringen av elvene derfor basert på en vurdering av oppvandringen/innslaget i fisket i løpet av hele sesongen, og er ikke primært et estimat for innslaget under gytetiden, eller risiko for genetisk påvirkning. Et vassdrag som vi vurderer har et høyt innslag av rømt oppdrettslaks, kan derfor som følge av at umoden laks har vandret ut, eller effektive utfiskingstiltak er gjennomført, ha mindre risiko for genetisk påvirkning fordi andelen rømt laks er redusert til lavere nivåer før gytetiden. Dette kan blant annet være tilfellet i elver som nå er omfattet av tiltakene OURO har gjennomført de fem siste årene (www.utfisking.no). Imidlertid velger OURO hvilke vassdrag som det skal settes inn tiltak i ut fra overvåkningsresultater fra året før utfiskingen gjennomføres. Andelen rømt laks tatt ut gjennom ordinært fiske, overvåkningsfiske, stamfiske og rettet utfisking er presentert i de fylkesvise vassdragsrapportene i del 2 av rapporten.

2 - Metoder for overvåking av rømt oppdrettslaks i elv

For oppnåelse av presise estimater av andelen rømt oppdrettslaks i elvene, kan det være en utfordring at den rømte oppdrettslaksen kan ha en annen adferd enn vill laks i elva. Blant annet kan oppvandringsforløpet være forskjøvet i forhold til villaksen, og fordelingen i vassdraget kan være forskjellig for villaks og oppdrettslaks. Den rømte oppdrettslaksen kommer ofte (men ikke alltid) senere til elva enn villaksen, og passerer i mindre grad vandringshinder slik som fosser og fisketrapper. Hvordan oppdrettslaksen fordeler seg i tid og rom i elva i forhold til villfisken vil derfor avhenge av elvens beskaffenhet og fiskens oppvandringstidspunkt. I noen elver kan mesteparten av oppdrettslaksen være langt nede i elva i villaksens gytetid, mens i elver som er lettere tilgjengelig, kan oppdrettslaksen være fordelt over hele elvestrekningen, eller samle seg i øvre deler av lakseførende strekning. Undersøkelser har også vist at oppdrettslaksen kan oppholde seg nær vandringshindre for så å spre seg over større områder rett før villaksens gytetid. Oppdrettslaksen som vandrer opp i elvene er ofte kjønnsmoden, men umoden oppdrettslaks, kan også søke opp i elver og spesielt oppholde seg nær elvemunningen.

Fordi fordelingen av rømt oppdrettslaks i elvene vanligvis avviker fra villaks, både i tid og rom, er det viktig å ha fokus på representativ innsamling for å få best mulig estimat for oppdrettslaksens andel i bestanden. Ved for eksempel stangfiske, vil dataene som i utgangspunktet beskriver andelen i fangsten blant annet kunne påvirkes av laksens bitevillighet og hvor og når man fisker i elva. I overvåkingsprogrammet blir dette problemet håndtert ved å tid- og stedfeste fangstene og observasjonene av rømt oppdrettslaks og villaks, samt ved å beregne fangst per innsats for de ulike stedene og sonene det er fisket i høstfisket. I tillegg gjøres en kvalitetsvurdering av dataene fra hver elv som tar hensyn til antall undersøkte laks, størrelsen på villaksbestanden, fiskeinnsats, fiskeområde, metoder som er brukt, og tidspunkt for undersøkelsene. Undersøkelser som gjennomføres på samme måte hvert år, vil dessuten gi god kunnskap om relative endringer av rømt oppdrettslaks i vassdragene.

Prosjektgruppen sammenstiller data fra flere overvåkingsmetoder for å få et best mulig grunnlag for å vurdere situasjonen i vassdragene. Ulike metoder kan ha ulike styrker og svakheter. Ved å bruke flere metoder blir situasjonen i en elv bedre belyst når flere metoder kombineres. Skjellanalyser av prøver innsamlet fra sportsfisket om sommeren representerer det største datamaterialet. Analyser av disse prøvene gir oss informasjon om forekomsten av rømt oppdrettslaks mens laksen er på vei opp og etablerer seg i vassdragene. Høstfiske omfatter registrering av innslaget av rømt oppdrettslaks i elven, som oftest gjennomført med stangfiske, men også andre metoder benyttes etter avsluttet sportsfiskesesong i et organisert prøvefiske. Drivtellinger gjennomføres ved at en eller flere personer iført dykkerdrakt og snorklingsutstyr driver ned elven, visuelt observerer, teller og kartfester fisk. Stamfiske har som formål å samle inn villaks til bruk som stamfisk for kultiveringsformål. Dersom det tas prøver av all laks som fanges, både villaks som ikke velges ut som stamfisk og rømt oppdrettslaks, så er stamfiske et verdifullt bidrag til overvåkingsinnsatsen i mange elver om høsten. I tillegg til disse metodene foreligger det data fra andre metoder i enkelte vassdrag slik som fangst av laks i oppvandringsfeller av ulike typer, og videoregistreringer.

Ved å kombinere flere eller alle de nevnte metodene får vi et bedre bilde av situasjonen i elven og hvordan den endrer seg i løpet av sesongen. I overvåkingsprogrammet blir elvene delt inn i ulike soner for å sikre representativ innsamling av data og forenkle sammenligningen mellom metodene som brukes. I bearbeidingen av resultatene gjøres det en kvalitetsvurdering av dataene i forhold til gitte kriteria. For eksempel kan drivtellingene i noen elver gi kunnskap om fordelingen av fisken i elven, som er viktig for å vurdere representativiteten av de andre prøvene som er samlet inn. Sammenligning av resultater fra ulike metoder kan også bidra til å belyse metodiske problemstillinger og bidra til å redusere usikkerheten knyttet til feltdata. Rådene til myndighetene er derfor basert på en kombinasjon av registreringer foretatt i sportsfisket om sommeren og i høstfiske og stamfiske om høsten (såkalt årsprosent, se definisjon i kap. 2.7). I tillegg legges det vekt på drivtellinger, både som et supplement til andre data eller som eneste datakilde i mange vassdrag. Med økt innsats for å avdekke styrkene og svakhetene til de enkelte metodene, kan vi også forbedre presisjonen i vurderingene.

2.1 - Sportsfiske

Om lag 75.000-100.000 laks blir årlig fanget i sportsfisket, og skjellprøver samles inn fra en høy andel av disse fiskene. Sportsfiskerne fisker etter laks i et stort antall elver gjennom hele fiskesesongen og vanligvis på hele den lakseførende strekningen. I disse undersøkelsene er det viktig å ta hensyn til at fiskeinnsatsen kan variere gjennom fiskesesongen, og ofte er størst tidlig i fiskeperioden når oppvandringen av rømt oppdrettslaks kan være liten. Prøver fra disse fiskene gir en god oversikt over bestandssammensetning i villaksbestanden og over innslaget av rømt oppdrettslaks i fangstene i sportsfiskeperioden. NINA startet i 1989 et landsomfattende program for overvåking av rømt oppdrettslaks i sportsfisket, mens Rådgivende Biologer AS begynte innsamling av skjellprøver fra sportsfisket i elver på Vestlandet i 1999. Dette datamaterialet gir en god bakgrunn for å studere trender og endringer i andeler rømt oppdrettslaks i sportsfisket.

I forkant av fiskesesongen sender forskningsmiljøene ut skjellkonvolutter og følgebrev med instruksjoner til kontaktpersoner i de aktuelle elvene. Det etterstrebes å få skjellprøver fra flest mulig av laksene som fanges. Alle skjellprøvene blir vurdert i forhold til opphav (vill/utsatt/oppdrett). I små elver bør man forsøke å få inn skjellprøver av all laks som blir fanget. I store elver med store bestander etterstrebes innsamling fra flere enkeltvald eller personer som fanger laks gjennom hele fiskesesongen. Disse områdene bør imidlertid være spredd over hele lakseførende strekning. Det er viktig at sportsfiskerne ikke er selektive i å velge individer som det blir sendt inn prøver av. Før og underveis i fiskesesongen kontaktes de som har hatt ansvar for å sende inn prøver, med en telefonsamtale og/eller e-post for å sikre at innsamlingen går som planlagt.

Fiskerne fyller ut følgende informasjon på hver skjellkonvolutt: elv, fangststed, fangstdato, art, lengde, vekt, om fisken er avlivet, kjønn og om det er basert på eksterne karakterer eller fisken er åpnet, opphav (villaks, oppdrettslaks, eller usikker), eventuell fettfinneklipping og skader på fisken. Alle innsendte prøver blir loggført fortløpende i databaser med oversikt over antall prøver av både laks og sjøaure.

Skjellprøvene blir analysert ved hjelp av lupe. For hver enkelt fisk avleses type fisk (villaks, oppdrettslaks, kultivert laks eller usikker bestemmelse) bestemt ut fra standard skjellesingsprosedyrer (Lund mfl. 1989, 1991, Fiske mfl. 2005). Se ellers nærmere beskrivelse av skjellesing i kap. 2.6.

2.2 - Høstfiske

Høstfiske foregår etter at det meste av villaksen har vandret opp i vassdragene (Anon 2014). Formålet med dette fisket er å undersøke innslaget av rømt oppdrettslaks i fangstene i vassdragene kort tid før gyting, men ikke slik at villaksens gyting forstyrres. Oppdrettslaksen kommer ofte senere enn villaksen og kan i større grad enn villaks vandre opp i elven etter at sportsfiskesesongen er avsluttet (Hansen mfl. 1987, Gausen og Moen 1991, Crozier 1998, Hansen 2006, Erkinaro mfl. 2009, Anon 2014, Næsje mfl. 2014, Skaala mfl. 2015, Svenning mfl. 2015). Dette gjør at deler av bestanden av rømt oppdrettslaks i vassdraget kan være på oppvandring lenge etter at villaksen har funnet sine standplasser før gyting. Videre har telemetriundersøkelser vist at villaks og rømt oppdrettslaks fordeler seg ulikt i vassdraget (f.eks. Næsje mfl. 2013). Når og hvor man fisker i vassdraget om høsten kan derfor være avgjørende for estimatet av andelen oppdrettslaks i fangstene. Det er derfor viktig at fisket er mest mulig representativt for vassdraget, og at man fisker i hele elva til samme tid, at fangst og fiskeinnsatsen i ulike områder av elva registreres, og at man tar hensyn til dette i bearbeiding og vurdering av resultatene for elva.

Fordi både innslaget, opphavet og rømningshistorien til den rømte oppdrettslaksen kan endre seg i løpet av sesongen, er det viktig å registrere tilstanden i elvene om høsten for å beskrive situasjonen nær gytetiden. I høstfiske brukes det hovedsakelig redskap som er lite selektive med hensyn til fiskestørrelse, slik som lys og håv (lysfiske) eller stangfiske, som er den mest anvendte metoden. Også garn, not og feller benyttes i enkelte elver. Til forskjell fra sportsfisket tas det i høstfisket skjellprøver av all laks som fanges. Sannsynlige oppdrettslaks avlives, mens villaks settes tilbake i elva. For å sikre en skånsom behandling av laksen deltar minst to personer i landing og prøvetaking, og all håndtering av fisk som settes ut skal foregå med fiskens hode under vann.

Høstfiske bør gjennomføres i alle deler/soner av vassdraget, og fiskeinnsats (dvs. timer fisket per dag) og fangst skal registreres for hver sone det fiskes i, uavhengig av om man får fisk eller ikke. En viktig faktor for et representativt fiske er at man etterstreber å samle inn prøver fra alle områdene i elva til samme tid. Slik vil man unngå å eventuelt fiske på den samme fisken i flere områder dersom laksen er på vandring. Fiskeinnsats og geografisk fordeling av fisket i elva er faktorer som tas hensyn til når kvaliteten på data fra høstfiske vurderes.

For å kunne sammenfatte data om andel oppdrettslaks i fangstene i sportsfiske og høstfiske i et vassdrag, er det laget en formel for å beregne en” årsprosent” som stipulerer den antatte sammenhengen mellom innslaget av rømt oppdrettslaks i disse fiskeriene (Diserud mfl. 2010, se egen beskrivelse i kapittel 2.7).

2.3 - Stamfiske

Hvert år fanges og strykes cirka 2000 laks fra over 50 ulike vassdrag for kultiveringsformål. Denne fisken fanges i hovedtrekk etter sportsfiskesesongen, fra 1. september og fram mot gytetidspunktet. En del av kultiveringen gjennomføres etter pålegg fra forvaltningsmyndighetene som en kompensasjon for produksjonstap ved regulering av vassdrag. Noe er såkalt frivillig kultivering etter lokalt initiativ. All aktivitet som medfører uttak av fisk utenom ordinær fangstsesong, krever tillatelse fra Fylkesmannen. Tillatelse er alltid begrenset til antall par (hunn + hann) som maksimalt kan tas ut og benyttes. Stamfiske har ikke overvåking som formål, men kan benyttes som supplerende informasjon til overvåkingsprogrammet.

Før stamfisksesongen sendes det ut et skriv til aktuelle aktører for å etablere kontakt og for å gi en påminnelse om pålegget om å sende inn skjellprøver fra stamfisken. I tillegg medfølger en instruks som beskriver hvordan innsamlingen skal gjennomføres. Det sendes også ut kontaktinformasjon for bestilling av utstyr til lokalt bruk, skjellkonvolutter, merker, merkeutstyr og fiskesegl. Fisket organiseres lokalt, hvor kultiveringsanlegg eller lokale lag og organisasjoner har en kontaktperson som utveksler informasjon, prøver og prøvesvar med Veterinærinstituttet. Miljødirektoratet har gitt pålegg om at det skal tas skjellprøver av all potensiell stamlaks som fanges under stamfiske, og at disse prøvene skal samles hos Veterinærinstituttet for å skaffe forvaltningen en samlet oversikt over kultiveringsaktiviteten i hele landet. Gjennom overvåkningsprogrammet inkluderes også skjellprøver fra antatt oppdrettslaks som er avlivet ved elvebredden, og det ønskes prøver villaks som settes tilbake i elva om dette kan gjennomføres forsvarlig. Før oppstart i vassdragene tar Veterinærinstituttet direkte kontakt med kontaktperson i hvert vassdrag per telefon/e-post for å oppdatere informasjon til lokalt mannskap og få tilbakemelding på utsendt informasjonsmateriale. Hver fisk registreres med all tilgjengelig informasjon fra skjellkonvolutt og tilleggsinformasjon fra lokale fiskere. Det lagres skjellbilder, analysesvar fra sykdomskontroll og genetiske analyser, og resultater fra en eventuell obduksjon.

2.4 - Drivtelling

Drivtelling (også kalt gytefisktelling) er en kostnadseffektiv metode for å overvåke laksebestander i egnede elver (Dolloff mfl. 1993, Orell mfl. 2011, Mahlum mfl. 2019, Skoglund mfl. 2021). I Norge utføres som regel tellingene av faginstitusjoner eller konsulenter på oppdrag fra forvaltning eller næringsaktører for å undersøke gytebestandene av laks og sjøaure. Siden drivtelling er basert på visuelle observasjoner, vil resultatene på individnivå kunne bli mindre presise enn metoder basert på håndtering og prøvetaking av enkeltfisk. Styrken ved drivtellingene er at de kan gi et estimat på størrelse og sammensetning av gytebestanden basert på gjennomgang av hele eller store deler av elvearealet. Metoden gir derfor mulighet til å bestemme hvordan villaks og rømt oppdrettslaks er romlig fordelt i vassdraget. Slik informasjon er viktig for å forstå hvordan andre typer registreringsmetodikk kan bidra til å over- eller underestimere andelen rømt oppdrettslaks i bestanden. Metodetester tilsier at drivtelling kan gi presise estimater av både bestandsstørrelse av laks (Skoglund mfl. 2021) og innslag av rømt oppdrettslaks (Mahlum mfl. 2019) i vassdrag som er egnet for bruk av denne metoden, forutsatt at registreringene utføres under tilstrekkelige gode forhold og av kvalifisert personell.

