Gå til hovedinnhold

Skreitoktet minutt for minutt

Johan Hjort

Johan Hjort på vei på skreitokt i 2010. (Foto: Kjartan Mæstad/HI)

Når skreien kommer inn til kysten i Nord-Norge for å gyte, drar havforskerne ut for å måle bestanden. Lofoten og Vesterålen er skreiens viktigste gyteområder. Når skreitoktet med forskningsfartøyet «Johan Hjort» kommer dit i påsken, sender vi direkte fra toktet. 

Vi skal ikke sende døgnet rundt. Målet er en times sending fra fartøyet daglig fra skjærtorsdag og til fredag i uken etter påske (altså fra 1. til 9. april). 

Sendingene kan du følge på denne siden, på instituttets Facebook-side og/eller YouTube-kanal.

Se sendingen tirsdag 6. april:

Se direktesendingen 5. april.

Se direktesendingen 4. april:

Se direktesendingen 3. april.

Se direktesendingen 2.april

Fra testsendingen onsdag 31/3:

 

Det er en viktig begivenhet for både fiskere, forskere og manges økonomi når millioner av kjønnsmoden skrei kommer inn fra Barentshavet for å gyte. 
Totalbestanden av nordøstarktisk torsk – skreien – beregnes til å være rundt 2,5 millioner tonn. Gytebestanden – altså den andelen som er kjønnsmoden og kan formere seg – anslås til nærmere 1,4 millioner tonn. Anbefalt kvote for inneværende år er 885 600 tonn. 

Les mer: 
Tema: Torsk – nordøstarktisk (skrei)
Kvoteråd: Nordaustarktisk torsk
Dette er dei norske torskane
Gamle spor gir nye svar om skreiens liv og utvikling

Jakten på en match

Torsk har sine helt spesielle ritualer når den skal formere seg. Som tiuren spiller opp til leik, har også torsken sin «torskeleik» hvor hanntorsken prøver å imponere det motsatte kjønn med både dunkelyder og viftende finner.

Les mer:
Slik gyter torsken
Erfarne individer leder nykommere i akten

 

Torsken er en bunnfisk, men når den gyter befinner den seg i de frie vannmassene (pelagisk). Fiskeegg og -larver flyter opp mot overflaten og driver med strømmen inn i Barentshavet hvor yngelen bunnslår seg utpå høsten.  

Det er tydelig at torsken har suksess og finner noen å pare seg med – i hvert fall skreien, for det måles høye konsentrasjoner av torskeegg i området år ut og år inn. 

Ganske mange av disse vokser opp og kommer etter noen år inn til norskekysten for å gyte og således opprettholder en stor bestand.  Gjennomsnittlig alder ved førstegangsgyting er 7 år. 
Skreibestanden ses gjerne på som en klimavinner så langt, fordi den har fått utvidede beiteområder de senere årene.  

Les mer:
Hvem taper og hvem vinner når havet blir varmere?
Testar om torsken toler klimaendringar
Blir lofot-torsken murmansk-torsk?

Tokt i detaljer

Hvordan måles så skreimengden?
Forskningsfartøyet «Johan Hjort» går etter fast oppsatte kurser eller rutenett om du vil. Her er kurskartet fra i fjor:

 

Mengden torsk måles i hovedsak med et ekkolodd som sender lydbølger av ulik frekvens ned i vannet og beregner fiskevolum ved å tolke ekkoet som kommer tilbake. Ekkomengden regnes så om til mengde fisk fordelt på lengde- og aldersgrupper, basert på kunnskap om ekkomengden per fisk og lengde- og aldersfordelinger fra trålhal under toktet.


Hvordan ekkolodd brukes til å "se" fisk.


Tettheten av egg måles ved å senke en håv ned til 100 meter på fast angitte steder. Dette skjer når båten stopper opp for også å måle saltholdighet og temperatur nedover i dypet. Temperatur kan for eksempel ha en påvirkning på hvor torsken beveger seg. Som oss mennesker, har også torsken en trivselstemperatur – om enn på et noe annet sted på temperaturskalaen. 

Hvor dypt i vannet torskeeggene flyter, vil være avhengig av hvor salt vannet er. Havstrømmene kan variere nedover i dypet, noe som kan sende torskeeggene av gårde nordover til forskjellige steder i Barentshavet, alt etter hvor dypt i vannet eggene befinner seg. 

Les mer:
Vær og havstrømmer: Viktig for både torsk og oljesøl


Gang på gang: Harald Senneset tar leverprøve av en fisk på skreitoktet i 2011. (Foto: Gunnar Sætra/HI)

Repetisjon gir tidsserie

Skreitoktet er et viktig tokt for å måle bestanden av nordøstarktisk torsk. Ved å gjøre samme øvelsen år etter år får forskerne en lang tidsserie som er viktig for å kunne se på trender over tid. 

Data som samles inn på dette toktet går til ICES, det internasjonale råd for havforskning. Her deltar forskere fra land på begge sider av Nord-Atlanteren. De utarbeider anbefalinger (kvoteråd) til hvor mye som kan høstes av bestander som flere nasjoner har andeler av. 

Les mer:
Slik blir et kvoteråd til
Rapporten fra skreitoktet 2020

Skreien er en delt bestand mellom Russland og Norge siden skreien vandrer langt inn i russisk sone i Barentshavet. På grunnlag av kvoterådene forhandler landene med interesser i de ulike bestandene årlig for å bli enige om kvote. Dette er også forskerne med på, men da bare som rådgivere for norske myndigheter.