Nyheter

Innlegg i Fiskeribladet 15. september: Å si at hele økosystemet ødelegges av fiske etter leppefisk, er en uriktig virkelighetsbeskrivelse sett i lys av ny kunnskap og en strengere regulering av fiskeriet.

Kronikk i BT 16. september: Vi etterlyser krisetiltak som bidrar til en grønn omstilling av norsk økonomi.

Hyse-årsklassene varierer mye. Årets økosystemtokt kan gi oss en pekepinn på hvordan det vil gå med hysa i Barentshavet de neste åra.

Kronikk i Fiskeribladet 31. august 2020: Endringer i rekebestanden kan skyldes mange faktorer. Derfor kan man ikke generalisere om fangstutvikling.

Kronikk i iTromsø 28. august 2020: Nord-Norge er så til de grader mulighetenes landsdel. Da må Aps nordområdeutvalg tenke stort og modig – ikke stykkevis og delt.

Kronikk i Avisa Nordland 25. august 2020: Det skjer en havforskningsrevolusjon utenfor Lofoten i disse dager.

En rask omstilling til et rent energisystem er tvingende nødvendig. Det kan og bør skje uten å skade havmiljøet gjennom gruvedrift på havbunnen.

Kronikk i Fiskeribladet 8. juli: Små bestander av stillehavsøsters har nå begynt å bygge seg opp på Vestlandet, rundt Bergen. Den invaderende arten kan bli til en flott matindustri. 

Kronikk i Nationen 26.06: Et nytt norsk industrieventyr ligger nærmere enn du tror.

Mat fra havet blir bare viktigere og viktigere – da kan vi ikke gamble med havets helse. 

Lodde i Barentshavet og norsk vårgytande sild varierer mykje i storleik. Korleis påverkar det torsken?

Skal man ha vekst på kysten må man begynne fra bunnen. Nye marine grunnkart blir et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling langs kysten vår.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13. mai: Småfisk på dypet utgjør en stor potensiell fiskeriressurs, som så langt har vært lite utnyttet. Nye resultat fra forsøksfiske og studier av næringsinnhold kan endre på dette.

I krisetid gjelder det ikke bare å holde hodet over vannet. Vi må også snu det i riktig retning, skriver Sissel Rogne

Gjestekommentar i Fiskeribladet 18. mars: Numeriske modeller har en stor og viktig rolle i vår forståelse av fiskebestander og økosystemer. 

Kronikk i Sunnmørsposten 22. februar: Det store spørsmålet er hvordan vi kan ivareta både natur og næring i de verdifulle og samtidig sårbare havområdene i nord. Vi bør være særlig varsomme i iskantsonen – som er viktig for mange arter – og dermed også for fiskeriene.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.1.2020: For to år sidan byrja HI å bestilla prøvar direkte frå fangstane som vart rapportert inn via elektronisk fangstdagbok gjennom «Sildelotteriet», og no utvidar me ordninga. 

Kronikk i Nordnorsk debatt, 12.12.2019: De nordnorske fjordene bør bidra mer til verdens matproduksjon, enn de gjør i dag. Innovasjon, insentiver, regelverk og bærekraft er nøkkelord for realisering av vekstpotensialet, skriver havforsker Hans Kristian Strand. 

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13.11.2019: Snart blinker trafikklysene for oppdrettsnæringen igjen. Myndighetene kan gi «grønt lys» til å øke produksjonen av oppdrettslaks i områder der problemet med lakselus er begrenset. 

Kronikk i Aftenposten 5. november 2019: Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta.

Kronikk i Dagens Næringsliv 4. oktober: Det kan se ut som mange glemmer at oppdrett først og fremst handler om biologi.

Kronikk i Aftenposten, 26.09.19: Plasten er overalt. Nå er den funnet i snøen i Arktis. Plastens inntog i økosystemene krever at vi fornyer forskningen på hvordan den påvirker mennesker og miljø.

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

Kronikk i Fiskeribladet 18.09.19: – Skal vi ha en bærekraftig bruk av kystressursene våre, må debatt og eventuelle tiltak være basert på harde fakta om fangst, innsats og andre objektive trekk fra turistfisket.

Kronikk i Klassekampen, 13.08.2019: Norske og russiske havforskere driver verdens mest omfattende overvåking av polare marine økosystem.

Kronikk i Aftenposten 21.07.2019: Hoppekreps har den største muskelkraften som noensinne er målt på et dyr. Faktisk over ti ganger mer enn det som er målt for andre dyr.

Hva skjer med verdens største torskebestand når klimaet endrer seg?

Hvor stor er den totale belastningen vi utsetter det unike kyst- og fjordlandskapet vårt for?

På samme måte som mennesker, trenger også makrell rom rundt seg. Trenging av makrell under fangstprosessen kan få betydelige konsekvenser før makrellene ender opp på middagsbordet vårt.

I lys av de siste ukers algeoppblomstring i nord har vi fått mange spørsmål om effekten av næringssaltutslipp fra fiskeoppdrett. Hva tåler kysten vår? Beregninger viser at det går bra med dagens produksjon av laks, men en femdobling av produksjonen trolig vil skape overgjødslingsproblemer.