Tellingene gjennomføres om høsten, i all hovedsak i løpet av oktober eller november. Én eller flere personer iført dykkerdrakt og snorkel driver ned elven og teller og klassifiserer fisk som de ser. Elvens bredde og siktforholdene under vann er bestemmende for hvor mange parallelle tellere det må være i bredden. Observasjonene blir jevnlig skrevet ned på medbrakt vannfast blokk eller tavle og kartfestet ved bruk av vanntett GPS eller vannfast kart. Anbefalt metodikk ved drivtellinger er beskrevet i "Norsk Standard NS 9456:2015, Visuell registrering av sjøvandrende laksefisk i vassdrag". Basert på ytre kjennetegn og atferd blir den enkelte fisk bestemt til vill laks, rømt oppdrettslaks eller sjøaure. Laksen, både villaks og oppdrettslaks, deles inn i størrelseskategoriene smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3–7 kg) og storlaks (> 7 kg).

2.5 - Lysfiske

Lysfiske er en type gytefisktelling som foregår på kveld/nattestid. I likhet med drivtelling er dette en metode som hovedsakelig brukes for å undersøke gytebestander av laks og sjøørret, og det kreves tillatelse fra miljøforvaltningen for gjennomføring av et slikt fiske. Lysfiske utføres ved at et lag bestående av så mange personer som skal til for å dekke tverrsnittet i elva går systematisk oppover elvestrengen med lyssterke hodelykter og håndholdte lykter og søker etter gytefisk. Observert gytefisk paralyseres ved at lysstrålene konsentreres mot fiskens hode. Fisken fanges deretter i knuteløse håver og overføres til en bærebag hvor fiskens hode hele tiden holdes under vann mens den blir undersøkt og tatt skjellprøver av. Informasjon som art, opphav, kjønn (dersom det er mulig å bestemme) og lengde noteres, og ofte tas det skjellprøver av fisken for opphavskontroll. Eventuell forekomst av oppdrettsfisk registreres basert på ytre kjennetegn som pigmentering og finneutforming, og sikre oppdrettslaks avlives på stedet. Personene som utfører lysfiske må ha erfaring med håndtering av fisk for å sikre skånsom behandling, samt kunnskap om morfologien til laks, sjøørret og oppdrettslaks for å kunne identifisere den fangede fisken.

Metoden fungerer best tett opp imot gyting når fisken har plassert seg på gyteplassene, men bør utføres før gytingen starter, spesielt med tanke på uttak av oppdrettslaks for å hindre at den gyter sammen med villaksen og at gytende fisk ikke forstyrres. Metodens egnethet for registrering av laks er videre avhengig av elvens bredde, dybde (bør være vadbar), siktforhold og strømforhold.

2.6 - Overvåking i fiskefeller

I en rekke vassdrag er det bygget fisketrapper der fisk må passere en eller flere kulper for å komme opp i elven. Slike trapper gir en mulighet til overvåking/telling av både villaks og rømt oppdrettslaks i et fast definert geografisk punkt og med fast metode, og kan suppleres med prøvetaking og måling av fisken. I mange elver blir oppvandrende fisk registrert ved ulike former for automatisk videoovervåking i fisketrapper eller i midlertidige felleinstallasjoner over hele elveprofiler, som del av tidsavgrensete overvåkings- eller forskningsprosjekter (Svenning mfl. 2015, Gjertsen mfl. 2016).  En videre utvikling av video-overvåkningssystemer, og verifisering av presisjonen i gjenkjennelsen av rømt laks under ulike forhold vil kunne bidra til bedret datagrunnlag der forholdene ligger til rette for slik overvåkning.

I Etnevassdraget i Hordaland ble det i 2013 installert en portabel oppvandringsfelle basert på flyterister (Resistance Board Weir-systemet) som er uavhengig av fisketrapp og innsjø (Skaala mfl. 2015). Konseptet har vært i bruk i Nord-Amerika i over 20 år, hvor en rekke feller er i drift. Dette er første gang fangstsystemet er testet i vassdrag utenfor Nord-Amerika, og første gang det er testet på atlantisk laks og sjøaure. Fangstsystemet er operativt fra ca. 1. mai til ut i november, og også her viser kontroller at svært lite fisk kommer opp i vassdraget uten å bli fanget i fella. All identifisert oppdrettslaks blir samtidig tatt ut og avlivet. Følgelig får overvåkingsprogrammet unike data fra både villaks og rømt oppdrettslaks med særdeles høy kvalitet samtidig som den rømte oppdrettslaksen fjernes. Se forøvrig appendiks-rapport 1 i Anon. (2018) hvor fiskefella i Etneelva og registrering av rømt oppdrettslaks beskrives nærmere.

Overvåking av rømt og vill fisk i fiskefeller i faste punkt kan gi mulighet for estimering av absolutt antall rømt og vill fisk, noe som kan gi et godt grunnlag for å analysere årsaker til eventuelle forandringer i mengde rømt fisk over tid (mellomårsvariasjoner). Overvåking som dekker hele elvetverrsnittet, enten ved felle og manuell betjening gjennom hele oppvandringsforløpet eller ved videoovervåkning, vil derfor være interessant og verdifullt for overvåkingsprogrammet. Med dagens teknologi er slike systemer relativt kostbare å drifte særlig i mellomstore og store vassdrag. Testing av presisjonen i identifiseringen av rømt og vill laks ved videoobservasjoner er en viktig kvalitetssikring som bør gjennomføres (Svenning mfl. 2015). Med noe innsats på teknologiutvikling og en kombinasjon av fiskesperrer og videoregistrering ville slike systemer kunne gi viktige datasett til overvåkningsprogrammet.

2.7 - Skjellesing som metode for identifisering av rømt oppdrettslaks

Skjellesing som metode for å bestemme alder og vekst hos laks, ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet (Dahl 1910). Metoden er standardisert internasjonalt gjennom flere arbeidsgrupper for å sikre at metoden blir gjennomført på samme måte av flere aktører (Anon. 1984, Anon. 1991, Anon. 2008, ICES 2013).

Oppdrettslaks har en mer jevn tilgang på mat enn laks som vokser opp i naturen, og dette gjenspeiles også i vekstmønsteret i skjellene. Mens villaks har et vekstmønster i skjellet som gjenspeiler varierende vekstforhold mellom sommer og vinter (Dahl 1910), har oppdrettslaksen en mer jevn vekst (Lund mfl. 1989, Lund & Hansen 1991, Fiske 2005). Villaksen har også en klar overgang fra en relativt langsom vekst i ferskvann til en raskere vekst når den vandrer ut i sjøen, mens hos oppdrettslaksen er ikke denne overgangen like markert siden de vokser relativt raskt også i ferskvann. I tillegg er smolten hos oppdrettslaks større enn smolten hos villaks. Dette vises i skjellene og bidrar til å skille oppdrettslaks og villaks.

Smolt som blir oppdrettet til kultiveringsformål vil også ha en oppdrettsbakgrunn i første del av livet, og er dermed vanskelig å skille fra oppdrettslaks som har rømt som smolt. Når oppdrettslaksen rømmer, forandres også vekstmønsteret i skjellene siden de da mister sin relativt jevne tilgang på føde. Den delen av skjellet som dannes etter at oppdrettslaksen har rømt, vil dermed få et vekstmønster som ligner mer på vekstmønsteret hos villaks. Derfor vil oppdrettslaks som rømmer tidlig i sitt sjøopphold se ut som en villaks i de ytre delene av skjellet, men den innerste delen av skjellet vil være preget av veksten den hadde i oppdrett. Dette forutsetter imidlertid at den rømte oppdrettslaksen er i stand til å tilpasse seg et liv i frihet og klarer å ta til seg naturlig føde. Oppdrettssmolt som rømmer kan ofte takle denne overgangen. Siden dette ikke nødvendigvis gjelder for voksen fisk som rømmer (Olsen og Skilbrei 2010, Skilbrei mfl. 2015a), må det forventes at mønsteret av sjøveksten i skjellene til oppdrettslaks som har rømt som voksne, i mindre grad vil minne om villaks. Ved at det nå ofte benyttes større smolt for utsetting i sjøen enn tidligere, vil det bli lettere å skille oppdrettslaks fra smolt som er satt ut til kultiveringsformål. Analyse av skjellprøver krever en viss erfaring og er til dels relativt tidkrevende manuelt arbeid.

Ikke alle skjell på fisken er anlagt samtidig. Både oppdrettslaks og villaks kan dessuten miste skjell både i ferskvanns- og sjøfasen av ulike årsaker. Det anlegges da nye skjell (erstatningsskjell), og derfor vil ikke alle skjell på fisken ha full informasjonsverdi om alder og vekst. Skjellprøver skal tas på et angitt parti like over sidelinjen, mellom fremkant av fettfinne og bakkant av ryggfinne, som angitt på skjellkonvoluttene (se fig 2.1). Her er sannsynligheten størst for å få skjell som er anlagt tidlig i laksens liv, og som derfor har full informasjonsverdi, og risiko for at skjellene er erstatningsskjell er liten. På levende fisk fjernes 4–8 skjell skånsomt med spiss tang eller butt pinsett. Hos fisk som avlives tas et større antall skjell for å øke sannsynligheten for å få gode skjell med full informasjonsverdi.

Figur 2.1 Eksempel på for og bakside av skjellkonvolutt. Det er en rekke felter for utfylling av informasjon om fisken, og på baksiden er det angitt hvor skjellprøven bør tas.

Det er følgelig flere parametere som vurderes når man benytter skjell for identifisering av rømt oppdrettslaks, herunder smoltlengde, smoltalder, overgangssonene fra ferskvann til sjø og antall år i sjøen. Avkom etter oppdrettslaks som er klekket naturlig i elv, hvor en eller begge foreldre er rømt oppdrettslaks, vil ha et vekstmønster som villaks. De vil derfor normalt ikke kunne identifiseres som oppdrettslaks, selv om det er dokumentert at slike individer kan ha en litt raskere vekst i ferskvannsfasen enn villaks i naturen (Fleming mfl. 2000, McGinnity mfl. 2003, Skaala mfl. 2012). 

2.8 - Bruk av årsprosent for å anslå innslaget av rømt oppdrettslaks

Motivasjonen for å benytte den beregnede størrelsen årsprosent, i stedet for å bruke de registrerte prosentene rømt oppdrettslaks i sportsfisket om sommeren eller i prøvefisket om høsten direkte, er at det er en betydelig variasjon i både reell andel rømt oppdrettslaks i en bestand, og i observert andel i fangstene, gjennom en sesong. Innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket er vanligvis lavere enn i høstfisket, delvis fordi rømt oppdrettslaks søker opp i elvene seinere enn villaksen (Hansen mfl. 1987, Hansen 2006, Thorstad mfl. 2008, Næsje mfl. 2014). Under høstfisket skal ideelt sett all fisk som skal gyte ha ankommet vassdraget, men høstfisket kan blant annet overestimere den virkelige andelen rømt oppdrettslaks i bestanden på grunn av forskjeller i bitevillighet mellom rømt oppdrettslaks og villaks. For å kompensere for disse forventningsskjevhetene i estimert andel rømt oppdrettslaks, utarbeidet Fiske mfl. (2006) et mål (opprinnelig kalt incidence, nå årsprosent) som utnyttet den samlede informasjonen fra både sportsfisket om sommeren og høstfisket. Årsprosenten er kort fortalt gjennomsnittet av de to fangstandelene, etter at de har blitt arcsin-kvadratrot-transformerte. Denne transformasjonen brukes for å normalisere slike data. Ut fra en sammenlikning av alle elver og år med både sommer- og høstprosent, utarbeidet Fiske mfl. (2006) formler for hvordan én av dem var relatert til årsprosent, noe som gjør det mulig å estimere årsprosent selv om bare én av sommer- og høstprøvene er tilgjengelige. Disse formlene har senere blitt rekalibrert etter at vi har fått flere år med observasjoner (Diserud mfl. 2010).

I formlene ovenfor er ”Sommerandel” og ”Høstandel” data fra henholdsvis sportsfiske om sommeren og høstfiske. Ved å bruke estimert årsprosent som mål på innslag av rømt oppdrettslaks i gytebestander av villaks, ønsker man altså å korrigere for at andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene ventes å være for lav i forhold til innsiget av rømt oppdrettslaks i løpet av sesongen, og at andelen rømt oppdrettslaks i høstfangstene ventes å være for høy. En konsekvens av dette er at bestander hvor det ikke ble fanget en eneste rømt oppdrettslaks i sportsfisket, vil få en estimert årsprosent som er større enn null. Dette er det støtte for i datagrunnlaget, hvor det ofte observeres rømt oppdrettslaks om høsten i vassdrag uten rømt oppdrettslaks i sportsfangstene. For mindre fangster vil usikkerheten i estimert andel kunne være stor, slik at det i noen tilfeller vil kunne observeres lavere andeler i høstfangstene enn i sportsfiskefangstene. Når vi beregner årsprosenten tar vi i bruk all tilgjengelig informasjon fra både sommer- og høstfangstene for å redusere usikkerheten i estimatet.

3 - Utfordringer i registering av forekomst rømt oppdrettslaks

Representativiteten av de ulike målemetodene som benyttes for å beregne andelen av rømt laks i vassdrag påvirkes av ulike forhold. Dette kan skyldes begrensninger i metodene som benyttes, reguleringer i fisket, hvor i vassdraget innsatsen settes inn, hvor stor del av vassdraget som er undersøkt og hvor stor innsatsen er i forhold til størrelsen på bestanden av villaks. Ulike metoder samler inn resultater på ulik tid i oppvandringssesongen, og gjør det utfordrende å uttrykke andelen rømt oppdrettslaks i vassdraget som en enhetlig størrelse. Vi vet også at topografiske forhold i vassdraget og rømmingshistorien til den rømte laksen (f.eks. hvor lenge det er siden fisken har rømt) påvirker fordelingen av rømt oppdrettslaks i tid og rom, og fordelingen av fangstinnsatsen i det enkelte vassdrag får også betydning. Hvilke metoder som er best egnet til å beskrive andel rømt oppdrettslaks kan også variere mellom vassdrag.

3.1 - Fordeling av rømt oppdrettslaks i tid og rom

Forskyvning av tidspunkt for oppvandring av rømt oppdrettslaks.

Rømt oppdrettslaks kan vandre opp i vassdragene relativt seint i forhold til villaksen (Næsje mfl. 2015, Aronsen mfl. 2016). Perioden for oppvandring av både villaks og rømt oppdrettslaks i vassdrag kan variere mellom år. Se for eksempel beskrivelse av hvordan dette varierer i Etnevassdraget (Anon. 2018). Der viste resultater av registeringer i oppgangsfellen i vassdraget at oppdrettslaksen kom senere opp i elva i tre av fem år med registreringer. Forskjeller i fordeling mellom oppdrettslaks og villaks i en elv kan i noen grad tilskrives at oppdrettslaksen som vandrer opp i elv har ulike forhistorier. Oppdrettslaks som rømmer tidlig i livet vandrer ut i havet for å finne føde. Den kan i stor grad følge det naturlige vandringsmønsteret til villaksen tilbake til elvene når den blir kjønnsmoden, mens voksen laks som rømmer kan vandre opp i elvene uavhengig av tidspunktet for det naturlige lakseinnsiget (Skilbrei mfl. 2015a). Oppdrettslaks rømmer hele året, men mange rømmingsepisoder har blitt rapportert om høsten (fiskeridir.no), etter at mesteparten av villaksen har vandret opp. Imidlertid skiller oppdrettslaksen seg fra villaks ved at den ikke har noen hjemmeelv som den søker opp i.

Fordeling av rømt oppdrettslaks i vassdrag

Rømt oppdrettslaks har ikke blitt preget av noen elv eller områder innen vassdrag slik villaksen ble som ungfisk. Dette er sannsynligvis en viktig årsak til at rømt oppdrettslaks og villaks fordeler seg ulikt i vassdrag (Moe mfl. 2016). Fordelingen av oppdrettslaks kan tyde på at rømt oppdrettslaks som vandrer opp i elver har lavere motivasjon eller evne til å forsere stryk og fosser, og andre utfordringer som fisketrapper. I elver med store fosser nær sjøen, som for eksempel Suldalslågen i Rogaland, er det et gjentagende mønster fra år til år at det er mye oppdrettslaks i nederste sone og relativt få lenger oppe i elven (Urdal 2014a). Den rømte oppdrettslaksen når derimot i langt større grad lengre opp i elva i vassdrag som Eidselva i Nordfjord og Namsen i nord i Trøndelag, hvor vandringshindrene er høyere opp i vassdraget (Skilbrei mfl. 2011, Næsje mfl. 2014, 2015, Urdal 2014b). Store høler og mengden vann i vassdraget vil også påvirke fordelingen av fisken. Av disse grunnene kan topografien i vassdraget få betydning for fordelingen av rømt oppdrettslaks i forhold til villaks.

