Nyheter

Kveitene i Austevoll har fått genomet sitt kartlagt. Det har gitt nye innsikter i evolusjonshistoria til arten – og kan bidra til vidare utvikling av kveite som oppdrettsfisk.

En ny undersøkelse viser at det fremdeles er forhøyet nivå av kvikksølv i kveiter i ytre Sklinnadjupet, et havområde vest for Trøndelag og Nordland. Det er ikke grunnlag for å gjenåpne området for kveitefiske – snarere kan det være behov for å utvide det.

Anlegg som gjenbruker vann, kan være fremtiden innen oppdrett av den kompliserte kveiten.

Havforskingsinstituttet sine 20 stamkveiter i Austevoll kunne denne veka rutsje inn i sin splitter nye tank.

Forskere fant mye lavere nivåer av kvikksølv og organiske miljøgifter i kveite fra kysten av Trøndelag og Nordland enn fra området som er stengt for kveitefiske i ytre Sklinnadjupet i Norskehavet.

Den blir nemlig ikke født sånn. Lyset spiller en viktig rolle i hvordan flyndrefisker får sitt karakteristiske utseende, har forskere funnet ut.

Nye analyser tyder på at kvikksølvforurensingen som ble funnet i kveite fra Ytre Sklinnadjupet kan ha lokale kilder. Det er fremdeles uklart hvor de organiske miljøgiftene i kveite kom fra. Et fiskefelt i Ytre Sklinnadjupet har vært stengt for kveitefiske siden 2017 på grunn av høye nivåer av miljøgifter.

Nyere HI-forskning viser at kveiten kan overleve å bli sluppet ut igjen i sjøen. Men det er avgjørende hvordan det gjøres.