Gå til hovedinnhold

Oppdrett starter ikke algeoppblomstringer


Mann som ser inn i mikroskop.

Algeekspert Lars-Johan Naustvoll sjekker hvilke alger som er til stede i en vannprøve.

Fotograf: Tor Birkeland / Havforskningsinstituttet

Algeoppblomstringene som har drept tusenvis av oppdrettsfisk de siste ukene, oppstår naturlig.

– Uavhengig av om det finnes oppdrettsanlegg i nærheten, er slike oppblomstringer som vi ser nå, uvanlige langs kysten vår, sier forsker Lars-Johan Naustvoll. 

Algeoppblomstringer utløses av en kombinasjon av faktorer som må klaffe: tilgang på sollys og de riktige næringsstoffene, i tillegg spiller vind og strøm en viktig rolle. Når alt dette klaffer, sier vi at algene blomstrer – det vil si at de øker kraftig i antall. 

– Dersom en slik oppblomstring blir dominert av en alge som er farlig for fisk i store mengder, kan den medføre dødelighet hos oppdrettsfisk. Villfisk klarer i de fleste tilfellene å svømme unna, sier Naustvoll. 

Næringsstoff finnes naturlig i sjøen 

– Det trengs store mengder næringsstoff for å starte og opprettholde en algeoppblomstring over et større område. Næringsstoffene finnes naturlig i sjøen vår, og er grunnlaget for de store våroppblomstringene vi har hver vår, sier Naustvoll. 

Dersom oppdrett var årsaken til algeoppblomstringer, hadde det vært mange flere oppblomstringer enn det forskerne registrerer. Utslipp av næringsstoffer fra oppdrettsanlegg kan bidra til at oppblomstringer forlenges noe. 

  – Den pågående oppblomstringen i Nord-Norge består av flere lokale oppblomstringer som ikke henger sammen, og de går forholdsvis fort over – typisk når algene har brukt opp næringen som finnes naturlig eller de blir transportert ut av et område. Dette avviker fra oppblomstringen i 2019 som var en større sammenhengende oppblomstring, sier Naustvoll. 

Hva sier forskningen om næringsstoff og oppdrett i området som nå er rammet av algeoppblomstring? 

Under algeoppblomstringene som har pågått de siste ukene, er det de nordlige delene av produksjonsområde (PO) 9 og sørlige deler av PO 10 som er rammet. 

– Basert på Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025, er utslipp av næringssalter i produksjonsområde (PO) 9, Vestfjorden og Vesterålen, vurdert som lav, sier Naustvoll. 

– I PO 10, Andøya til Senja, ble utslipp av oppløste næringssalter fra fiskeoppdrett vurdert til å være moderat, og at utslippene har svært begrenset miljøeffekt i området. 

Utslippene blir spredt utover og fortynnet 

I begge disse områdene ligger oppdrettsanleggene slik at områdene rundt har god vanntransport og dermed god spredning og fortynning av tilførte næringsstoff. 

– Også for anlegg som ligger mer beskyttet i fjorder i dette området, der det er mindre spredning og fortynning, vurderes miljøtilstanden som god og det er lav effekt av utslipp av næringssalter, sier Naustvoll. 

Selv om næringssaltene fortynnes, er det likevel beregnet en økning av planktonproduksjon i begge områdene – men altså ikke nok til å starte en algeoppblomstring. 

– I PO 9 er det estimert at utslipp fra oppdrettsnæringen vil kunne resultere i ca. fire prosent økning i planteplanktonproduksjon, under forutsetning at alle næringssalter går utelukkende til planteplanktonproduksjon. For PO 10 er det samme tallet 10 prosent. 

Overvåkingsprogram i henhold til Vannforskriften viser god til svært god tilstand for måleparametrene næringssalter og planteplanktonmengde. 

Noen anlegg kan være uheldig plassert 

Selv om de aller fleste anleggene er plassert hensiktsmessig når det gjelder næringssalter i området som nå er rammet av algeoppblomstring, kan det ikke utelukkes at noen anlegg har lokal effekt. 

– Det er viktig å være klar over at generelt er noen anlegg plassert slik at de kan ha noe mer effekt på miljøet nær anlegget. Dette vil i stor grad utelukkende være lokale effekter, og ikke i områdestørrelse som årets oppblomstring dekker, sier Naustvoll.