Innslag av umoden rømt oppdrettslaks

Rømt oppdrettslaks kan gå opp i elven selv om de ikke er kjønnsmodne (Madhun mfl. 2015, Glover mfl. 2016). I data som samles inn i overvåkingsprogrammet har vi begrensede muligheter for å skille mellom umodne og kjønnsmodne rømte oppdrettslaks, men se appendiks-rapport 1 i rapporten fra 2018 (Anon. 2018), der data for modning hos rømt oppdrettslaks i flere vassdrag ble presentert. Analyser av fettsyrefordeling i den rømte oppdrettslaksen viste at ca. 80 % var relativt nyrømt fisk.

I registreringer av fangst av rømt oppdrettslaks i sportsfisket ser vi at mange fiskere ikke fører opp alle relevante opplysninger på skjellkonvolutten, og slik informasjon kan være beheftet med stor usikkerhet, spesielt tidlig i fiskesesongen når gonadene er lite utviklet, og det ikke er store morfologiske forskjeller på kjønnene. Heller ikke alle fiskere har erfaring med å bestemme utviklingsstadium for gonader. Utviklingshastigheten fram mot modne gonader varierer mellom individer, og tidlig i sesongen kan gonadene være lite utviklet selv hos laks som kommer til å gyte samme høst.

Erfaringene fra drivtellinger har vist at innslaget av umoden rømt oppdrettslaks kan øke i nærområdet i tiden etter større rømminger, spesielt i elveoser og i lett tilgjengelige elver. I elver med store fosser og strykpartier er det mindre sannsynlig at umodne rømt oppdrettslaks når oppstrøms disse områdene. Rømminger om sommeren og høsten kan gi store fangster av nyrømt, antatt umodne, oppdrettslaks i sportsfiske eller høstfisket i enkelte vassdrag, men mange av disse forlater vassdraget utover i sesongen. Under andre forhold kan vi derimot se at andelen kjønnsmoden rømt oppdrettslaks øker i siste halvdel av sportsfiskesesongen når oppvandringen av villaks avtar og oppvandringen av oppdrettslaks øker (Næsje mfl. 2015). I høstfiskeundersøkelsene skal all avlivet oppdrettslaks undersøkes for kjønn og grad av kjønnsmodning. Fordi både innslaget av rømt oppdrettslaks og hvordan den fordeler seg romlig i forhold til villfisken kan endre seg gjennom sesongen som beskrevet ovenfor, så kan det være tid- og ressurskrevende å gjennomføre en optimal datainnsamling. For å få et godt vurderingsgrunnlag, er derfor data fra elvene som overvåkes blitt gruppert i henhold til fiskeområde i elven, ved at elven er gruppert i henhold til fiskeområde (sone) i elven (Del 2 – Vassdragsvise rapporter). Dette gir et bedre grunnlag for å sammenligne resultatene fra de ulike metodene (sportsfiske, høstfiske, stamfiske, drivtelling og andre).

3.2 - Representativ prøvetaking

For representativiteten av prøvetakingen er det viktig hvor stor andel av bestanden det er som er undersøkt, og om villaks og rømt oppdrettslaks har lik sannsynlighet for å bli representert og identifisert i prøvene.

Ulik fordeling av rømt oppdrettslaks og villaks i vassdraget og fiskeinnsats kan føre til ulik fangstsannsynlighet av oppdrettslaks og villaks i ulike deler av elven. Dette løses i dag ved at det i størst mulig grad tas prøver av fisk fra alle deler av elva til samme tid og at fiskeområdet og fiskeinnsatsen registreres best mulig. Eventuelle forskjeller og variasjon i fangst per innsats og bitevillighet kan påvirke andelen oppdrettslaks i skjellprøvene i høstfisket, og muligens også i sportsfisket. Det har vært mest fokusert på dette i forbindelse med høstfisket, og det har blitt antydet at rømt oppdrettslaks er mer bitevillig enn villaks (Næsje mfl. 2013, Svenning mfl. 2015), i hvert fall fram mot villaksens gytetid. Studier av fangst per innsatsenhet i Namsen kan tyde på at disse relasjonene kan endre seg i løpet av høsten. Mens bitevilligheten til villaksen kan øke i tiden rett før gyting, så synes biteviljen til rømt oppdrettslaks å være mer stabil gjennom hele høstfisket (Næsje mfl. 2013, 2014).

Gjenutsetting av villaks kan bidra til å påvirke estimater av andelen rømt oppdrettslaks i vassdraget. Dersom det ikke blir tatt skjellprøver av den utsatte villaksen, men av den avlivete oppdrettslaksen, vil andelen oppdrettslaks øke i skjellprøvene fra sportsfiske. Det kan være ”fang og slipp fiske” eller andre begrensinger i fisket, for eksempel dagkvoter på antall villaks eller påbud om utsetting av hunnlaks, som gjør at villfisk settes ut. I 2017 så vi nærmere på hva gjenutsetting kan bety for estimatene av rømt oppdrettslaks i sportsfisket (Anon 2017b). Analysene viste at selv om slik utsetting kan påvirke estimatene, er det vanskelig å kvantifisere denne effekten fordi både kunnskap om identifisering av rømt laks, fiskeregler og adferd hos fiskere (i forhold til hvilken fisk som gjenutsettes) varierer mye mellom vassdrag.

Ved drivtelling i elver som egner seg for dette, kan store deler av bestanden av voksen fisk klassifiseres, noe som vil sikre god representativitet ved drivtelling, og metoden er også mindre følsom for usikkerhet knyttet til representativitet som kan forekomme ved metoder hvor en tar prøver fra et mindre utvalg av bestanden (Skoglund mfl. 2021). Representativiteten kan imidlertid reduseres dersom drivtellingene kun utføres på delstrekninger i vassdraget eller under sub-optimale forhold. I tillegg er representativiteten i datamaterialet fra drivtellingene avhengig av presisjon med hensyn på å identifisere oppdrettslaks ut ifra ytre kjennetegn og drivtellernes erfaring. Hos enkelte oppdrettslaks er de ytre kjennetegnene mindre utpregete, og de kan dermed være vanskeligere å skille fra villaks. Det kan være stor individuell variasjon på hvor utpregete de morfologiske kjennetegnene er, noe som antas å variere både med produksjonsforholdene i anleggene før rømming og rømmingshistorikk. Videre kan enkelte tidlig rømte oppdrettslaks ha en atferd som er vanskelig å skille fra villaks, selv om dyktige drivtellere ofte er i stand til å identifisere også tidlig rømt oppdrettslaks ut fra adferd. I tillegg vil en ikke alltid kunne observere hver enkelt fisk godt nok til å identifisere dem riktig, noe som resulterer i at rømt oppdrettslaks i noen tilfeller kan bli feilbestemt som villaks. Erfaringsmessig er det sjelden at villaks feilbestemmes som oppdrettslaks. Noe som innebærer at andelen rømt oppdrettslaks kan bli underestimert ved drivtellinger, men sjeldent overestimert.

3.3 - Metodetest av drivtellinger

For å kartlegge presisjonen med hensyn til identifikasjon av rømt oppdrettslaks i drivtellinger ble det høsten 2016, 2017 og 2018 utført metodetester i ulike Vestlandsvassdrag. Testene ble utført ved at en på utvalgte lokaliteter utførte drivtelling etter standard metode. Deretter ble fisken på den aktuelle lokaliteten forsøkt fanget med not og/eller garn, målt og prøvetatt. Metodetestene ble i de fleste tilfellene utført i forbindelse med at det skulle utføres drivtelling, stamfiske og/eller uttak av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Lokalitetene ble valgt ut ifra at de var kjente gyte- og eller oppholdsplasser for gytefisk der det erfaringsmessig forekommer oppdrettslaks, samt at det var muligheter til å fange fisk effektivt med not og/eller garn på lokalitetene. Drivtellingene og innfangning av fisk ble utført av NORCE LFI (tidligere Uni Research Miljø), mens Havforskningsinstituttet organiserte prøvetaking og skjellanalyser.

Totalt sett var det godt samsvar både mellom det totale observerte antallet laks og innslag av rømt oppdrettslaks i drivtellinger og etterfølgende fangst i not og garn i 2016-2018. Noe mindre avvik kan forekomme ettersom det ikke alltid har vært mulig å fange all fisk på lokalitetene, slik at antallet observert i drivtellinger ofte er noe høyere enn det som har blitt fanget. I tillegg var enkelte av lokalitetene noe utfordrende med hensyn til å gjøre gode drivtellinger på grunn av siktforhold eller store fiskemengder. En mer utførlig presentasjon av studiet og resultatene er gitt i tidligere rapporter (Anon 2019) og i en egen vitenskapelig publikasjon (Mahlum mfl. 2019).

4 - Vurdering av innslaget av rømt oppdrettslaks

4.1 - Vurdering av datakvalitet og datamengde

I vurderingen av innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene benyttes alle tilgjengelige datakilder for det aktuelle vassdraget. Der det er flere datakilder tilgjengelig, er det ofte mulig å beskrive forekomsten av rømt oppdrettslaks mer presist enn hvis det bare er én eller to. Men kvaliteten på datakildene er også avgjørende for hvor egnet de er til å beskrive tilstanden i vassdraget. Data som inngår i vurderingen av vassdragene i denne rapporten blir kvalitetsvurdert av den ansvarlige overvåkingsinstitusjonen, lagret i et standardisert format, og lastet opp på prosjektets dataområde. De blir deretter overført til en database utviklet for overvåkingsprogrammet av Norsk Marint Datasenter. For hvert datasett og hver metode i et vassdrag vurderes kvaliteten separat, og en samlet vurdering av kvalitet på tilgjengelige datasett er et viktig element i vurderingen av tilstanden til vassdraget.

I hver elv blir kvaliteten på data fra sportsfiske, høstfiske, stamfiske og drivtellinger vurdert etter et forhåndsdefinert sett med kriterier. Dataene blir vurdert i henhold til hvert kriterium på en skala fra 1 til 4 der 1=svært god, 2=god, 3=moderat og 4=dårlig, før det blir gitt en samlet vurdering på samme skala. Datasett med kvalitet 4 blir ikke brukt i vurderingen av innslaget av rømt oppdrettslaks. Vi har valgt å ta med alle vassdrag med data i de fylkesvise vassdragsrapportene, selv om det for enkelte av vassdragene ikke foreligger data med en slik kvalitet at innslaget av rømt oppdrettslaks kan vurderes.

Kriterier som blir brukt i vurdering av data fra sportsfisket er: hvor stor andel av fangsten i elven det er tatt skjellprøve av, varighet av fisket, antall prøver, hvor stor andel av fangsten i elven som gjenutsettes uten at det tas skjellprøve, begrensninger i fisket (for eksempel døgnkvoter, fredning av villaks) og andre forhold som kan påvirke representativiteten av prøvene.

I vurderingen av data fra høstfisket blir det lagt vekt på hvor mye høstfiskeprøven utgjorde av totalfangsten i elven, fiskeinnsats (hvis registrert), antall prøver og hvordan fangsten i høstfisket var fordelt i forhold til tidspunkt og lokalitet. Disse kriteriene er sammenfallende for vurderingen av stamfiske, og her vurderer man i tillegg om det har blitt foretatt uttak av rømt oppdrettslaks eller gjenutsetting av villaks man ikke ønsket å bruke som stamfisk, uten at det var tatt prøve av fisken.

Drivtellingene blir vurdert ut ifra sikt og observasjonsforhold, utfordringer med å identifisere oppdrettslaks som følge av store vannvolum (dype høler/loner) eller store fisketettheter, dekningsgrad (i bredde og i ulike elvestrekninger) i forhold til andel av totalbestanden som undersøkes, samt utførelse i forhold til gytetidspunkt.

Samlet vurdering av hver metode er gitt i tabell 8.1 og i Del 2 – Vassdragsvise rapporter der også begrunnelsene for vurderingene for hver elv er vist.

4.2 - Statistisk usikkerhet

Det er mange kilder til usikkerhet i denne type feltdata, både med hensyn til klassifiseringen til enten villaks, utsatt laks eller rømt oppdrettslaks, og om prøvene som er samlet inn er et representativt utvalg av fisken i vassdraget (som omtalt i kapittel 3 og diskutert i Løland mfl. 2016). Prosjektgruppen vurderer det slik at de metodiske og praktiske problemstillingene kan medføre forventningsskjevhet og usikkerhet i estimatene for innslaget av rømt oppdrettslaks. Ved utregning av et estimat for prosentvis andel oppdrettslaks i elven, kommer det i tillegg en statistisk usikkerhet på anslaget som avhenger av prøvestørrelsen og innslaget av rømt oppdrettslaks. Kunne vi observere alle laks i en elv, ville den sistnevnte statistiske usikkerheten forsvinne. I tillegg kommer det usikkerhet i de empiriske formlene som brukes til å konvertere observert andel rømt oppdrettslaks i fangster til årsprosent.

Kun den statistiske usikkerheten lar seg kvantifisere med dagens datagrunnlag. Den indikerer hvor presise estimatene er, i den forstand at hvis vi kunne gå tilbake i tid og gjenta prøvetakingen i en elv flere ganger, hvor nær estimatene ville ligge hverandre (engelsk precision). Den statistiske usikkerheten forteller ingenting om hvor nøyaktige estimatene er, dvs. hvor nær «sannheten» estimatene i gjennomsnitt faller (engelsk accuracy). Systematiske feil (engelsk bias) gjør at estimatene kan være unøyaktige, selv om de fremstår som presise.

Innen en enkelt elv kan de systematiske feilene være ganske like fra år til år, dvs. systematisk over- eller underestimere andelen rømt oppdrettslaks, gitt at type prøvetakning er den samme. Dette betyr at estimatene for andel rømt oppdrettslaks kan være egnet til å avsløre trender over tid, selv om de systematiske feilene ikke gir et presist uttrykk for den reelle andelen rømt oppdrettslaks i et enkeltår.

Det er også verdt å understreke at ingen observasjonsmetode direkte måler det som vil være mest relevant for forvaltning: andel rømt oppdrettslaks i gytebestanden. Andelen rømt oppdrettslaks observert under drivtellinger kommer nærmest andelen i gytebestanden. Andre metoder, spesielt sportsfiske, måler andelen tidligere i sesongen når bestanden kan ha en annen sammensetning, for eksempel på grunn av forskjeller i innvandringsperioder for villaks og rømt oppdrettslaks, og aktivt uttak av rømt oppdrettslaks i noen av fangstmetodene

Vi illustrerer den statistiske usikkerheten ved å beregne 95 % konfidensintervall for estimert årsprosent. Konfidensintervaller indikerer hvor presist beregnet punktestimatet er, dvs. korte intervaller indikerer mer presise estimater enn lange intervaller. For å forstå hva som ligger i begrepet konfidensintervall, kan vi gjøre følgende tankeeksperiment: Hvis vi kan gjenta prøvetakingen mange ganger, og estimerer et 95 % konfidensintervall for hver prøve, regner vi med at prosentandelen av intervallene som inneholder den sanne parameterverdien (årsprosenten) vil være nær 95 %. Det er mest sannsynlig at punktestimatet ligger nære den sanne parameterverdien, og mindre sannsynlig at differansen mellom punktestimat og parameterverdi blir stor. Vi har estimert konfidensintervaller til observert andel rømt oppdrettslaks og beregnet årsprosent med Wilsons metode slik den er implementert i R-funksjonen «prop.test», uten kontinuitetskorreksjon. Når vi kun har én datakilde (sportsfiske, høstfiske eller drivtelling), kan Wilsons metode brukes direkte. Som neste steg (for årsprosent) er konfidensintervaller korrigert på samme måte som punktestimatet for andel rømt fisk, med empirisk formel vist i kapittel 2.7 (se også Diserud mfl. 2010).

