Fra dampskip til droner

Havforskning på land har lite for seg – instrumentene må ut i havet. Hvordan det skjer, er i ferd med å endre seg radikalt.

I Norge startet det i en eim av klippfisk og kullrøyk, med dampskipet «Vøringen».

– Vøringen ble brukt under Nordhavsekspedisjonen fra 1876 til 1878, som var startskuddet for norsk forskning til havs, sier havforsker Svein Sundby.

Frakteskip ble forskningsfartøy

Vøringen var bygd som lasteskip i Bergen, og gikk vanligvis i fraktfart til kontinentet – ofte med tørrfisk om bord. 

– Skipet var ikke konstruert for forskning, men gjorde jobben. Ekspedisjonen ga ny innsikt i havstrømmer og marint liv i Nordsjøen og Norskehavet. Og her ser vi det som skulle bli et varemerke for norsk havforskning de første tiårene – koblingen av fysiske og biologiske studier, sier Sundby.

Klimavennlig var Vøringen ikke. Det gikk med to tønner kull i timen, og det var like mange fyrbøtere som forskere om bord.

1/4

Godt gjort av Hjort

Det første norske skipet skreddersydd for forskning, var «Michael Sars». I 1899 bevilget Stortinget 168 000 kroner til byggingen – et heftig innhogg i en statskasse som ikke var oljesmurt. 

Samme år hadde russiske havforskere brent seg på å bygge en yacht. Den var spektakulært upraktisk for fiskeriundersøkelser og hadde knapt plass til utstyr om bord.

– Johan Hjort, vår første direktør, trumfet gjennom at Norge skulle satse på en helt annen type fartøy. Det viste seg å være smart, sier Sundby.

Fra topp til bunn

Michael Sars ble bygd for tråling, som ga de mest representative prøvene av fisk. 

Skipet hadde et stort, åpent dekk og var moderne på alle vis: elektrisk lys, fryserom og en vinsj med 9000 meter stålvaier. På laben var det plass til seks forskere samtidig.

Kontrasten var stor til det neste norske havforskningsfartøyet: «Johan Hjort» (1) fra 1922. Det bar preg av mellomkrigstidens striskjorte og havrelefse. 

– Johan Hjort ble omtalt som en mellomting mellom en gyngestol og en gyngehest, og kunne bare brukes langs kysten. Hjort selv syntes det var en skam å få en slik balje oppkalt etter seg, og nektet visstnok å sette sine ben om bord, sier Sundby.

Gjentatte tokt i samme farvann

Britene la gjerne ut på lange, prestisjetunge ekspedisjoner som skulle dekke størst mulig områder. 

– Norge og de andre skandinaviske landene satset heller på gjentatte tokt over samme, definerte område. Særlig Skagerrak, Kattegat og Nordsjøen ble grundig saumfart i tiårene frem mot 2. verdenskrig. Målet var å avdekke sammenhenger mellom havstrømmer og fiskens vandringer, sier Sundby. 

Gunnar Rollefsen, som var direktør for Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt fra 1948 til 1969, oppsummerte med glimt i øyet kravene til en havforsker: 

«Så krever vi at de er sjøsterk, og er de ikke det, får de spy dem gjennom de første tokter. […] Vi forlanger at de er på tokt minst seks måneder hvert år, og når de er hjemme venter vi at de bearbeider deres materiale, skriver rapporter og avhandlinger. Skulle det bli noe til overs av dem og deres fritid kan familien få det.»

1/6

Saumfarer Barentshavet

Det kan fortsatt hende at havforskerne spyr og får hjemlengsel, men dagens forskningsfartøyer er i alle fall av en annen standard enn i Hjorts og Rollefsens dager. 

To av dem – «G.O. Sars» og «Johan Hjort» (4) har nettopp vært i Barentshavet. Der har HI hver høst de siste 60 årene sendt ut flere skip for å overvåke fiskeressurser, økosystem og miljøendringer.

– Siden 2004 har vi dessuten samarbeidet med russiske kolleger i Barentshavet om det som er et av verdens største og viktigste økosystemtokt. Her er det store fiskebestander, blant annet av torsk og lodde, og god grunn til å følge med siden Barentshavet varmes opp svært raskt på grunn av klimaendringene, sier Sundby.

Topp til tå-sjekk av økosystemet

På disse toktene undersøkes alt fra planteplankton til hval, og det telles sjøfugl. 

Forskerne måler temperatur og saltholdighet, registrerer søppel i havet – og sjekker innholdet i titusenvis av fiskemager. 

– Toktene har avdekket at flere fiske- og dyrearter har flyttet seg nordøstover i Barentshavet. En del arktiske arter i nord er på vei ut av Barentshavet, samtidig som det har kommet arter inn fra Norskehavet i sør. Dette viser hvor viktig lange tidsserier er for å kunne vite hvordan livet i havet endrer seg, sier Sundby.

Se også: Mer om fartøyene våre

Fremtiden er fjernstyrt

De siste årene er det utviklet helt nye metoder og verktøy for å samle kunnskap om havet. 

– Stikkord er selvgående og fjernstyrte farkoster, kunstig intelligens og stadig smartere dingser, sier havforsker og forskningssjef Espen Johnsen.

Som eksempel trekker han frem de to ubemannede farkostene «Frigg» og «Frida», som er utviklet av Kongsberg Discovery i samarbeid med HI: 

– Brislingtoktet vårt i 2025 var en «gamechanger». «Frigg» og «Frida» ble operert samtidig fra operasjonssentralen i Bergen, og samlet inn ekkoloddata om brisling fra blant annet Hardangerfjorden. Data ble overført til forskerne kontinuerlig og effektivt via «skyen».

Basert på denne informasjonen, kunne forskningsskipet «Prinsesse Ingrid Alexandra» gå rett til de områdene der det mest sannsynlig var brisling.

– Vi tenker ikke at fjernstyrte enheter skal overta fullstendig, men vi kommer til å integrere moderne verktøy med forskningsskip på en effektiv måte. Vi trenger biologiske prøver også i fremtiden, sier Johnsen.

Minsker klimaavtrykket

– Vi har også klart å identifisere kongekrabbe ved hjelp av selvgående undervannsfarkoster og kunstig intelligens, og dette er bare starten. Ny teknologi kommer til å gjøre oss mer effektive og klima- og miljøvennlige – uten at det går på bekostning av forskningskvaliteten, sier forskningssjefen.

Målet med nyvinningene er som det alltid har vært for HI: Mer dyptgående innsikt som kan gi grunnlag for enda bedre råd om forvaltning av ressursene i havet. 

Se også disse sakene: 

Forrige fredag: Fra gresk mytologi til moderne observasjonsteknologi

Slik teller vi sel langs norskekysten | Havforskningsinstituttet

Brislingferden i Hardanger ble fjernstyrt fra Bergen | Havforskningsinstituttet

Droner og ny teknologi i havforskningen | Havforskningsinstituttet

Digitalisering i havforskningen | Havforskningsinstituttet

Denne fjernstyrte kajakken ser brisling tett på overflata | Havforskningsinstituttet

Umanna farkost avslører beitevanane til tobis | Havforskningsinstituttet