Slik rammer klimaendringene oppdrettsnæringen

• Laksen vokser og trives best når temperaturen ligger rundt 10-14 grader. Når det blir varmere, blir appetitt og vekst markant redusert. 
• Ved temperaturer over 20 °C slutter fisken å spise, og ved langvarige perioder over 22 °C øker dødeligheten. 
• Med økende temperatur faller oksygeninnholdet i vannet, noe som gir en dobbel belastning der fisken både trenger mer oksygen, men samtidig får mindre tilgang på det. 
• Denne kombinasjonen gir økt sannsynlighet for stress, dårligere immunfunksjon, høyere forekomst av sykdommer og flere produksjonslidelser som grå stær (katarakt). 
• Det antas at smittepresset fra lakselus vil øke, både på grunn av raskere generasjonstid, høyere smitteevne og høyere produksjon av lus ved økt vanntemperatur. 
• For å holde lusetallene nede vil antall avlusninger sannsynligvis øke, noe som i kombinasjon med økt temperatur og redusert oksygenmetning kan gi økt dødelighet. 

Klimaendringene forventes derfor å forsterke kjente velferdsproblemer og gjøre oppdrettslaksen mer sårbar for håndtering og sykdom.
 

Det er ikke bare oppdrettsfisken som er utsatt. Også vill laksefisk, altså villaks, sjøørret og sjørøye, vil rammes: 

• Mer lakselus i oppdrett vil også gi mer lakselus i fjorden – og på villfisken 
• Det er spesielt ille for sjøørret og sjørøye, som oppholder seg lenge kystnært, mens villaksen går ut i havet og oppholder seg i kortere tid i vann med mye lakselus. 
• I tillegg vil perioder med varmere vann og høyere saltholdighet kunne føre til mer bakterielle sykdommer og amøbegjellesykdom i oppdrett – og økt sykdom i oppdrett øker også sannsynligheten for at villfisken blir smittet og syk 
• Bakterier kan endre seg når miljøet endrer seg, som også kan gjøre at vaksiner slutter å fungere. Det er derfor viktig å teste effekten av eksisterende vaksiner samt å opprettholde utvikling av effektive vaksiner. Dersom vaksiner mister effekt kan det føre til  økt bruk av antibiotika.
• I tillegg til at belastningen fra oppdrett endrer seg, blir selvsagt også villfisken påvirket av klimaendringene i seg selv – men hvordan varierer fra art til art.
• Alle laksefisker påvirkes av klimaendringer gjennom endrede temperatur- og vannføringsforhold i elver, tidligere eller forskjøvet smoltutvandring og endringer i næringstilgang i sjøen/havet.
• Sjørøya er den mest klimautsatte arten, siden den er tilpasset lave temperaturer og reagerer med stress og svekket overlevelse når havet blir varmere. 
• Sjøørret kan i noen tilfeller oppleve økt vekst i varmere vann, og tåler høyere temperaturer bedre enn sjørøya. I områder med begge arter kan derfor sjørøya møte økt konkurranse fra sjøørreten. 
• Endring i tidspunkt for smoltutvandring kan bidra til at økt smittepress fra lakselus ikke øker like mye for laksen som for sjøørret og sjørøye. 

Samlet sett antas det likevel at sannsynligheten for negativ påvirkning fra oppdrett på vill laksefisk øker, særlig gjennom mer lakselus, mer smitte og større belastning på svekkede bestander.
 

Klimaendringer forventes også å øke sannsynligheten for at oppdrettsfisken får til å rømme fra merden: 

• Mer ekstremvær og økt behov for håndtering og avlusning øker sannsynligheten for rømming og en større andel rømt fisk kan nå elvene og ta seg opp til gyteplassene. 
• Dette øker sannsynligheten for genetisk innkryssing med villaks, som igjen kan bidra til å svekke populasjonenes robusthet mot ytre påvirkning. 
• Villaksbestander som allerede er svekket av klimaendringer, sykdom og redusert mattilgang vil være spesielt utsatt.
   

Også miljøeffekter fra organiske utslipp, miljøgifter og legemidler antas å endre seg med klimaendringene: 

• Dårligere vannutskifting og mindre okysgen gjør at organisk materiale brytes ned langsommere, i tillegg kan det øke opphopning av næringssalter, miljøgifter og legemidler.
• Økende temperatur gir mer begroing av oppdrettsnøtene og kan dermed gi økt bruk av antigroemidler som kobber eller andre kjemiske forbindelser som hindrer alge- og plantevekst. 
• Flere avlusninger kan føre til større utslipp av legemidler, som kan få sterkere effekt på sårbare arter i et varmere og mer stresset økosystem.