Når vi har to datakilder blir estimering av konfidensintervaller mer komplisert. Estimering av årsprosent gir samme vekt for begge datakilder, uansett prøvestørrelse, og er beregnet som gjennomsnitt av arcsin-kvadratrot-transformert andel rømt fisk i sommer og høst (omtalt i kap. 2.7, se også Diserud mfl. 2010). Konfidensintervaller er derfor estimert med en metode som også gir samme vekt for begge datakilder med følgende fremgangsmåte: 1) vi beregner konfidensintervaller med Wilsons metode for hver datakilde separat, 2) bruker arcsin-kvadratrot-transformering for å komme på samme skala hvor gjennomsnitt er beregnet, 3) beregner totalusikkerhet for transformerte verdier (med antakelse at usikkerhet i estimater kan tolkes som uavhengige av hverandre og normalfordelte), og 4) transformerer konfidensintervaller tilbake til normal skala. Metoden er logisk konsistent med estimering av årsprosent hvor to datakilder får samme vekt, men det kan likevel diskuteres om dette er ønskelig (som diskutert i Løland mfl. 2016). Man kunne tenke at estimering av konfidensintervaller skal gi mer vekt til den mer sikre datakilden, men da måtte man også diskutere om man i estimering av selve årsprosenten bør gjøre det samme. Inntil videre har vi valgt å bruke en metode som bygger direkte på den eksisterende metodikken for å beregne årsprosent. Likevel må dagens løsning for estimering av konfidensintervaller sees som den pragmatiske heller enn den eneste «riktige» løsningen; det finnes ingen standardmetoder for situasjoner som her.

Figur 4.1 viser usikkerheten i beregnet årsprosent for de elvene i overvåkingsprogrammet som årsprosenten kan regnes ut for. Konfidensintervaller, som viser den statistiske usikkerheten rundt punktestimatene, er i mange tilfeller utstrakte på grunn av lav utvalgsstørrelse. Usikkerheten rundt estimatene er generelt så stor at mange observasjoner ikke kan plasseres under eller over 10 % med stor grad av sikkerhet. Det må imidlertid presiseres at i totalvurderingen av om en elv ligger over eller under 10 % hver elv tas det også hensyn til annen informasjon fra vassdragene som antas å kunne ha påvirket de målte innslagene, som for eksempel representativiteten til prøvene og uttaksfiske. I mange av elvene med årsprosent er det i tillegg data fra drivtellinger som har stor betydning for vurderingene.

Tilsvarende beregninger er gjort for sportsfiske (figur 4.2), høstfiske (figur 4.3) og drivtellinger (figur 4.4). Vær imidlertid oppmerksom på at konfidensintervallet er beregnet ut fra en situasjon der det tas en tilfeldig prøve fra en betydelig større bestand. Dette usikkerhetsanslaget må antas å være for stort dersom en høy andel av all fisken i elven er blitt registrert. Denne andelen er ikke kjent, men vi antar at den vil kun være relativt høy for drivtelling som gjennomføres under gode forhold. I figur 4.4 har vi derfor også vist hvordan konfidensintervallet endrer seg når det antas at 85 % av bestanden har blitt drivtelt.

Figur 4.1. Beregnet årsprosent med 95 % konfidensintervall for elvene med sportsfiske- og/eller høstfiskedata i overvåkingsprogrammet. Data for 134 elver hvor prøvestørrelsen for sportsfiske eller høstfiske er 20 individer eller mer. Stiplete linjer viser 4 % og 10 % som er grensene for lav, moderat og høy risiko for genetisk påvirkning som foreslått av Risikovurdering norsk fiskeoppdrett (Taranger mfl. 2014) og blitt vektlagt i Forskrift om fellesansvar for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk (www.regjeringen.no). Se tekst for forklaring for utregning av konfidensintervall.

.

Figur 4.2. Innslag av rømt oppdrettslaks i sportsfisket med beregnet 95 % konfidensintervall. Data for 119 elver hvor prøvestørrelsen er 20 individer eller mer.

 

Figur 4.3. Innslag av rømt oppdrettslaks i høstfisket med beregnet 95 % konfidensintervall (inkluderer godkjente stamfiskdata). Data for 51 elver hvor prøvestørrelsen er 20 individer eller mer.

 

Figur 4.4. Innslag av rømt oppdrettslaks i drivtellinger med beregnet 95 % konfidensintervall. Konfidensintervallet er først beregnet ut fra en situasjon der det tas en tilfeldig prøve fra en betydelig større bestand, og så etter at det er antatt at 85 % av bestanden er blitt drivtelt. Data for 121 elver hvor prøvestørrelsen er 20 individer eller mer.

 

4.3 - Klassifisering av elvene basert på innslag av rømt oppdrettslaks

Klassifiseringene av elvene i forhold til innslag av rømt oppdrettslaks som er gjort i denne rapporten bygger på en samlet vurdering av alle datakildene for de respektive elvene. For hver elv har dataomfang og datakvalitet blitt vurdert. Hvilket datagrunnlag som har vært tilgjengelig for hvert enkelt vassdrag er angitt i Del 2 – Vassdragsvise rapporter og er gitt i oversiktsform i tabell 8.1. Resultatet fra én enkelt metode har blitt tillagt størst vekt i de tilfellene der kvaliteten på den utmerker seg i forhold til data fra andre metoder benyttet i elven. Årsprosenten kunne regnes ut i 134 av vassdragene. Totalt sett er det utført drivtellinger i 121 vassdrag (med kvalitet bedre enn 4). I en del av vassdragene den samlede vurderingen av innslaget av rømt oppdrettslaks gjort utelukkende på bakgrunn av drivtellinger. I mange vassdrag foreligger det data fra både drivtelling, og sportsfiske og/eller høstfiske. I noen vassdrag er beregninger av innslaget rømt oppdrettslaks i stor grad basert på andre overvåkingsmetoder, for eksempel en fiskefelle slik som i Etneelva i Hordaland.

På grunn av utfordringene ved å klassifisere hver elv i <4, 4–10 og >10 %-kategoriene (se kapittel 4.2 og figur 4.1), har prosjektgruppen i de siste årene brukt en forenklet klassifiseringen av elvene i følgende tre kategorier i henhold til innslaget av rømt oppdrettslaks:

  • Lavt til moderat innslag: Innslag av rømt oppdrettslaks i vassdraget vurderes til å være under 10 %.

  • Middels innslag: Det er ikke grunnlag for å konkludere om innslag av rømt oppdrettslaks er under eller over 10 %.

  • Høyt innslag: Innslag av rømt oppdrettslaks i vassdraget vurderes til å være over 10 %.

Til forskjell fra rapportene for perioden 2014-2018 har prosjektgruppen i de senere år, etter ønske fra oppdragsgivere, prøvd å klassifisere hver elv i <4, 4–10 og >10 %-kategoriene, tilsvarende systemet foreslått av Taranger mfl. (2014). Klassifiseringen følger ikke årsprosent slavisk, men er basert på en samlet vurdering av alle datakildene:

  • Lavt innslag: Prosjektgruppens beste estimat for innslag av rømt oppdrettslaks er under 4 %.

  • Moderat innslag: Prosjektgruppens beste estimat for innslag av rømt oppdrettslaks er mellom 4 % og 10 %.

  • Høyt innslag: Prosjektgruppens beste estimat for innslag av rømt oppdrettslaks er over 10 %.

I en cirka halvparten av vurderingene er det relativt klart om elven enten bør plasseres i gruppene som har under 4 % eller over 10 % innslag av rømt oppdrettslaks. Men spesielt for elvene hvor vårt beste estimat ligger mellom 4 % og 10 % er usikkerheten knyttet til klassifisering høy. De ulike metodene gir vanligvis resultater som samsvarer godt (tabell 8.1, Del 2 – Vassdragsvise rapporter), men er ikke identiske — grupperingen kan i noen tilfeller endre hvis man valgte å vektlegge forskjellige datakilder på andre måter.

Det er viktig å merke seg at denne måten å klassifisere elvene på ikke er identisk med systemet foreslått av Taranger mfl. (2014) siden klassifiseringen i denne rapporten bygger på flere datakilder og ekspertvurderinger. Den er ikke ment som eneste grunnlag for tiltak basert på Forskrift om fellesansvar for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk (www.regjeringen.no). I tillegg vil tallmateriale og detaljer omkring observasjonene i det enkelte vassdrag være et nyttig datagrunnlag for vurdering av tilstand.

5 - Rømt oppdrettslaks i vassdrag 2020

5.1 - Rømmingsituasjonen i 2020

I 2020 ble det rapportert inn et relativt lavt antall rømt oppdrettslaks fra akvakulturanlegg langs kysten, sammenlignet med tidligere år. Foreløpige tall fra Fiskeridirektoratet per mai 2021 viser at det ble rapportert at 43.364 oppdrettslaks rømte i 2020 (www.fiskeridir.no). Disse rømmingstallene stammer fra 50 ulike rømmingshendelser. Dette er en betydelig reduksjon fra året før da det ble rapportert at 289.663 oppdrettslaks rømte, noe som er det høyeste antallet rapportert siden det nåværende overvåkningsprogrammet ble etablert. Antallet oppdrettslaks rapportert rømt siden 1998 er vist i figur 1.1 i kapittel 1.

5.2 - Resultater fra overvåkningsprogrammet

I hovedresultatene fra overvåkingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene i 2020 rapporteres innslag av rømt oppdrettslaks med tilfredsstillende datakvalitet i 218 elver. Fylkesvise kart med elvenavn og hvilke metoder som er brukt i hver elv, samt komplette oversikter over vurderingene for hver av de 218 elvene, er gitt i del 2 – Vassdragsvise rapporter. Der vises i tillegg data fra 42 elver hvor datagrunnlaget er vurdert som for begrenset til å klassifisere innslaget av rømt laks.

De uveide gjennomsnittene av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket i 2020 var henholdsvis 1,6 og 3,4 %. Begge disse prosentandelene er de laveste i tidsserien siden programmet ble etablert i sin nåværende form i 2014. I 2019 lå estimatene noe høyere, med 2,5 % og 6,0 % for henholdsvis sportsfisket og høstfisket. Antall elver, og hvilke elver som er inkludert, varierer imidlertid noe fra år til år, slik at gjennomsnittsverdier fra forskjellige år ikke uten videre kan sammenlignes direkte.

Gjennomsnittlig årsprosent var 3,2 % i de 134 vassdragene der den kunne beregnes fra sports- og høstfisket. I tillegg gir elver med drivtelling gode data for vurdering av innslaget. Når drivtellinger ble inkludert, økte antall vurderte vassdrag til 218. I vassdrag med drivtellinger var gjennomsnittlig innslag rømt oppdrettslaks 2,0 %, også den laveste prosentandelen i tidsserien. Av de totalt 218 elvene ble 178 elver vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (<4 %), i 13 vassdrag ble innslaget vurdert som høyt (>10 %), og i de resterende 27 ble innslaget vurdert til å være mellom 4 % og 10 %.

Vi ser at 82 % av de undersøkte vassdragene vurderes til å ha lavt innslag i 2020, en økning fra 73 % i 2019. Andelen vassdrag vurdert til å ha middels innslag i 2020 var 12 %, mens den var 18 % i 2019. Andelen vassdrag med høyt innslag var 6 %, ned fra 10 % i 2019. Andelen vassdrag med høyt innslag har generelt vært synkende de siste årene. I programmets første år, 2014, ble 21 % av de 140 vassdragene vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks.

Hvordan klassifiseringen av vassdragene har utviklet seg siden 2014 er vist i figur 5.1, mens langtidstrender er vist i figur 5.4.

Figur 5. 21 Andel av vassdragene som er klassifisert til å ha lavt, middels eller høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Merk at klassifiseringen før 2018 var noe annerledes enn klassifiseringen som benyttes i de tre siste årene. Før 2018 ble vassdragene vurdert i disse tre klassene: klart over 10% innslag, klart under 10% innslag og usikkert om innslaget var over eller under 10 %. Se forøvrig Anon 2020 for nærmere forklaring.

Det varierer mellom regioner hvilke innsamlingsmetoder som er benyttet i vassdragene. I de sørligste fylkene øst for Rogaland er resultatene utelukkende basert på innsamlete skjellprøver fra sports-, høst- og stamfiske, mens drivtellinger bidrar mye til dataomfanget i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, og i Nord-Norge. I tabell 5.1 er resultater fra ulike undersøkelser vist fylkesvis, mens tabell 5.2 viser resultatene fordelt på produksjonsområdene for akvakultur. Den regionale inndelingen i produksjonsområder er blant annet basert på forventninger om geografisk skala for spredning av lakseluslarver. Rømt oppdrettslaks har et større spredningspotensiale og kan spre seg til flere produksjonsområder fra en gitt rømmingslokalitet. Vi tar likevel med en regional oversikt basert på produksjonsområder fordi dette er relevante grunnlagsdata for Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett, hvor vurderingene av ulike påvirkningsfaktorer er knyttet til inndelingen i produksjonsområder.

Figur 5.2. Estimert andel rømt laks i sportsfiske, høstundersøkelser og drivtellinger i perioden 2014-2020.

 

Fylke Sportsfiske Høstfiske Høstfiske2 Stamfiske Annet fiske Årsprosent Drivtelling Lavt innslag Middelsinnslag Høyt innslag
Viken 0,4 (2) - 0,3 (4) 0,3 (4) 0,0 (1) 0,6 (5) - 5 0 0
Vestfold og Telemark 1,5 (2) 0,0 (1) 0,0 (2) 0,0 (2) - 0,4 (2) - 2 0 0
Agder 0,0 (4) 0,0 (3) 0,0 (3) - - 0,6 (5) 1,3 (1) 5 0 1
Rogaland 1,8 (17) 4,0 (5) 3,3 (6) 0,0 (1) - 3,4 (17) 0,2 (12) 22 0 1
Vestland 2,4 (23) 4,5 (5) 5,9 (11) 5,6 (9) 0,3 (2) 4,3 (27) 0,5 (40) 37 6 5
Møre og Romsdal 1,2 (18) 2,5 (4) 1,6 (9) 0,0 (11) 0,0 (2) 2,5 (23) 0,1 (18) 30 4 0
Trøndelag 1,5 (20) 8,9 (8) 7,9 (9) 0,0 (1) 36,0 (2) 4,0 (21) 4,5 (3) 16 5 1
Nordland 3,3 (12) 0,0 (1) 0,0 (1) - 1,5 (2) 5,9 (12) 4,8 (29) 27 4 4
Troms og Finnmark 0,2 (21) 0,5 (6) 0,5 (6) - - 1,5 (22) 2,7 (31) 34 8 1
Totalt antall 122 34 54 29 11 134 137 178 27 13
Gjennomsnitt 1,6 3,8 3,4 1,8 7,5 3,2 2,0      
Median 0,0 0,0 0,0 0,0 0,34 1,34 0,0      
Tabell 5. 1 Fylkesvise gjennomsnittlige innslag (%) av rømt oppdrettslaks i data fra sportsfiske, høstfiske, stamfiske og drivtellinger, samt beregnet årsprosent i elvene som er vurdert for innslag av rømt oppdrettslaks. ”Høstfiske 2” er høstfiskedata supplert med stamfiskedata av god kvalitet. «Annet fiske» inkluderer blant annet fiskefelle, fiske i forbindelse med rotenonbehandling etc. Antall elver i hver datakilde gitt i parentes. Antall elver i kategoriene ”Lavt”, ”Middels” og ”Høyt” innslag av rømt oppdrettslaks er også vist.
Produksjons-område Sportsfiske % Høstfiske % Høstfiske 2 % Stamfiske % Annet fiske % Årsprosent % Drivtelling % Lavt innslag <4% Middels innslag >4<10% Høyt innslag >10%
1 1,7 (14) 0,0 (6) 0,1 (11) 0,2 (6) 0,0 (1) 1,9 (18) 1,3 (1) 17 0 2
2 0,9 (11) 6,7 (3) 6,7 (3) 0,0 (1) - 2,6 (11) 0,2 (12) 17 0 0
3 9,7 (3) - 18,3 (2) 18,3 (2) 0,7 (1) 8,3 (5) 0,4 (17) 10 3 3
4 2,26 (20) 4,5 (5) 3,2 (9) 1,9 (7) - 3,4 (22) 0,6 (23) 27 3 2
5 1,2 (16) 3,0 (3) 1,9 (7) 0,0 (9) - 2,7 (20) 0,1 (17) 25 4 0
6 0,9 (16) 11,2 (6) 8,4 (8) 0,0 (3) 0,0 (3) 3,1 (18) 0,8 (1) 16 4 0
7 2,5 (7) 1,7 (3) 1,7 (3) - 62,0 (1) 4,6 (7) 17,8 (7) 7 1 3
8 3,3 (7) - - - 2,0 (1) 6,9 (7) 0,8 (14) 13 1 1
9 5,6 (3) 0 (1) 0 (1) - 0,9 (1) 6,5 (3) 1,6 (10) 10 3 1
10 0,5 (7) - - - - 2,2 (7) 3,5 (9) 10 5 0
11 0,0 (5) 1,4 (2) 1,4 (2) - - 0,9 (5) 4,2 (9) 8 2 1
12 0,3 (5) 0,0 (2) 0,0 (2) - - 1,5 (5) 1,6 (9) 10 1 0
13 0,0 (2) 0,0 (2) 0,0 (2) - - 0,9 (6) 0,2 (5) 8 0 0
Tabell 5.2 Gjennomsnittlig innslag (%) av rømt oppdrettslaks i hvert av produksjonsområdene for akvakultur i data fra sportsfiske, høstfiske, stamfiske, drivtelling samt beregnet årsprosent i elvene som er vurdert for innslag av rømt oppdrettslaks.
Figur 5.3. Kartet viser lokalisering av elvene der innslaget av rømt oppdrettslaks er vurdert til å være lavt (< 4 %, grønne sirkler), middels (4 – 10 %, gule sirkler), eller høyt (>10 %, røde sirkler). Se kapittel 4.3 for nærmere forklaring av kategoriene.

