Nærbilde av undersiden på en fisk med lakselus. De lange "trådene" på to av lusene er eggstrenger.
Fotograf: Rune Nilsen / HavforskningsinstituttetPublisert: 02.12.2025
– Vi ser at den økte produksjonen i de nordlige områdene har ført til mer lus i oppdrettsanleggene og dermed høyere smittepress for vill laksefisk, sier Ørjan Karlsen som er prosjektleder for lakselus på HI.
De siste årene har det blitt rapportert om stadig mer lakselus lenger nord enn tidligere.
– Årets resultat fra overvåkingen og den modellerte spredningen, viser at det var tilfelle også i år.
Vekst i oppdrettsnæringen reguleres av Nærings- og fiskeridepartementet gjennom trafikklyssystemet.
De nye resultatene til HI er oppsummert i tre rapporter og utgjør instituttet sin kunnskapsleveranse til dette systemet.
– Oppsummert viser resultatene fra årets nasjonale overvåking av lakselus omtrent det samme som i fjor, dette bekreftes også i stor grad av de modellerte resultatene, sier Karlsen.
Lakselus er en parasitt som fester seg på laks og spiser av huden. Fisken kan få sår, og i verste fall dø.
Laks blir rammet hardest av lakselus dersom utvandrende laksesmolt blir smittet når den svømmer ut fjordene om våren.
– Vi observerte mye lus på smolten i Hardangerfjorden i vår, i andre områder varierer det fra moderat til lavt påslag, sier Karlsen.
I Boknafjorden og Sognefjorden ble påslaget vurdert som middels, og i Romsdalsfjorden og Altafjorden som lavt.
– Det ble fanget lite fisk i trålen både i Sogne- og Romsdalsfjorden, dette øker usikkerheten til årets observasjoner fra disse to områdene.
De samme resultatene kommer også fram i modelleringsarbeidet som gjøres.
– Med en så lang kyst som Norge har, er det ikke mulig å overvåke bare med feltarbeid. Derfor bruker vi modeller som viser spredningen av lakselus både i områdene der vi har feltarbeid, men også i alle andre områder, sier han.
I motsetning til laks, oppholder sjøørret og sjørøye seg i fjordene og langs kysten i lange perioder i sommerhalvåret. De blir dermed også mer utsatt for smitte av lakselus, noe som også viser igjen i overvåkingen.
- Sjøørret er hardt rammet av lakselus i nesten hele landet, også sjørøye, som lever i de nordligste delene av landet, har mye lus, sier Karlsen.
Overvåkingen indikerer at det er mer enn 30 prosent dødelighet hos sjøørret på en eller flere stasjoner i alle produksjonsområdene fra Ryfylke (PO2) til Kvaløya (PO11). I de øvrige områdene (PO1, 12 og 13) estimeres dødeligheten til mindre enn 10 prosent på alle de undersøkte stasjonene.
Foreløpig blir vurderingen i trafikklyssystemet gjort basert på hvilken effekt lakselus har på villaks. Den økte risikoen for sjøørret og -røye er dermed ikke inkludert i selve vurderingen, men overvåkingsdataene er oppgitt i rapporten.
I de fleste kystområdene i Norge var det relativt varmt gjennom vinter og vår, så ble det en litt kald forsommer, men fra starten av juli økte temperaturen.
- På Nord-Vestlandet ble det rekordvarmt i rundt tre uker i juli, men også i resten av landet var det høye temperaturer i juli og delvis i august. Dette var imidlertid etter at den ville laksesmolten hadde vandret ut til havet, slik at dette først og fremst påvirket ørreten som beiter i fjordene.
Lakselus er et lite krepsdyr. Hastigheten den utvikler seg fra egg til fullvoksen er blant annet avhengig av temperatur. Den vokser raskest ved relativt høye temperaturer.
Også i fjor var det hetebølge: Eksplosjonsaktig økning i lakselus | Havforskningsinstituttet