Gå til hovedinnhold

Dokken: Vi bygger i et hundreårsperspektiv

Nordnespynten med Dokken i bakgrunnen

Dagens hovedkvarter på Nordnespynten i forgrunnen - den egnede tomten på Dokken i bakgrunnen.

Fotograf: Lars Doksæter/ Screen Story/ Havforskningsinstituttet

Kronikk i BA 27.mai: I lørdagens avis tar BA for seg vårt langsiktige arbeid med nytt bygg/tomtevalg på Dokken, men faller dessverre for fristelsen til å presentere bare utvalgte deler og ikke hele argumentasjonen vår.

BAs hypotese er at det «rent faktisk» dreier seg om at Havforskningsinstituttet vil ha «den mest synlige og praktfulle» tomten på Dokken. Ja, det er vel ikke noe galt i at vi ønsker den beste tomten når vi endelig skal få et nytt og moderne bygg! Poenget er at det er mange og gode grunner til at vi har landet på den tomten vi har.

Det er vårt ansvar å få mest mulig relevant kunnskap på bordet når det er snakk om et bygg til over 3 milliarder kroner. Det er nå vi skal avdekke begrensninger og muligheter for å sikre et effektivt bygg og en trygg plassering – som kan fungere både fra dag én og i et hundreårsperspektiv. Vi velger derfor å tro at BA ikke mener at Havforskningsinstituttet skal innta en passiv det vil helst gå bra-holdning i en sak som er så viktig.  

Når Statsbygg, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet peker på tomt C, bygger det på en samlet vurdering av flere faktorer – de fleste kjente og noen nye. Tomten oppfyller arealkravet om 40 400 kvadratmeter og er best plassert opp mot annen planlagt infrastruktur. Tomt C er også best egnet når det gjelder muligheten for dypvannskai uten at forskningsfartøyene våre blir til hinder for rekreasjon. På denne tomten kan fartøyene ligge sikkert i et tilgjengelig og levende havnekvartal med tilgang til flere kaier. På denne ytterste tomten ligger det dessuten best til rette for godt samarbeid med Bergen havn og fremtidig næringsliv som etter hvert flytter inn i nabolaget.

Så er det helt avgjørende at vi klarer å skjerme følsomt laboratorieutstyr som elektronmikroskoper og avanserte analyseinstrumenter fra støy, vibrasjoner, elektromagnetiske felt av ulike typer og annen påvirkning. Den viktigste kilden til slike forstyrrelser er Bybanen som er tenkt plassert helt inntil de andre tomtealternativene. Det kan til en viss grad gjøres avbøtende tiltak for støy og vibrasjoner, men for elektromagnetiske felt er det kun én ting som hjelper. Det må avstand til.

Statsbyggs erfaringer fra Livsvitenskapsbygget i Oslo viser at sensitivt utstyr må stå minst 150 meter fra elektrisk trikk og bane. Vi har eksperter som vurderer grundig mulige effekter Bybanen kan ha på et nybygg med plassering og grunnforhold som på Dokken. Så langt ser det ut til at det er stor risiko for vibrasjonsforstyrrelser. Tiltakene for å forebygge dette er omfattende og kostbare – både for bygget og under bybanetraseen.

Byrådet i Bergen mener usikkerheten med vibrasjon og stråling må avklares, og at det må utredes hvilken risiko problemstillingen faktisk utgjør. Denne utredningen vil vi bidra til sammen med Statsbyggs eksperter og Bergen kommune. Vi vil at utredningen skal gjennomføres på grundigst mulig vis og med den mest relevante og beste kunnskap. Hovedfunn fra Statsbyggs eksperter kommer denne uken.

Et annet viktig moment er grunnforholdene som vi også undersøker nøye. Det er stor forskjell på å bygge på fjell og i havneområdet Dokken med store parti gamle (og trolig nye) fyllinger.

Bygget på Dokken er ment å vare i minst 100 år. Teknologiutviklingen er rivende, og vi må ta hensyn til at utstyret blir stadig mer avansert og ømfintlig. Det er etter vårt syn langt mer fornuftig å unngå uheldig påvirkning heller enn å bruke store summer på å tilpasse bygg og infrastruktur.  

Sameksistens og flerbruk er nøkkelord i Dokken-planene. Miksen av næring, boliger, forskning og folkeliv fordrer god planlegging der en tar høyde for så mange hvis, om og men som mulig. Vi er oss vårt ansvar bevisst – og har over flere år lagt ned mye arbeid for å få til et formålstjenlig bygg som også gir merverdi til Dokken.

 

Dette er den opprinnelige versjonen som ble sendt til BA.