I nesten alle de vurderte vassdragene med utløp langs Skagerrakkysten og i Rogaland ble det funnet lave innslag av rømt oppdrettslaks (figur 5.2). I enkelte tidligere år (f.eks. 2014 og 2015) har det vært observert høye andeler rømt oppdrettslaks i enkelte vassdrag på Østlandet, men innslaget har vært lavt i denne regionen de siste årene. Overvåkingsprogrammet ble fra 2015 styrket med flere elver på Sørlandet, og mer omfattende datasett fra denne regionen de siste årene har bekreftet tidligere observasjoner av lave innslag av rømt oppdrettslaks her. I 2020 ble det registrert høye innslag i to elver på Sørvestlandet (i Agder og Rogaland) (se fig. 5.2), noe som sannsynligvis har sammenheng med en kjent rømmingsepisode. Situasjonen endrer seg imidlertid når man kommer til Vestland fylke, der er 37 av 48 vurderte vassdrag klassifisert til å ha mindre enn 4 % innslag av rømt oppdrettslaks, fire av vassdragene er klassifisert til å ha middels innslag, mens 5 elver har høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Tre av de fem elvene med høyt innslag (Oselva, Tysseelva og Opo) ligger i Hardangerfjordregionen som også i de foregående årene har hatt høye nivåer sammenlignet med landet sett under ett. To elver i tidligere Sogn og Fjordane fylke (Frøysetelva og Gaula i Sunnfjord) ble også vurdert til å ha høye innslag i 2020. I Møre og Romsdal er det i hovedsak vassdrag med lavt og moderat innslag. I Trøndelag ble innslaget vurdert til å være lavt i de fleste vassdragene, men som i tidligere år var det høyt innslag i Salvassdraget. Se forøvrig nærmere omtale av dette vassdraget og undersøkelsene som gjøres der i del 2 – vassdragsvise rapporter. I Nordland ble fire vassdrag vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks (Bogelva, Storelva (Tosbotn), Fustavassdraget, og Hopvassdraget i Steigen). I Troms og Finnmark var innslaget høyt i ett vassdrag i 2020; Nordkjoselva.

I tillegg til registreringer fra sportsfiske, høstfiske og drivtellinger, foreligger det et stort antall skjellprøver fra uttaksfiske etter rømt oppdrettslaks fra mange vassdrag. Materialet er samlet inn gjennom uttaksfiske organisert av OURO, eller i regi av annet organisert uttaksfiske. De aller fleste av disse skjellprøvene fra uttaksfiske blir, basert på skjellesing, vurdert til å være rømt oppdrettslaks. Noen få skjellprøver har vist seg å være fra villaks, samt noen prøver kategorisert som «usikre oppdrett/utsatt», «utsatt» (dvs. med bakgrunn fra kultiveringsanlegg) eller «usikre vill/utsatt». Villaksen som inngår i utfiskingsmaterialet omfatter både villaks som har blitt feilaktig avlivet som oppdrettslaks, villaks som har blitt gjenutsatt, villaks som har blitt avlivet på grunn av skader, eller avlivet av andre grunner. I de fleste tilfellene foreligger det ikke nok opplysninger fra skjellkonvoluttene til å identifisere årsak. Se ellers nærmere omtale av utfisking av rømt oppdrettslaks i kap. 7.

5.3 - Utviklingen over tid i andel rømt oppdrettslaks i elvene

Andelen rømt oppdrettslaks i elvene endrer seg mellom år, og som vi så i kapittel 5.2 har det vært en synkende tendens i registeringene av oppdrettslaks gjennom de siste årene. Her sammenlikner vi estimerte andeler fra ulike undersøkelser på en lengre tidsskala, ved å inkludere data fra høstfisket tilbake til 2005 i trendanalysene (Fiske 2013, Fiske mfl. 2014, Anon 2015, Anon 2016).

Det tilgjengelige datamaterialet for å undersøke trender i innblanding av rømt fisk i høstundersøkelsene (Fiske 2013) setter begrensninger for en detaljert og sikker analyse (Skilbrei mfl. 2011). Med disse forbeholdene har vi likevel beregnet midlere innslag av rømt oppdrettslaks for hele landet i perioden 2006–2020 med en logistisk regresjon (figur 5.4). Vi har gjort to analyser: 1) Midlere innslag med samme utvalg av elver som har vært rapportert tidligere (Fiske 2013, Fiske mfl. 2014) (figur 5.4, øverste panel), 2) Midlere innslag som også inkluderer de nye elvene som har kommet til i 2014–2020 (figur 5.4, nederste panel). Midlere innslag i 2020 er de laveste i hele tidsserien i begge analyser. Gjennomsnittlig innslag av rømt oppdrettslaks for de undersøkte elvene har variert mellom 2,6 og 16,0 % i alle undersøkte elvene (analyse 2) og mellom 2,4 og 16,0 % i det begrensede utvalget av elver fra tidligere år (analyse 1). Disse verdier tilsvarer en beregnet årsprosent mellom 2 og 10 %.

Det er en synkende trend som er signifikant over tid, tross økning observert i 2019 (figur 5.3) . Som diskutert i forrige rapport (Aronsen mfl. 2020, kap. 5), skyldes høy gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i 2019 et fåtall elver. Den synkende trenden er signifikant også for de fem siste årene (2016–2020), tross oppgang i 2019.

Figur 5.4. Øverste panel: Gjennomsnittlig % rømt oppdrettslaks (o) i høstundersøkelsene for årene 2006–2020 for totalt 57 elver med data fra minst to år (Fiske 2013, Fiske mfl. 2014). Elver som ikke var med i 2006–2012 er ikke tatt med for å gjøre analysen mer sammenliknbar med tidligere år.

Nederste panel: Som øverste panel, bortsett fra at elver som har kommet i tillegg i overvåkingsprogrammet i 2014–2020 som ikke var med i tidligere trend er lagt til (totalt 69 elver med data fra minst to år). I begge alternativene er utviklingen av innslag av rømt laks i perioden 2006–2020 også analysert med blandet logistisk regresjonsmodell med elv og fylke som tilfeldige effekter (programmert i R: glmer(cbind(#Rømt,#Vill)~år+(1|elv)+(1|fylke), family=binomial). «Fylke» henviser til inndelingen gjeldende fra 2020. Prediksjoner basert på modell er vist med tykk linje (signifikant nedgående trend). Kun elver med data fra minst to år er med i beregningene.

 

6 - Estimering av antall rømt oppdrettslaks i vassdragene

I tidligere rapporter har overvåkningsprogrammet presentert estimater for andel rømt laks i vassdrag. Etter anmodning fra Fiskeridirektoratet, som er ansvarlig for overvåkingen av rømt oppdrettslaks, har vi sett på muligheten for å estimere antall rømt laks i noen av de vassdragene som overvåkes. Vi presenterer her en tilnærming for hvordan punkt- og usikkerhetsestimater for antallet rømt oppdrettslaks i villaksbestander kan beregnes. Poenget i denne omgangen har ikke vært å presentere «eksakte» estimater, men heller gå gjennom hvilke datakilder vi har, i hvilken grad forutsetningene for beregningene er akseptable, og diskutere estimatenes egenskaper (presisjon og bias). I de situasjonene hvor vi er klar over at forutsetningene for estimeringene er brutt vil vi kort antyde hvordan disse bruddene vil påvirke resultatene. Det er tilnærmet umulig å fange opp alle detaljer i samplingmetoder og variasjon i fiskeatferd. Sammen med tilfeldigheter i datainnsamlingen gir dette et minimumsnivå for usikkerheten det er viktig å være klar over når vi skal estimere antall rømt oppdrettslaks i vassdrag.

I de tilfeller hvor vi observerer så godt som all laks i en elv kan antall rømt oppdrettslaks estimeres direkte. Dette gjelder kun spesielle tilfeller, dvs. elver med en oppvandringsfelle (f.eks. Etneelva) eller drivtelling – i den grad drivtellingen dekker nærmest hele bestanden og visuell bestemmelse av oppdrettslaks er pålitelig. I alle andre tilfeller må vi estimere antallet indirekte ved å kombinere informasjon om andel rømt oppdrettslaks og bestandsstørrelse (figur 6.1). Her vil vi se på det sistnevnte scenariet.

Figur 6.1. a) Antall rømt oppdrettslaks kan beregnes fra estimert antall laks i en elv og estimert andel rømt oppdrettslaks i prøver fra laksebestanden i elva. b) Estimatene av totalantall laks i elva og andel rømt oppdrettslaks er usikre (to små bobler; størrelsen av bobler er kun illustrativ). Denne usikkerheten vil være delvis felles (overlapp mellom små bobler) pga. overlappende datakilder og andre faktorer, for eksempel særtrekk av en elv eller værforholdene i et bestemt år. I tillegg kommer usikkerheten i hvordan de to estimatene kobles sammen (stor boble). Eksempelvis kan vi tenke oss en situasjon hvor vi vet antall laks som kommer inn til elva og andel rømt oppdrettslaks på gytefeltene. En beregning av antall rømt oppdrettslaks fra disse estimatene innebærer usikkerhet i antall fisk som forsvinner på vei til gytefeltene og i hvilken grad denne dødeligheten påvirker vill og rømt laks på samme måte.

Datagrunnlaget for estimeringene varierer mellom vassdrag. For de fleste villaksbestandene har vi estimater for andel rømt oppdrettslaks (årsprosent) basert på fangstrapporteringer fra sports- og/eller høstfisket, hvor opphav (rømt oppdrettslaks eller vill laks) er bestemt fra vekstmønster i skjell (kapittel 2 i denne rapporten). I tillegg har vi direkte observasjoner av fisk i mange vassdrag, fra drivtellinger, lysfiske, feller eller video, hvor laksen klassifiseres som vill laks eller rømt oppdrettslaks basert på visuelle kjennetegn (disse er også skjell-lest i noen tilfeller). Bestandsestimater for antall villaks som kommer inn til elva (før fiske), med tilhørende usikkerhetsangivelse, publiseres av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL, https://www.vitenskapsradet.no/).

I estimeringen av andel eller antall rømt oppdrettslaks i bestanden må vi være tydelige på hvilken bestandsfase vi fokuserer på: innsiget til en elv, gytesesongen, eller et eller annet tidspunkt imellom. Det totale antallet rømt oppdrettslaks som kommer inn til elva vil beskrive presset på villfiskbestanden før tiltak i elven, mens andel rømt oppdrettslaks på gytefeltene vil bedre beskrive risiko for genetisk innkryssing.

Hovedlinjen i estimeringen av totalt antall rømt oppdrettslaks vil være at vi for hvert vassdrag multipliserer estimatet for andel rømt oppdrettslaks med det totale bestandsestimatet. Usikkerhet i antall rømt oppdrettslaks kommer fra usikkerhet i disse to estimatene, samt fra måten de brukes til sammen (fig. 6.1b). Det er spesielt to egenskaper ved en estimator vi må ta hensyn til i en vurdering: forventningsskjevhet (bias) og statistisk usikkerhet. Usikkerheten stammer fra at vi observerer kun et utvalg av individer fra den totale populasjonen, den vil avta med økende antall prøver og vil forsvinne dersom hele populasjonen observeres. Konfidensintervaller rundt punktestimatene beskriver denne typen usikkerhet.

Forventningsskjevhet viser til systematisk feil i punktestimatene og deres konfidensintervaller. Disse inkluderer feilkilder som vi kjenner og eventuelt kan prøve å ta hensyn til («kjente ukjente»), men også feilkilder vi ikke kjenner («ukjente ukjente»). Har vi systematiske feil i dataene vil ikke estimatet nødvendigvis bli bedre med større utvalgsstørrelse.

Konfidensintervaller for andel rømt oppdrettslaks presentert i kapittel 4 har forventningsskjevhet som kommer fra antakelsen at kun en liten del av bestanden blir observert. Det kan argumenteres at vi for alle våre datakilder observerer en relativt stor andel av bestanden, mens korrigering av denne feilen vil forutsette at den totale bestandsstørrelsen er kjent. For noen tellinger, som felle-observasjoner eller drivtellinger i mindre vassdrag, kan vi anta at en stor andel av bestanden observeres. Estimatene vil da ha en relativt liten usikkerhet (jf. fig. 4.4).

Usikkerhetsberegningene forutsetter også at vi observerer «uten tilbakelegging», dvs. vi setter ikke ut fisk etter fangst eller teller samme fisk flere ganger. For flere av observasjonsmetodene vil avliving av rømt oppdrett og gjenutsetting av villaks være aktuelt og dermed noe som må korrigeres for i estimeringene.

En viktig kilde for forventningsskjevhet i punktestimatene av andel rømt oppdrettslaks er ulik observasjonssannsynlighet mellom vill og rømt laks. Dette kan skyldes ulik fangbarhet under fisket, forskjellig atferd under telling, og forskjeller i oppvandringstiming og romlig fordeling i vassdragene. Når vi observerer fisk kun fra en del av vassdraget, f.eks. under drivtelling, må vi også vurdere om tetthet og andel rømt oppdrettslaks i undersøkt areal er representativt for ikke-undersøkt areal. Kjenner vi disse forskjellene kan vi i en viss grad korrigere forventningsskjeve estimater. Beregningen av årsprosent fra både sport og høstfisket er ment å kompensere for noen av disse skjevhetene.

Observasjonssannsynlighet for undersøkt strekning og sannsynlighet for korrekt visuell klassifisering vil begge avhenge av sikt, dypområder, god dekning av hele elvebredden osv. Selv med tilfeldig og symmetrisk feilklassifisering, dvs. like stor sannsynlighet for å klassifisere en rømt oppdrettslaks som vill laks som omvendt, kan vi få et skjevt andelsestimat siden det som regel er mange flere villaks i bestanden enn rømt oppdrett.

VRL presenterer bestands- og usikkerhetsestimater for de fleste villaksvassdragene. Disse er gitt som estimert antall villaks som kommer inn til elva før fiske. I tillegg kan vi estimere totalbestand seinere i sesongen fra drivtellinger ved å anslå hvor stor andel av gytebestanden som ble observert, basert på andel areal undersøkt, vurderinger av representativitet og antatt observasjons-sannsynlighet for undersøkt strekning.

