Gå til hovedinnhold

Strandvett for landkrabber

Småbarn iført redningsvest og voksen kvinne fotografert ovenfra og ned over trau med krabber ombord i båt.

Barna i Bergstø barnehage er ofte ute i båt og lærer om livet i havet. 

Fotograf: Ingrid Thelma Olsen/Bergstø barnehage 

Hvor lenge tåler egentlig krabbene ligge i en bøtte med vann på bryggekanten? Og føler glassmaneten smerte? Vi spurte forskeren. 

Sommer, sol, strandkos og svaberg: For mange er toppen av lykke å ligge på bryggekanten med ungene som fisker etter krabber med blåskjell. Etter en liten påminnelse om å skifte ut vannet i bøtta, glemmer en kanskje tiden.

Spørsmålene melder seg: Hvor lenge tåler egentlig krabber ligge i bøtta? Og hvor mange kan en egentlig putte oppi der? 

Og hvis det skulle trengs en påminnelse fra i fjor: Husk å ikke rive beina av en krabbe. 

Vi stilte noen av de vanligste spørsmålene til forsker Gro van der Meeren. Hun forsker blant annet på krabber, og har attpåtil har brukt fritiden på å gi ut "Krabben". 

To gutter i niårsalderen går med et stort kar med vann i en liten vik utenfor Kristiansand. Solen glitrer i vannoverflaten, hvit sand og røde båthus i bakgrunnen
Sommer, sol og gode minner. Tom Abrahamsen og Adrian Myhre på Bragdøya i Kristiansand skifter ut vannet til krabbene. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet 

Hvor lenge kan man egentlig la krabber ligge i en bøtte med vann på kaia?

– Krabber bruker opp oksygen i stillestående vann. Jo varmere, jo fortere. Bøtta må stå i skyggen og så kjølig som mulig. Tommelfingerregel, slipp dem ut igjen eller skift vann mist en gang i timen, sier Gro. 

Finnes det noen gylden regel for hvor mange kan ha oppi bøtta? 

–  Antall kommer an på ulike ting. Størrelsen på bøtta er jo viktig. Om det er hannkrabber eller hunnkrabber betyr mye. Hunnkrabbene klemmer seg sammen og er rolige når de er redde. Hannene blir mer kranglete. Så ikke ha mange hannkrabber sammen, helst ikke over to eller tre i en liten bøtte, kanskje fire til fem i en stor bøtte, da helst med gjemmesteder. Alle dyr er redde når de er fanget i en bøtte. Så en god klase med tang i bøtta hjelper både på stress og soloppvarming. Krabbene tåler dette om det ikke varer mer enn noen timer, og det ikke er så mange aggressive hanner at de skader hverandre . Det er naturlig å være redd, også i det fri. De er tilpasset et farlig liv, men hold et øye med dem. Det er lett å se om det blir farlig mange, og om de blir veldig rolige og trege i bevegelsene: Skift vann med en gang, eller slipp dem løs.

Men hvordan ser man forskjell på hann- og hunnkrabber? 

– Hunnene har bred haleklaff under magen, hannene har en smal, avlang klaff.

Hva med maneter da? Kan for eksempel glassmaneter plages hvis man tar dem opp? 

– Maneter er skjøre og mange går tapt også i propeller og kjølevannsinntak. Dette er ikke arter som har innebygd stress- eller angstmønstre. De vil i høyden oppleve omgivelsene som enten akseptable eller ikke akseptable. I det siste tilfellet vil de sakte manøvrere seg ut av miljøet, om strøm og vind tillater det. Siden de er så trege, er de også sårbare for å skades, så her skal man vise aktsomhet. Manetkrig er en gammel strandlek, men etisk er den ikke, av mange grunner. Vi skal ha respekt for naturen og alt liv. De har sin plass og rolle i naturen, også manetene. Leketøy er de ikke. Det tåler de heller ikke å bli brukt som.

Og hva med sjøstjerner? Er disse uproblematiske å ta opp, undersøke og legge i bøtta med krabbene? 

– Sjøstjerner og krabber er nokså like tøffe. Kråkeboller også. Jeg vil ikke anbefale å ha dem i samme bøtte, før krabbene kan gjøre en del skade på pigghudene, både sjøstjerner og små kråkeboller.  Men pigghuder bør legges i klarplastkar, boller eller liknende. Er vannet friskt, så vil de begynne å bevege seg. Det er et flott syn, når de strekker ut sugeføttene sine og sklir bortover. Ikke minst kråkebollene som har veldig lange sugekoppføtter over hele kroppen. De strekker seg langt utover piggene. Gøy å se, men vanskelig å se nede i en vanlig bøtte.

Hva bør vi ellers huske på i sommer? 

– Andre ting å passe på i stranda er å huske at når noen snur på steiner for å se hva som gjemmer seg under (anbefales), så husk å legge dem forsiktig tilbake på samme sted. Det er mange dyr som har disse steinene som hjem, og noen limer eggene sine fast på undersiden av dem. Legg dem tilbake som de lå. Om de blir snudd og forlatt opp-ned, vil det som henger på undersiden oftest bli drept av sol og rovdyr. 

–  Vær forsiktig med å holde levende fisk i bøtter. De tåler mindre enn krabber, skjell og pigghuder. 

– Uansett art: Ikke dytt, løft og klem på dem mer enn nødvendig for å fange og slippe dem ut igjen. La dem være i fred og se hva de foretar seg. Kanskje legge litt kokt reke eller leverpostei ned til krabbene for å se om de spiser? Husk da å skifte vann enda oftere.

– En annen artig art å se nærmere på, om de er på steiner i stranda, er de små, knallrøde sjøanemonene (hesteaktinia). Ute av vann ser de ut som dyprød gelekuler som henger på steinen, ikke større enn bønner eller plommer. Legges steinen under vann, så vil de strekke ut tentaklene og kanskje til og med begynne å skli bortover underlaget. De er nydelige.

– Og helt til sist: Husk at levende dyr ikke er leketøy. De er redd for alt som er større enn seg selv. De avskyr å bli tatt på, for det vil i naturen bety at de er på vei til å bli spist. Men blir de raskt sluppet igjen og får fred, kan de begynne å utforske omgivelsene, særlig om det er litt steiner og tang i bøtta. For å lære mer og forstå livet i stranda og i sjøen, så er det ikke galt å fange krabber, skjell og pigghuder foren kort stund, og bare glede seg over å se på dem. Men glem aldri at de må ikke utsettes for direkte sol, vind og tørke, avslutter Gro van der Meeren.