Slik blir det ekte planktonparty i havet

I to år samlet forskningsbøyer i Norskehavet data om planteplankton på ulike dyp. Bøyene, som drev med havstrømmene, har optiske sensorer som registrerer klorofyllet i planktonet. 

Nå er dataene – som er fra 2020 og 2021 – analysert.

– Vi har blant annet dokumentert at veksten – starten på de store våroppblomstringene av planteplankton – starter forsiktig allerede i februar, sier havforsker Kjell Arne Mork.

Startskuddet avhenger av lys

En av nøklene til å forstå når startskuddet går, er omrøringen i havet. 

– Når overflatevann avkjøles, for eksempel på vinteren, blir det tyngre enn vannet lenger nede. Da synker det, og det skapes omrøring og det vi kaller dypere blandingslag. Den største planktonveksten kan først skje når blandingslaget er grunt, for da får planktonet nok lys, som er nødvendig for å drive fotosyntese, sier Mork.

Kald aprilvind svekket veksten

Det var mye mindre planteplankton i Norskehavet i 2021 enn i 2020. Det tror forskerne skyldes sterk og kald vind i april 2021, noe som gjorde omrøringen av blandingslaget mye dypere enn året før.

– Da fikk planteplanktonet kortere tid i overflaten, mindre lys og dermed også mye dårligere forhold for vekst. Resultatet var at oppblomstringen kom seinere i gang og ble svakere enn vanlig, forklarer Mork. 

Siden veksten av planteplankton var svak i 2021, regner forskerne også med at dyreplankton – som beiter på planteplankton – i større grad enn året før holdt oppblomstringen nede. 

Nitrat fra dypet må til

Miksingen av næringssalter fra dypet og opp i overflaten i vekstperioden har veldig stor betydning for hvor kraftig oppblomstringen av planteplankton blir.

– Vi anslår at tilførselen av næringssalter nedenfra dobler produksjonen. Uten denne tilførelsen ville oppblomstringen «brent ut» mye tidligere, når planteplanktonet har forbrukt næringsstoffene i overflaten, sier Mork.

Anslaget er basert på dataene fra bøyene og en modell som har med de nødvendige parameterne som styrer omrøringen av vannet – vind, temperatur og saltholdighet.

Påvirker hele næringskjeden

– Å forstå dynamikken bak produksjonen av planteplankton er viktig, for det påvirker hele næringskjeden i havet. Planteplankton er mat for dyreplankton, som igjen er mat for fisk. Blir det mindre planteplankton enn vanlig, begynner det fort å rumle i magene lenger opp i næringskjeden, sier Mork.

Rumling i magene kan det også bli hvis planktonveksten forskyves i tid, for mange arter som lever av «havets gress» har timet gytingen etter når oppblomstringen vanligvis skjer.

Å forstå hvordan fysikken i havet påvirker planktonveksten er dessuten viktig for å forstå effektene av klimaendringene på økosystemet i havet. 

- Endringer i temperatur og vindforhold kan for eksempel påvirke omrøringen av blandingslaget, som igjen påvirker vekstforholdene for plankton, sier Mork.

Se også disse sakene: 

Bilder fra verdensrommet viser at vind påvirker algeoppblomstringen | Havforskningsinstituttet

Våren er komen | Havforskningsinstituttet

Høsten er starten på våroppblomstringen | Havforskningsinstituttet

Nordsjøen: Granskar havets minste kraftstasjonar | Havforskningsinstituttet

Referanse

Kjell Arne Mork, Kjell Gundersen, Knut Yngve Børsheim, Giorgio Dall’Olmo, Øystein Skagseth og Henrik Søiland (2024): “Primary production and respiration in the Norwegian Sea estimated from biogeochemical Argo floats”. Journal of Geophysical Research: Oceans, 129, e2023JC020568. https://doi.org/10.1029/2023JC020568