Eksempel

Vi vil her, som en illustrasjon på en tilnærming, presentere noen enkle Monte Carlo simuleringer for et utvalg vassdrag med varierende andel rømt laks, bestandsstørrelse og datakilder. Vi antar at andelen rømt oppdrettslaks i en bestand følger en logistisk fordeling, med varians som tilsvarer rapporterte konfidensintervall (kap. 4 i denne rapporten). Videre antas det at bestandsestimatene følger en lognormal fordeling med varians som tilsvarer usikkerhetene presentert i VRLs rapporter (https://www.vitenskapsradet.no/). Siden bestandsestimatene beskriver villfiskbestanden, mens andelen rømt oppdrettslaks viser til både vill og rømt fisk, må vi bruke den følgende formelen for å beregne estimert antall rømt oppdrettslaks:

hvor er andel rømt oppdrettslaks og er antall villaks som kommer inn til elva (før fiske). Vi trekker så n tilfeldige observasjoner fra disse to fordelingene, antar uavhengige fordelinger og multipliserer de simulerte estimatene med formelen overfor. Dette gir da en simulert fordeling for estimert antall rømt oppdrettslaks, hvor kvantilene fra fordelingen kan brukes som konfidensintervaller. Fordelen med en slik tilnærming er at den bygger direkte på eksisterende metoder. Simuleringsberegningene er gjort for sportsfiske- og høstfiskeandeler separat, for årsprosent og for drivtellingene. For drivtelling antar vi at en liten del av bestanden blir observert; dette gir et konservativt estimat av usikkerhet i tilfeller hvor store deler av bestanden blir observert (jf. fig. 4.4).

Figurene (6.2 og 6.3) viser gjennomsnitt for estimert antall oppdrettslaks med 50% og 90% konfidensintervaller. Figur 6.2 er basert på årsprosent og viser at Namsen har det desidert største estimerte antallet rømt oppdrettslaks i alle årene. Dette skyldes at laksebestanden i Namsen også er den desidert største i dette utvalget, samt at den har en middels andel rømt oppdrettslaks. Likevel ser vi at estimatet i Namsen har gått betydelig ned fra toppåret i 2015, noe som skyldes både nedgang i bestanden og årsprosenten. For hvert vassdrag kan vi da sammenligne estimatene basert på sports- og høstfangster, årsprosenter og drivtellinger (figur 6.3). Årsprosent kombinerer data fra sports- og høstfangster og estimatet basert på den opptrer som en mellomting av estimatene fra sports- og høstfangster. I utvalget av elver brukt her er drivtelling ofte basert på et høyt antall observasjoner som, kombinert med lav andel rømt fisk, gir lav statistisk usikkerhet (smale konfidensintervaller) som ikke nødvendigvis gjenspeiler den reelle usikkerheten for elva. En forutsetning er her at drivtellingene gir en tilnærmet riktig klassifisering av oppdrettslaksen.

Estimatene presentert her for antall rømt oppdrettslaks arver svakhetene i de underliggende estimatene av andel rømt oppdrettslaks (diskutert i kap. 4) og bestandsstørrelse (https://www.vitenskapsradet.no/). I tillegg kommer usikkerhet knyttet til sammenkoblingen av disse datakildene. Dette gjelder spesielt samsvaret i bestanden som vi prøver å beskrive. Bestandsstørrelsen viser til villfisk som kommer inn til elva, mens andelsestimatene beskriver situasjonen seinere i sesongen da en del av bestanden allerede har blitt fisket opp (sportsfiske, uttaksfiske) eller kan ha dødd av naturlige årsaker. Estimert antall rømt oppdrettslaks basert på f.eks. drivtellinger vil derfor overestimere antall rømt oppdrettslaks i elva nærmere gytesesongen (med mindre selve andelsestimatet er for lavt), men kan underestimere antall rømt oppdrettslaks som kommer inn til elva dersom andel rømt fisk er redusert av lavere overlevelse, eventuelt høyere fangbarhet, selektiv utsetting i sportsfiske og/eller uttaksfiske. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad vi vil kunne korrigere for disse feilkildene.

Figur 6.2. Estimert antall rømt oppdrettslaks (punktestimat (•) med 50% og 90% konfidensintervaller) i utvalgte elver. Estimatene er basert på årsprosent og antall villaks som kommer inn til elva. Konfidensintervaller er basert på rapportert usikkerhet i årsprosent (fig. 4.1) og antall villfisk som antas å være uavhengige.

 

Figur 6.3. Estimert antall rømt oppdrettslaks (punktestimat (•) med 50% og 90% konfidensintervaller) i utvalgte elver for forskjellige estimater av andel rømt fisk: årsprosent (år), sportsfiske (sp), høstfiske og/eller stamfiske (hø) og drivtelling (dr). Alle beregningene antar at bestandsstørrelsen kan beskrives med antall villaks som kommer inn til elva, selv om elvebestanden vil minke i løpet av sesongen pga. fiske og naturlig dødelighet. Estimatene er dermed ment å vise variasjon som kommer fra usikkerhet i andel rømt fisk og bør ikke tolkes som absolutte.

Eksemplene på estimerte antall rømt oppdrettslaks i noen vassdrag som er presentert her, må ses på som en illustrasjon på fremgangsmetode, og hvilken usikkerhet som kan forventes. Vi har anvendt samme estimerings-mal for alle bestandene., Elvespesifikke vurderinger av innsamlingsmetoder og datagrunnlag må tas med i betraktningen hvis en ønsker mer «eksakte» estimater. Ved utregninger bør det blant annet tas hensyn til hvordan samplinginnsats i forhold til bestandsstørrelsen, hvilke mulige usikkerhets- og feilkilder som er tilstede osv. Som eksempel så finnes det mye relevant informasjon om drivtellingene fra Skjemamal for fisketellinger for bestandsovervåkingsprogrammet; andel av anadrom strekning undersøkt, effektiv sikt, utfordringer med å identifisere fisk osv. Det vil være en fordel om innsamlingsmetodene om bestandsdata ytterligere standardiseres. Estimeringsmetodikken bør kvalitetssikres og videreutvikles, spesielt bør estimatorenes egenskaper diskuteres og i hvilken grad forutsetningene for beregningene er akseptable. Overvåkningsprogrammet vil arbeide videre med disse problemstillingene i kommende rapporter.

7 - Utfisking av rømt oppdrettslaks

Registreringer av rømt oppdrettslaks i gytebestandene i vassdrag gjennom mange år, og konsekvenser i form av genetiske endringer i mange vassdrag har gjort det nødvendig å sette i gang utfisking av rømt oppdrettslaks for å redusere påvirkning på de ville bestandene. Ofte utføres slike utfiskingsaktiviteter på høsten etter at det ordinære fisket er avsluttet, og tiltakene krever at det foreligger løyve fra Fylkesmannen. Utfisking har blitt utført av ulike aktører og med ulike metoder, og finansieres både av forvaltning og næringsaktører. I noen tilfeller har utfisking blitt organisert lokalt av fiskerlag eller elveeierlag i vassdrag hvor det erfaringsmessig ofte forekommer mye rømt fisk, eller dersom det foreligger informasjon om høye forekomster for eksempel som følge av rømmingsepisoder i nærheten av vassdragene. I de senere årene har Fiskeridirektoratet ved flere anledninger pålagt oppdrettere å utføre utfisking i vassdrag som del av gjenfangstfiske etter rømminger. Fra og med høsten 2016 har det også blitt utført utfisking i vassdrag i regi av oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettslaks (OURO). OURO ble opprettet med hensikt å utføre oppgaver pålagt i Forskrift 5. februar 2015 nr. 89 om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettslaks. Ifølge forskriften skal sammenslutningen planlegge og finansiere utfisking i elver der innslaget av rømt fisk er uakseptabelt, med mål om å redusere risiko for genetisk påvirkning på bestander av vill laksefisk. Utfisking i regi av OURO baseres i hovedsak på utfisking året etter at det er registrert høye andeler/antall rømt oppdrettslaks i vassdraget. En oversikt over antall elver hvor det har blitt planlagt og gjennomført utfisking i regi av OURO, samt antall som har blitt tatt ut, er vist i tabell 7.1. For nærmere informasjon om utfiskingstiltakene og gjennomføring i de ulike vassdragene, se rapporter fra aktører som har deltatt i fisket på OURO sine nettsider (www.utfisking.no).

År Antall elver med planlagt utfisking Antall elver med fangst av oppdrettsfisk Antall oppdrettsfisk tatt ut
2016 37 28 521
2017 52 34 428
2018 63 41 499
2019 51 37 1026
2020 49 35 535
Tabell 7.1. Antall elver hvor det har blitt planlagt utfisking i regi av OURO i årene 2016-2020, samt antall elver med fangst av oppdrettsfisk og antall oppdrettsfisk tatt ut. Data oppgitt av OURO (www.utfisking.no).

En rekke av de aktuelle utfiskingsprosjektene har blitt utført av deltakere eller samarbeidspartnere i overvåkingsprogrammet, og datamateriale fra disse er gjort tilgjengelige for programmet. Informasjon om uttaksfiske i de ulike vassdragene er vist i Del 2 – Vassdragsvise rapporter. Det er bare inkludert datamateriale fra uttak hvor det foreligger kontrollerte skjellprøver av fisk, og hvor skjellanalysene har klassifisert disse som sikker rømt oppdrettslaks. I noen tilfeller er det ikke mulig å gjøre en sikker klassifikasjon ut fra skjellprøven, eller analysen viser at fisken ikke var en oppdrettslaks. Våre tall for uttak kan derfor avvike fra det som rapporteres i andre sammenhenger, og disse viser i noen tilfeller høyere tall for uttak enn det vi har dokumentert er tatt ut av rømt oppdrettslaks i de samme vassdragene. Det samme prinsippet anvendes på prøver fra høstfisket, stamfisket og sportsfisket. Dersom det ikke foreligger en skjellprøve (f.eks. tom skjellkonvolutt), eller skjellprøven ikke kan klassifiseres som rømt oppdrettslaks, vil ikke disse individene telle med som rømt oppdrettslaks i beregningsgrunnlaget for estimering av andel rømt laks. I perioden 2016-2020 utgjør skjellprøver fra uttaksfiske 45 % av skjellprøvene fra rømt oppdrettsfisk som har blitt registret i overvåkingsprogrammet (figur 7.1). Fisk som er kategorisert under «uttaksfiske» i figur 7.1 inneholder også fisk fra andre uttaksprosjekter i tillegg til OURO, men illustrerer at uttaksaktivteter har stått for en betydelig andel av den rømte oppdrettsfisken som årlig fanges og rapporteres til overvåkingsprogrammet.

Figur 7.1. Antall rømt oppdrettsfisk fra ulike kilder registrert i skjellanalyser i overvåkingsprogrammet i perioden 2014-2020.

Uttaksfiske kan utføres ved en rekke metoder, og en oppsummering av aktuelle metoder er gitt i Næsje mfl. (2013). De fleste uttaksaktiviteter i OURO og en rekke andre uttaksprosjekter er basert på at rømt oppdrettslaks først identifiseres ved drivtelling/snorkling, og deretter tas ut med harpun, not eller garn. I tillegg organiseres det i flere vassdrag utfisking med stang i samarbeid med lokale grunneierlag/fiskerlag, samt enkelte steder uttak i fisketrapper eller bruk av kilenøter i estuarieområdene utenfor elvene. OURO bidrar også til å finansiere drift av fellen i Etneelva hvor rømt oppdrettslaks sorteres ut. Uttaksfiske med stang utføres i hovedsak på områder hvor det lokalt er kjent at det oppkonsentreres oppdrettslaks, ofte i nedre del av elvene og ved utløp i sjø. Stangfiske synes å være spesielt effektivt for å fange umodne oppdrettslaks mens snorkling og harpunjakt i større grad rettes mot kjønnsmoden fisk på gyteplassene (Skoglund m.fl. 2021). Resultater fra vassdrag hvor det foreligger gode data fra drivtellinger, og hvor en dermed har tilstrekkelig god oversikt over antallet rømt fisk i vassdraget, viser at utfisking i noen tilfeller kan bidra til å redusere innslaget av observert rømt oppdrettslaks betydelig (se Næsje m.fl. 2013, Skoglund m.fl. 2021, Kanstad-Hansen m.fl. 2021, Muladal m.fl. 2021). Gode data fra drivtellinger forutsetter imidlertid gode siktforhold og foreligger i hovedsak fra små og mellomstore vassdrag. Effekten av utfisking er vanskeligere å evaluere i større vassdrag hvor siktforholdene er mer begrenset, samt hvor fisken kan oppholde seg i innsjøer etc. I tillegg baserer drivtellinger seg på antall fisk som er i vassdraget på et gitt tidspunkt, og fanger dermed ikke opp fisk som allerede har forlatt vassdraget eller som kommer opp i vassdraget etter at tellingene/uttaket er utført. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvor stor effekt uttakstiltakene har totalt sett med tanke på å redusere risikoen for innkryssing av rømt oppdrettslaks i villaksbestandene.

