Gå til hovedinnhold

NOT CACHED

Først i verden: Har overvåket spisemønsteret til blåskjell gjennom et helt år

Tidligere har forskere bare klart å følge blåskjell i fire–fem dager. Men nå har de fått til det utenkelige: De har fulgt blåskjellene gjennom et helt år.

Blåskjell som lever langs norskekysten opplever ofte svært hurtige og store endringer i både miljø og tilgang til mat. To av hovedspørsmålene i skjellforskning er derfor: Hvor mye spiser egentlig skjellene? Og hvor sårbare er de for endringer?

Forsker: «Aldri sett så mye skjelldata før»

Nå har HI-forskere endelig data som kan gi svar på dette.

Ved hjelp av ny teknologi har forskerne studert hvordan endringer i miljø og føde påvirker blåskjellenes spisevaner, energiomsetning og vekst gjennom hele 2020. 

De lengste tidsseriene som finnes rundt dette er maks fire-fem dager, fordi arbeidet har blitt gjort manuelt og forskere har måtte jobbe døgnet rundt. Med hjelp av automasjon av datainnhenting, har forskerne nå samlet informasjon i en skala som tidligere har vært helt utenkelig.

– Vi har nå tatt et stort skritt for å forstå hvordan disse dyrene påvirkes av og responderer på hurtige og langsomme endringer i miljø og føde. Jeg har aldri sett så mye skjelldata i hele mitt liv, sier skjellforsker Tore Strohmeier.

Skjellforsker Tore Strohmeier.
Det er automasjon som har gjort det hele mulig. En liten datamaskin har gjort jobben som forskerne selv har gjort tidligere. – Jeg har aldri sett så mye skjelldata i hele mitt liv, sier skjellforsker Tore Strohmeier. Foto: Christine Fagerbakke/HI

Banebrytende for skjellforsking

Den nye informasjonen kan hjelpe skjellforskerne til å forstå mer om hvordan blåskjellene spiser, filtrerer vann, reproduserer seg og vokser. De kan også se nærmere på hvordan blåskjellene påvirkes av hurtige og langsomme endringer i miljøet, som temperatur, saltholdighet og tilgang på føde.

– Datasettet er massivt. Det er ingen som har gjort noe lignende før. Nå har vi et godt grunnlag til å forstå hva som påvirker vekst og modellere produksjon av blåskjell gjennom hele året, sier Antonio Agüera-Garcia som er postdoktor på HI.

Laboratoriet åpner dørene for en rekke nye studier av hvordan i korttids og sesongmessige endringer miljø og føde påvirker dyr i sjøen. Agüera-Garcia er hovedhjernen bak det nye oppsettet. Ved hjelp av programmering har han nå automatisert prøvetakingen, som har måtte gjøres manuelt døgnet rundt tidligere.

Postdoktor Antonio Agüera-Garcia.
Datasettet er massivt. Postdoktor Antonio Agüera-Garcia er hovedhjernen bak det nye oppsettet. Ved hjelp av programmering har han nå automatisert prøvetakingen. Foto: Christine Fagerbakke/HI

Helt naturlig oppsett

Det banebrytende forsøket har blitt gjennomført så naturlig som mulig. Blåskjellene har fått vann fra kysten utenfor laboratoriet og minimalt med menneskelig påvirkning. Forskerne hadde også en egen kontroll-gruppe med skjell i sjøen på utsiden av laboratoriet, som vokste like raskt som skjellene innendørs.

– Det var ekstremt viktig at vi hadde et stabilt oppsett. Blåskjell trenger ikke mye plass, men de er veldig følsomme for blant annet vannsirkulasjon. Om vannet hadde stoppet på en varm dag, hadde det ikke vært bra for skjellene, forklarer Agüera-Garcia.

– Vi har lært underveis og tatt grep for å holde det gående. Det har vært en lærerik prosess, sier Strohmeier videre.

Målinger annenhver time

For å måle hvor fort blåskjellene spiser, hvordan de puster og hvordan spiseadferd og oksygenopptak påvirkes av endringer har forskerne samlet inn data ofte. Svært ofte.
– Annenhver time målte vi hvor mye partikler det var igjen vannet. På den måten kunne vi se hvor hurtig de spiser. I tillegg målte vi temperatur, saltinnhold og føde, forklarer Agüera-Garcia og legger til:

– Hver fjerde time målte vi også hvor mye oksygen som var igjen i vannet, for å se hvor mye de hadde pustet. Dette er en indikasjon på hvor mye energi skjellene bruker.

Forskningen gir ny kunnskap om deler av livsløpet til blåskjell. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne forbedre modellene som instituttet utvikler, slik at forskerne kan gi bedre råd om hvor mye blåskjell som kan produseres, og hvilke miljøeffekter en slik produksjonen vil ha.