8 - Tabell over vurderte vassdrag

Vassdrag Kvalitetsvurdering av data Sportsfiske Høstfiske Stamfiske Drivtelling Annet fiske      
Nr. Fylke Vassdragsnavn Sports-fiske Høst-fiske Stam-fiske Driv-telling Annet fiske n RO % n RO % KRO % n RO % n RO % n RO % Års- prosent Innslag RO Uttaks-fiske
001.1Z Viken Enningdalselva 2         36 0.00                   1.34 Lavt  
002.Z Viken Glomma 2   2     140 0.71     1.28 156 1.28         0.98 Lavt  
008.Z Viken Sandvikselva     2             0.00 100 0         0.19 Lavt  
011.Z Viken Lierelva     2             0.00 43 0         0.19 Lavt  
012.Z Viken Drammenselva     2   1         0.00 46 0     298 0.00 0.19 Lavt  
015.Z V&T Numedalslågen 2 4 2     452 0.44 15   0.00 45 0         0.11 Lavt  
016.Z V&T Skienselva 1 2       153 2.61 107 0.00 0.00             0.66 Lavt  
019.Z Agder Nidelva i Arendal 1 2       224 0.00 46 0.00 0.00             0.00 Lavt  
021.Z Agder Otra 2 2       193 0.00 54 0.00 0.00             0.00 Lavt  
022.Z Agder Mandalselva   1           91 0.00 0.00             0.19 Lavt  
023.Z Agder Audna 3         60 0.00                   1.34 Lavt  
024.Z Agder Lygna 2         207 0.00                   1.34 Lavt  
026.4Z Rogal Sokndalselva 2         148 18.24                   23.65 Høyt  
026.Z Agder Sireåna       3                 76 1.32       Høyt  
027.6Z Rogal Ogna 3         21 0.00                   1.34 Lavt  
027.Z Rogal Bjerkreimselva 2 1   4   195 1.03 74 0.00 0.00     208       0.26 Lavt  
028.21Z Rogal S. Varhaugelv 3         25 0.00                   1.34 Lavt  
028.22Z Rogal N. Varhaugelv 2         46 0.00                   1.34 Lavt  
028.3Z Rogal Håelva 2 2       96 1.04 42 0.00 0.00             0.26 Lavt  
028.Z Rogal Figgjo 1         378 0.79                   3.76 Lavt  
030.2Z Rogal Dirdalselva 1   4 2   452 0.22       15   650 0.15     2.47 Lavt  
030.42Z Rogal Forsandåna       1                 60 0.00       Lavt  
030.4Z Rogal Espedalselva 1         537 0.19                   2.36 Lavt  
030.Z Rogal Frafjordelva 1 2   2   100 1.00 49 6.12 6.12     475 0.63     3.04 Lavt  
031.Z Rogal Lyseelva 2         30 0.00                   1.34 Lavt  
032.Z Rogal Jørpelandselva 1         73 0.00                   1.34 Lavt OURO
033.Z Rogal Årdalselva (Hjelmeland) 2 2 4 2   238 0.42 63 6.35 6.35 21   858 0.82     2.53 Lavt OURO
035.3Z Rogal Vorma 1         486 0.00                   1.34 Lavt  
035.4Z Rogal Førre       1                 36 0.00       Lavt  
035.7Z Rogal Hålandselva 4     2   4             427 0.70       Lavt  
035.Z Rogal Ulla 1   4 1   121 1.65       9   180 0.56     5.22 Lavt  
036.Z Rogal Suldalslågen 2   2 3   500 4.00     0.00 67 0 845 0.00     1.01 Lavt  
037.2Z Rogal Nordelva (Åbøelva i Sauda) 4     1   10             41 0.00       Lavt  
037.Z Rogal Storelva i Sauda 4     2   8             71 0.00       Lavt  
038.3Z Rogal Rødneelva       2                 84 0.00       Lavt  
038.Z Rogal Vikedalselva 2 3   2   52 1.92 53 7.55 7.55     608 0.00     4.29 Lavt  
041.Z Vestl Etneelva         1                   2949 0.68   Lavt OURO
042.3Z Vestl Fjæraelva 4     2   28             58 3.45       Middels OURO
045.2Z Vestl Uskedalselva 2     2   54 0.00           198 1.52     1.34 Lavt OURO
045.31Z Vestl Omvikelva 2     2   38 0.00           49 0.00     1.34 Lavt  
045.32Z Vestl Guddalselva         1                   108 0.00   Lavt  
045.4Z Vestl Rosendalselvane (Hattebergsvassdraget)     4 3             14   102 0.00       Lavt OURO
046.1Z Vestl Æneselva 4     2   5             9 0.00       Lavt  
047.2Z Vestl Jondalselva     2 2           14.29 28 14.3 57 0.00     9.60 Middels  
048.Z Vestl Opo     2             22.22 36 22.2         14.25 Høyt OURO
050.1Z Vestl Kinso 4   4 1   8         4   52 0.00       Middels  
050.Z Vestl Eidfjordvassdraget 4   4 2   7         10   143 2.10       Lavt OURO
052.1Z Vestl Granvinsvassdraget 4   4 2   1         17   115 0.00       Lavt  
052.7Z Vestl Steinsdalselva og Movatnet     4 2             16   86 0.00       Lavt OURO
053.2Z Vestl Strandadalselva       1                 26 0.00       Lavt  
055.7Z Vestl Oselva 2     3   154 9.74           92 0.00     15.01 Høyt OURO
055.Z Vestl Tysseelva       2                 33 0.00       Høyt OURO
060.4Z Vestl Loneelva 1 3 2     129 0.00 24 0.00 0.00 40 0         0.00 Lavt  
061.2Z Vestl Storelva (Arna) 3   2 2   147 1.36     0.00 41 0 280 0.71     0.34 Lavt OURO
061.Z Vestl Daleelva i Vaksdal 2 1   2   262 1.53 127 1.58 1.58     335 2.39     1.55 Lavt  
062.Z Vestl Vossovassdraget 1   2     176 0.57     4.29 70 4.29         2.00 Lavt OURO
063.Z Vestl Ekso       2                 174 0.58       Lavt  
064.Z Vestl Modalselva       2                 310 0.00       Lavt  
067.2Z Vestl Haugsdalselva       2                 36 0.00       Lavt  
067.3Z Vestl Matreelva       2                 70 4.29       Middels  
067.6Z Vestl Frøysetelva 2         34 5.88                   10.72 Høyt  
070.Z Vestl Vikja 1   2 2   207 6.76     0.00 54 0 41 0.00     1.72 Lavt OURO
071.Z Vestl Nærøydalselvi 3     1   27 0.00           187 0.54     1.34 Lavt  
072.2Z Vestl Flåmselva       1                 56 0.00       Lavt  
072.Z Vestl Aurlandselva       2                 46 0.00       Lavt  
074.Z Vestl Årdalselva (Hæreid-Utla) 4     3   23             13 0.00       Lavt  
077.3Z Vestl Sogndalselva 1         115 1.74                   5.35 Lavt  
077.Z Vestl Årøyelva 4   1 2   92       1.94 155 1.94 301 2.33     1.99 Lavt OURO
079.Z Vestl Daleelva i Høyanger 1 1   1   201 1.99 49 16.33 16.33     366 0.27     7.57 Lavt OURO
080.21Z Vestl Ytredalselva       3                 80 1.25       Lavt  
082.5Z Vestl Dalselva (Dale) 4 1       12   66 4.55 4.55             3.72 Lavt  
082.Z Vestl Flekkeelva 1         334 0.00                   1.34 Lavt  
083.2Z Vestl Kvamselva i Sunnfjord       2                 90 0.00       Lavt  
083.Z Vestl Gaula i Sunnfjord 2 2       249 13.25 51 0.00 0.00             3.43 Høyt OURO
084.7Z Vestl Nausta 2     2   230 0.00           1323 0.00     1.34 Lavt OURO
084.Z Vestl Jølstra 4     3   17             154 0.00       Lavt  
086.8Z Vestl Hopselva i Hyen 2         40 2.50                   6.46 Middels  
086.Z Vestl Åelva og Ommedalselva 3     2   28 7.14           201 0.00     12.16 Middels  
087.1Z Vestl Ryggelva 1         49 0.00                   1.34 Lavt  
087.Z Vestl Gloppenelva 2     3   160 1.88           270 0.00     5.56 Lavt  
088.2Z Vestl Loelva 2         50 0.00                   1.34 Lavt  
088.Z Vestl Strynselva       2                 242 0.00       Lavt  
089.4Z Vestl Hjalma 1         64 0.00                   1.34 Lavt  
089.Z Vestl Eidselva 1     2   599 0.50           864 1.27     3.17 Lavt OURO
092.Z M&R Åheimselva       3                 591 0.00       Lavt  
094.6Z M&R Øyraelva     2             0.00 20 0         0.19 Lavt  
095.3Z M&R Storelva (Søre Vartdal)     2 2           0.00 62 0 151 0.00     0.19 Lavt OURO
095.4Z M&R Barstadvikelva     4 2             3   20 0.00       Lavt  
095.Z M&R Ørstaelva 2 4 2 3   179 0.56 17   4.29 53 0 187 0.54     1.99 Lavt OURO
097.1Z M&R Bondalselva 2   3 2   534 0.19       54 0 73 0.00     2.37 Lavt OURO
097.2Z M&R Vikelva (Bjørke) 2         127 0.00                   1.34 Lavt  
097.4Z M&R Norangdalselva       2                 60 0.00       Lavt  
097.721Z M&R Vikeelva       2                 13 0.00       Lavt  
097.72Z M&R Aureelva 2     2   72 0.00           139 0.00     1.34 Lavt  
097.7Z M&R Velledalselva 1   4 2   99 5.05       28   105 0.00     9.73 Middels OURO
098.1Z M&R Ramstadelva       2                 16 0.00       Lavt  
098.3Z M&R Strandaelva 1   3     255 0.39       43 0         2.92 Lavt  
098.6Z M&R Korsbrekkelva 1   3 3   423 0.24       34 0 60 0.00     2.51 Lavt  
099.1Z M&R Eidsdalselva     3               53 0           Lavt  
099.2Z M&R Norddalselva     2 3           0.00 49 0 32 0.00     0.19 Lavt  
099.Z M&R Tafjordelva       2                 51 0.00       Lavt  
100.2Z M&R Stordalselva       2                 721 0.14       Lavt  
100.Z M&R Valldalselva       2                 531 0.19       Lavt  
101.1Z M&R Ørskogelva 3     2   25 0.00           181 0.00     1.34 Lavt  
101.2Z M&R Solnørelva 2         30 0.00                   1.34 Lavt  
101.6Z M&R Tennfjordelva 2     2   30 10.00           198 0.00     15.29 Middels  
102.6Z M&R Tressa 2         60 0.00                   1.34 Lavt  
103.1Z M&R Måna 2         49 0.00                   1.34 Lavt  
103.Z M&R Raumavassdraget 2         69 2.90                   7.01 Middels  
104.2Z M&R Visa 2         131 0.00                   1.34 Middels  
104.Z M&R Eira (hele vassdraget)   3 3         32 0.00 0.00 31 0         0.19 Lavt  
105.Z M&R Oselva (Molde) 2 2       35 0.00 66 9.09 9.09             2.33 Lavt  
107.3Z M&R Sylteelva (Moaelva i Fræna) 2 2       71 0.00 45 0.00 0.00             0.00 Lavt  
108.3Z M&R Batnfjordselva     2             0.00 24 0         0.19 Lavt  
109.Z M&R Drivavassdraget         1                   367 0.00   Lavt  
111.7Z M&R Søya 2         89 0.00                   1.34 Lavt  
111.Z M&R Todalselva     4 1             13   127 0.79       Lavt  
112.Z M&R Surna 2 2       483 1.66 98 1.02 1.02             1.32 Lavt  
121.Z Trønd Orkla 1 1       1061 0.28 89 4.49 4.49             1.77 Lavt  
122.2Z Trønd Vigda 2         23 0.00                   1.34 Lavt  
122.Z Trønd Gaula i Sør-Trøndelag 2 3 4     1753 0.46 20 0.00 0.00 17           0.11 Lavt  
123.4Z Trønd Homla     2             0.00 47 0         0.19 Lavt  
123.Z Trønd Nidelva i Trondheim 1 1       494 1.22 59 0.00 0.00             0.31 Lavt  
124.Z Trønd Stjørdalselva 1   4     869 0.23       31           2.50 Lavt  
127.Z Trønd Verdalsvassdraget 1 4       191 0.52 17                 3.22 Lavt  
128.Z Trønd Steinkjerelva med Byaelva 3 4       31 0.00 10                 1.34 Lavt  
132.Z Trønd Skauga 1 3       229 0.00 21 42.86 42.86             12.20 Middels  
133.3Z Trønd Nordelva 2         62 3.23                   7.45 Middels  
134.Z Trønd Teksdalselva 2 4   3   51 3.92 6                 8.34 Middels OURO
135.1Z Trønd Oldenelva 3 4       25 0.00 1                 1.34 Lavt  
135.AZ Trønd Norddalselva 2         35 0.00                   1.34 Lavt  
135.Z Trønd Stordalselva 1         187 0.54                   3.24 Lavt  
137.2Z Trønd Steinsdalselva 2 2       120 1.67 126 19.05 19.05             8.21 Middels OURO
138.5Z Trønd Aursunda 1 4       62 0.00 10                 1.34 Lavt  
138.6Z Trønd Bogna 3 3       49 0.00 35 0.00 0.00             0.00 Lavt  
138.Z Trønd Årgårdselva 2 3       144 0.00 34 0.00 0.00             0.00 Lavt  
139.Z Trønd Namsen m sideelver 2 1       729 1.10 240 5.00 5.00             2.71 Lavt  
140.Z Trønd Salvassdraget (inkl. Moelva) 2     3 3 156 12.18           169 13.02 126 61.91 17.57 Høyt OURO
142.3AZ Trønd Nordfolda 2 4   3   45 4.44           10 0.00     9.00 Middels  
142.3Z Trønd Kongsmoelva       2                 237 0.42       Lavt  
144.5Z Nordl Urvollvassdraget       3                 44 0.00       Lavt  
144.61Z Nordl Bogelva       1                 74 56.76       Høyt  
144.7Z Nordl Storelva (Tosbotn)       1                 105 51.43       Høyt OURO
144.Z Nordl Åelva (Åbjøra) 3     2   44 0.00           719 3.06     1.34 Lavt OURO
151.Z Nordl Vefsnavassdraget 3     2 2 58 6.90           1239 0.65 50 2.00 11.89 Lavt OURO
152.2Z Nordl Drevjavassdraget 2         48 0.00                   1.34 Lavt  
152.Z Nordl Fustavassdraget 2 4       84 7.14 12                 12.16 Høyt  
153.22Z Nordl Leirelvvassdraget       2                 113 4.43       Middels  
153.3Z Nordl Ranelva       1                 70 0.00       Lavt  
155.Z Nordl Røssågavassdraget med Leirelva 3   4 3   57 0.00       12   82 1.22     1.34 Lavt  
156.Z Nordl Ranavassdraget       2                 731 1.09       Lavt  
160.41Z Nordl Spildervassdraget 2     2   76 1.32           145 1.38     4.68 Lavt  
160.43Z Nordl Reipåvassdraget       2                 124 0.00       Lavt  
161.Z Nordl Beiarvassdraget 3     1   165 3.64           999 0.50     7.98 Lavt OURO
162.1Z Nordl Valneselva       1                 40 0.00       Lavt  
162.7Z Nordl Lakselva       1                 161 0.62       Lavt  
163.Z Nordl Saltdalsvassdraget 3     2   96 4.17           407 0.25     8.65 Lavt OURO
164.3Z Nordl Lakselva i Valnesfjord       1                 131 0.76       Lavt  
165.2Z Nordl Futelva       1                 194 0.00       Lavt  
166.5Z Nordl Laksåga (Nordfjorden)       1                 90 6.67       Middels OURO
167.3Z Nordl Bonnåga       1                 148 0.00       Lavt  
167.Z Nordl Kobbelvvassdraget       2                 51 5.88       Middels OURO
168.5Z Nordl Mørsvikelva       1                 40 0.00       Lavt  
168.6Z Nordl Hopvassdraget (Steigen) 2         26 11.54                   16.91 Høyt OURO
170.5Z Nordl Varpavassdraget         1                   328 0.92   Lavt  
172.Z Nordl Forsåvassdraget 3 3       38 5.26 39 0.00 0.00             1.33 Lavt OURO
173.1Z Nordl Kjellelva       1                 536 0.00       Lavt  
173.3Z Nordl Rånavassdraget       2                 43 0.00       Lavt  
173.Z Nordl Skjoma 4     2                 213 0.94       Lavt  
174.5Z Nordl Elvegårdselva (Bjerkvik)       1                 237 2.53       Middels OURO
177.73Z Nordl Sneiselvvassdraget       3                 104 0.00       Lavt  
177.7Z Nordl Heggedalselva       1                 43 0.00       Lavt  
178.63Z Nordl Forfjordelva       1                 123 0.00       Lavt  
178.7Z Nordl Buksnesvassdraget 2         75 0.00                   1.34 Lavt  
186.2Z Nordl Roksdalsvassdraget 2         155 0.00                   1.34 Lavt  
189.2Z T&F Tennevikelva       1                 23 8.70       Middels OURO
190.3Z T&F Storelva (Gratangsbotn)       2                 35 5.71       Middels OURO
190.7Z T&F Spansdalselva       2                 134 0.75       Lavt  
191.4Z T&F Løksebotnvassdraget       2                 75 2.67       Lavt OURO
191.Z T&F Salangsvassdraget 4     2   29             389 3.86       Middels OURO
193.3Z T&F Brøstadelva 4     2   4             87 5.75       Middels  
193.Z T&F Skøelvvassdraget 2     4   149 3.36           53       7.62 Middels OURO
194.3Z T&F Lysbotnvassdraget 2         69 0.00                   1.34 Lavt  
194.4Z T&F Grasmyrvassdraget 1         80 0.00                   1.34 Lavt  
194.5Z T&F Tennelvvassdraget 3         20 0.00                   1.34 Lavt  
194.6Z T&F Åndervassdraget 2     3   66 0.00           30 3.33     1.34 Lavt  
195.52Z T&F Finnsætervassdraget 2         45 0.00                   1.34 Lavt  
196.5Z T&F Lakselva (Aursfjorden)       2                 144 0.69       Lavt  
198.Z T&F Nordkjoselva 4     1   17             46 21.74       Høyt OURO
200.6Z T&F Skogsfjordvassdraget 2     2   70 0.00           118 0.00     1.34 Lavt  
202.11Z T&F Skipsfjordvassdraget 2         123 0.00                   1.34 Lavt  
203.2Z T&F Breivikvassdraget 2 4       53 0.00 8                 1.34 Lavt  
204.Z T&F Signaldalselva       2                 112 4.46       Middels OURO
205.Z T&F Skibotnelva       3                 46 2.17       Lavt OURO
208.4Z T&F Oksfjordvassdraget       3                 55 5.46       Middels  
208.Z T&F Reisavassdraget 3 2   3   48 0.00 28 0.00 0.00     250 0.00     0.00 Lavt  
209.8Z T&F Badderelva       1                 35 0.00       Lavt  
209.Z T&F Kvænangselva 3 3   2   34 0.00 37 2.70 2.70     133 2.26     0.68 Lavt OURO
210.Z T&F Burfjordelva       1                 63 1.59       Lavt OURO
212.7Z T&F Transfarelva       2                 46 0.00       Lavt  
212.Z T&F Altaelva 2 2       895 0.00 115 0.00 0.00             0.00 Lavt  
212.ZX1 T&F Eibyelva       1                 148 0.68       Lavt  
213.1Z T&F Lakselva i Kviby       2                 21 9.52       Middels OURO
213.6Z T&F Kvalsundelva       2                 128 0.00       Lavt  
213.Z T&F Repparfjordelva 1 3   4   768 0.26 34 0.00 0.00     141       0.07 Lavt  
218.Z T&F Russelva       2                 191 1.57       Lavt  
223.Z T&F Stabburselva 2     3   71 1.41           97 0.00     4.83 Lavt  
224.Z T&F Lakselva 2     3   89 0.00           362 0.00     1.34 Lavt  
225.Z T&F Børselva       3                 115 1.74       Lavt  
228.Z T&F Storelva i Laksefjord 3 4   2   40 0.00 6         343 0.58     1.34 Lavt  
233.Z T&F Langfjordelva 4 2       12   74 0.00 0.00             0.19 Lavt  
235.Z T&F Stordalselva 3         20 0.00                   1.34 Lavt  
236.Z T&F Kongsfjordelva 2         169 0.00                   1.34 Lavt  
237.Z T&F Syltefjordelva 2         61 0.00                   1.34 Lavt  
239.3Z T&F Skallelva       2                 238 0.42       Lavt  
239.Z T&F Komagelva 2     1   75 0.00           983 0.10     1.34 Lavt  
240.Z T&F Vestre Jakobselv 3 3   3   60 0.00 33 0.00 0.00     195 0.00     0.00 Lavt  
247.Z T&F Grense Jakobselv       2                 204 0.49       Lavt  
Tabell 8.1 Oppsummering av nøkkeltall fra enkeltvassdragene. Vassdragets kode (NVE), utløpsfylke og navn er angitt. De neste kolonnene inneholder totalt antall laks (n) og prosent rømt oppdrettslaks for de enkelte typer fiskeri vi har prøver fra. Når det gjelder høstfiske er det gitt to prosentverdier, der den siste verdien (KRO %) innbefatter eventuelle data fra stamfiske dersom dette er utført på høsten og er vurdert til å kunne supplere/erstatte data fra det ordinære høstfisket. Deretter vises først den beregnede årsprosenten, innslaget i drivtellingene og så vår totale vurdering av innslaget rømt oppdrettslaks i vassdraget. Lavt innslag=Innslag av rømt oppdrettslaks i vassdraget vurderes til å være under 4 %. Middels innslag=innslag av rømt oppdrettslaks vurderes å være mellom 4% og 10 %. Høyt innslag=Innslag av rømt oppdrettslaks i vassdraget vurderes til å være over 10 %. Detaljer om de enkelte feltene finnes i metodekapitlet, og datamaterialet er grundigere beskrevet i del 2. Der finnes også kvalitetsvurderinger for de enkelte datasettene.

9 - Forklaring til Del 2 – Vassdragsvise rapporter

Datagrunnlaget som er benyttet i analysene i denne rapporten er vist i detalj i Del 2 – Vassdragsvise rapporter som foreligger i nedlastbare fylkesvise filer. Hvert vassdrag blir der presentert i form av en figurside som viser forekomst av vill og rømt oppdrettslaks i ulike soner i elva, og en etterfølgende tekstdel. En kort beskrivelse av henholdsvis figursidene og tekstdelen er vist under (figur 10.1). I tekstdelen av beskrivelsen framkommer også hvordan datakvaliteten for datasettene fra ulike undersøkelser er vurdert. Det er lagt vekt på en rekke kriterier slik som antall prøver innsamlet og analysert, andel av fangst som er prøvetatt, eventuell gjenutsetting av fisk osv., og ut fra disse vurderingene er det satt en samlet kvalitetsvurdering for den enkelte undersøkelse (1 til 4, hvor 1 er best). Det gis også en begrunnelse for denne kvalitetsvurderingen. For nærmere beskrivelse av disse kvalitetsvurderingene henviser vi til vedleggsrapportene. Kart over soner i de enkelte vassdragene i Del 2 – Vassdragsvise rapporter er basert på datagrunnlag fra Kart verket (http://www.kartverket.no).

Figur 9.1 (neste side). Eksempel på vassdragsfigurer i Del 2 – Vassdragsvise rapporter: Figuren øverst til høyre viser oppsummering av prosent oppdrettslaks i forhold til total mengde laks analysert for de forskjellige metodene i vassdraget. Årsprosent blir regnet ut fra andel i sportsfiske og/eller høstfiske, og blir eventuelt supplert med data fra stamfisket. I sistnevnte tilfelle framgår det av fotnote. ID-nummer på vassdraget (NVE-nummer) blir oppgitt i tillegg til navn og fylke der vassdraget munner ut. I øverste venstre hjørne blir vår klassifisering av vassdraget, med tanke på innslag av rømt oppdrettslaks, gitt med fargekoder og tekst. De fire neste figurene viser antall laks i de ulike kategoriene (Oppdrett, Utsatt/oppdrett, etc.) fanget i hver sone i vassdraget og per prøvetype, samt en vurdering av datamaterialets kvalitet. Dersom det ikke står sonenummer under en søyle, betyr det at sonetilhørighet er ukjent. Etter figursiden som presenterer hvert vassdrag, blir vassdraget beskrevet nærmere i form av en tabell med basisinformasjon om vassdraget og deretter et kart over de ulike sonene fangsten er tatt i. Så blir de de ulike fiskeriene beskrevet og kvaliteten på datamaterialet vurdert, etterfulgt av tabeller med resultat fra de ulike fiskeriene og opplysninger om uttak av rømt oppdrettslaks fra vassdraget.

033.Z Årdalselva (Hjelmeland)

  Innslag/begrunnelse: 1, lavt Høyt antall prøver fra sportsfiske og høstfiske, 61 % av avlivet fangst i sportsfiske. Drivtellinger i hele vassdraget av god kvalitet. Høyt innslag i høstfiske, men vurderes lavt samlet sett.

Utløpskommune Hjelmeland
Anadrome innsjøer Ja
Anadrom strekning (km) 21.7
Reguleringer Ja
Kultivering Ja
Fangst sportsfiske (antall) 2020 513
Gytebestandsmål (kg hunnfisk) 892

Sportsfiske

Vurdering av sportsfiske

Ansvarlig institusjon Rådgivende Biologer AS
Fisketid 20.5 - 31.8
Fangstbegrensning Døgnkvote: 1 laks i mai, 2 i resten av sesongen. Midtsesongsevaluering.
Fangst sportsfiske (antall) 2020 513
% avlivet 76.2
Redskap Stang
Datakvalitet 2, god
Begrunnelse Høyt antall prøver, 61 % av avlivet fangst, en del gjenutsetting, middels representativitet.

Resultat

Antall laks av ulikt opphav (Vill, utsatt, oppdrett og ikke lesbar) og andel oppdrettslaks i de ulike sonene

Sone Oppdrett Utsatt Utsatt/ oppdrett Vill/utsatt Ikke lesbar Vill Totalt % oppdrett
1 0 17 0 1 1 171 190 0
2 0 1 0 0 0 7 8 0
Ukjent 1 6 0 1 0 32 40 2.5
Total 1 24 0 2 1 210 238 0.4

Høstfiske

Vurdering av høstfiske

Ansvarlig institusjon Havforskningsinstituttet
Fisketid 03.10 - 31.10
Samarbeidspartner Årdal Elveeigarlag, v/ leiar Per Bringedal
Redskap Stang
Datakvalitet 2, god
Begrunnelse Bra prøve. God fiskeinnsats. Lik fiskeinnsats i sone 1 og sone 2.

Resultat

Antall laks av ulikt opphav (Vill, utsatt, oppdrett og ikke lesbar) og andel oppdrettslaks i de ulike sonene

Sone Oppdrett Utsatt Utsatt/ oppdrett Vill/utsatt Ikke lesbar Vill Totalt % oppdrett
1 4 1 0 0 0 34 39 10.3
2 0 0 0 0 0 23 23 0
Ukjent 0 0 0 0 0 1 1 0
Total 4 1 0 0 0 58 63 6.3

Stamfiske

Vurdering av stamfiske

Ansvarlig institusjon Veterinærinstituttet
Fisketid 13.11 - 13.11
Samarbeidspartner Årdal elveeierlag
Sortert materiale Ja, selektert potensiell stamfisk
Redskap Stang
Datakvalitet 4, dårlig
Begrunnelse Lavt antall prøver, usikker representativitet

Resultat

Antall laks av ulikt opphav (Vill, utsatt, oppdrett og ikke lesbar) og andel oppdrettslaks i de ulike sonene

Sone Oppdrett Utsatt Utsatt/ oppdrett Vill/utsatt Ikke lesbar Vill Totalt % oppdrett
2 0 0 0 0 0 21 21 0
Total 0 0 0 0 0 21 21 0

Drivtelling

Vurdering av drivtelling

Ansvarlig/utførende institusjon NORCE LFI
Undersøkt elvestrekning Ruesteinen til sjø, Bjørg fra utløp av Øvre Tysdalsvatnet til samløp Storåna. Ikke Tusso.
Datakvalitet 2, god
Begrunnelse Gode observasjonsforhold og god dekningsgrad.

Resultat

Antall laks av ulikt opphav (Vill og oppdrett) og andel oppdrettslaks i de ulike sonene

Sone Dato Villaks Oppdrett Totalt % oppdrettslaks
2 12.11 419 0 419 0
1 13.11 432 7 439 1.6
Total   851 7 858 0.8

Uttaksfiske

Det foreligger ikke prøver fra uttaksfiske i 2020.

Annet fiske

Det foreligger ikke prøver fra annet fiske i 2020.

Uttak og observasjon av rømt oppdrettslaks

Uttak/observasjon Antall oppdrettslaks
Tatt ut i sportsfiske 1
Tatt ut i overvåkningsfiske 4
Tatt ut i uttaksfiske får drivtelling 0
Observert i drivtelling 7
Minimum innsig til elv 12
Uttaksfiske etter drivtelling 0
Uttak utover observert fisk i drivtelling 0
Minimum antall i gytebestand 7

 

Les de vassdragsvise rapportene:

10 - Litteraturliste

Anon. 2018. Rømt oppdrettslaks i vassdrag. Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet 2018. Fisken og havet, særnr. 2-2018.

Anon. 2017a. Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks. Temarapport nr 5, 81 s.

Anon. 2017b Fisken og havet, særnr. 2b-2017. Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2016. Rapport fra det nasjonale overvåkingsprogrammet.

Anon 2016. Fisken og havet, særnr. 2b-2016. Rømt oppdrettslaks i vassdrag. Rapport fra det nasjonale overvåkingsprogrammet.

Anon 2015. Fisken og havet, særnr. 2b-2015. Rømt oppdrettslaks i vassdrag. Rapport fra det nasjonale overvåkingsprogrammet.

Anon. 2014. Status for norske laksebestander i 2014. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 6, 225 s.

Anon. 2008. SALSEA-Merge - Workshop on Digital Scale Reading Methodology, Trondheim, Norway, 8th to 10th September 2008. 1-23.

Anon. 1991. Baltic salmon scale reading. ICES Anadromous and Catadromous Fish Committee, C.M. 1991/M:7 Ref. J.

Anon. 1984. Atlantic salmon scale reading. Report of the Atlantic salmon scale reading workshop. Aberdeen, Scotland, 23-28 April, 1984. ICES 1-54.

Aronsen, T., Næsje, T.F., Ulvan, E.M., Fiske, P., Jørrestol, A., Østborg, G.M., Krogdal, R. & T. Rognes. 2016. Tiltaksrettet overvåkning av villaks og rømt oppdrettslaks i Trondheimsfjorden og tilsluttende elver. Resultater fra undersøkelsene i 2014, 2013 og 2012. NINA Rapport 1194. 1-82.

Aronsen, T., Bakke, G., Barlaup, B., Diserud, O., Fiske, P., Fjeldheim, P.T., Florø-Larsen, B., Glover, K.A., Heino, M., Næsje, T., Solberg, I., Skaala, Ø., Skoglund, H., Sollien, V., Sægrov, H., Urdal, K. og Wennevik, V. 2020. Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019. Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet. Fisken og Have 2020-3.

Bolstad, G.H., K. Hindar, G. Robertsen, B. Jonsson, H. Sægrov, O.H. Diserud, P. Fiske, A.J. Jensen, K. Urdal, T.F. Næsje, B.T. Barlaup, B. Florø-Larsen, H. Lo, E. Niemelä, and S. Karlsson. 2017. Gene flow from domesticated escapes alters the life history of wild Atlantic salmon. Nature Ecology & Evolution . 1:0124.

Crozier, W.W. 1998. Incidence of escaped farmed salmon, Salmo salar L., in commercial salmon catches and fresh water in Northern Ireland. Fisheries Management and Ecology, 5, 23-29.

Dahl, K. 1910. Alder og vekst hos laks og ørret belyst ved studiet av deres skjæl, Centraltrykkeriet, Kristiania.

Dolloff, C.A., D.G. Hankin, and G.H. Reeves. 1993. Basinwide estimation of habitat and fish populations in streams. Gen. Tech. Rep. SE-83. Asheville, NC: U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Southeastern Forest Experiment Station. 25 p.

Diserud, Ola H., Fiske, Peder & Hindar, K. 2010. Regionsvis påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander i Norge. NINA-report 622, 44 pp.

Diserud O., Fiske P., Sægrov H., Urdal K., Aronsen T., Lo H., Barlaup B.T., Niemela E., Orell P., Erkinaro J., Lund R.A., Økland F., Østborg G.M., Hansen L.P. & Hindar K. (2019a) Frequency of escapees in Norwegian rivers 1989-2013. Ices Journal of Marine Science 76 , 1140-50.

Diserud, O.H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. & Skaala Ø. 2020.  Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2020. NINA Rapport 1926: 1-79. 

Erkinaro, J., Niemelä, E., Vähä, J.-P., Primmer, C.R., Brørs, S. & Hassinen, E. 2009. Distribution and biological characteristics of escaped farmed salmon in a major subarctic wild salmon river: implications for monitoring. Can J Fish Aquat Sci, 67, 130-142.

Fiske P, Aronsen T, and Hindar K. 2014. Overvåkning av rømt oppdrettslaks i elver om høsten 2013. NINA rapport 1063. 44 s.

Fiske P. 2013. Overvåkning av rømt oppdrettslaks i elv om høsten 2010-2012. NINA Rapport 989. 33 s.

Fiske, P. Lund, R.A., & Hansen, L.P. 2006. Relationships between the frequency of farmed Atlantic salmon, Salmo salar L, in wild salmon populations and fish farming activity in Norway, 1989–2004. ICES J. Marine Sci. 63: 1182-1189.

Fiske, P., Lund, R.A., & Hansen, L.P. 2005. Identifying fish farm escapees. I Stock Identification Methods, s. 659-680. Edited by S.X. Cadrin, K.D. Friedland, & J.R. Waldman. Elsevier Academic Press, Amsterdam.

Fleming I, Hindar K, Mjolnerod IB, Jonsson B, Balstad T, Lamberg A. 2000. Lifetime success and interactions of farm salmon invading a native population. Proceedings of the Royal Society of London Series B-Biological Sciences. 267(1452):1517-1523.

Forseth, T., B.T. Barlaup, B. Finstad, P. Fiske, H. Gjøsæter, M. Falkegård, A. Hindar, T.A. Mo, A.H. Rikardsen, E.B. Thorstad, L.A. Vøllestad, and V. Wennevik. 2017. The major threats to Atlantic salmon in Norway. ICES Journal of Marine Science . 74:1496-1513.

Gausen, D. & Moen, V. 1991. Large-Scale Escapes of Farmed Atlantic Salmon ( Salmo salar ) into Norwegian Rivers Threaten Natural Populations. Can J Fish Aquat Sci, 48, 426-428.

Gjertsen, V., Lamberg, A., Strand, R., Kanstad Hansen, Ø., Bjørnbet, S., 2016. Overvåking av laks, sjøørrett og sjørøye i Lakseelva på Senja i 2014. SNA-rapport 02/2016.

Glover, K. A., Bos, J. B., Urdal, K., Madhun, A. S., Sørvik, A. G. E., Unneland, L., Seliussen, B. B., Skaala, Ø., Skilbrei, O. T., Yang, Y., Wennevik, V. 2016. Genetic screening of farmed Atlantic salmon escapees demonstrates that triploid fish display reduced migration to freshwater. Biological Invasions early online

Glover KA, Solberg MF, McGinnity P, Hindar K, Verspoor E, Coulson MW, Hansen MM, Araki H, Skaala Ø, Svåsand T, 2017. Half a century of genetic interaction between farmed and wild Atlantic salmon: Status of knowledge and unanswered questions . Fish and Fisheries DOI: