Nyheter

For å vurdere om fisk kan tilrådast i kosthaldet, så må ein i tillegg til å vurdere risiko også vurdere nytte.

Kanskje vi kan høste noe under overflaten.

Gjenoppbygging av økosystemene langs kysten krever verneområder uten fiske. Slik lykkes vi.

Vern definert i prosentmål er lett forståelig, medievennlig og gir et skinn av presisjon. Andre tiltak kan ha vel så bra effekt.

Tilrettelegging for utnytting av bifangst i kystfisket vil bidra til betre forvalting og auka matsikkerheit.

Klimaendringene skaper både vinnere og tapere blant fiskebestandene.

FNs klimapanel og naturpanel har sagt at mer natur bør beskyttes, også til havs. Hva betyr det for fiskeriforvaltningen?

Kan insekter, gjær, alger og blåskjell bli bærekraftige kilder til fiskefôr, med riktig sammensetning av næringsstoffer?

Kronikk i Aftenposten 28. februar: De globale klimagassutslippene må kuttes raskt. Det haster langt mer enn mange synes å innse.

Livet i fjorden har gjennom århundrer har tilpasset seg denne naturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for økosystemet.

Nasjonalt program for marine grunnkart har stor verdi.

Adferd og miljø påvirker hvordan genene kommer til uttrykk.

Det haster med å få på plass en helhetlig forskningssatsning på miljøeffekter av vindkraft til havs.

Som samfunn forvaltar vi store ressursar. Tillit er kanskje den aller viktigaste.

Havet er eit matfat, eit økosystem og i mange tilfelle eit mysterium. Med ny teknologi kan vi henta ut meir informasjon frå djupet.

I år er det 160 år siden Fridtjof Nansen ble født, og 125 år siden han kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen i Polhavet.

Kronikk i Klassekampen 3. november: Regjeringen er på dypt vann når de vil åpne for mineralutvinning i havet. Det kan få store konsekvenser.

Utfordringene med globale endringer kan kun løses gjennom globalt samarbeid, for hverken virus eller plastforurensning lar seg stoppe av landegrenser.

Ved å tilsette mindre omega-6 i fôret, kan oppdretterne paradoksalt nok også tilsette mindre omega-3 og produsere like frisk fisk.

Kronikk: Mareano-programmet har i over 15 år gjennomført kartlegging av havbunnen på store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet. Nå står dyphavene for tur.

Folk har alltid vore nysgjerrige på kva andre et. Fiskarar og fangstfolk har opna magar til alle tider for å sjå kva fangsten deira har ete.

Først publisert i Dagbladet 14. september: Kyst og hav har i alle tider vært avgjørende for norsk identitet, velvære og økonomi. Nordmenn hadde oppfunnet fiskeredskap og båter lenge før man fikk ski på beina.

Først publisert i Forskersonen 28. august: Ved å studera lodda, forstår vi meir av korleis heile økosystemet er skrudd saman.

Kronikk i High North News, 1. september: Barentshavet er vårt store matfat. Klimaendringer og økt olje- og gassproduksjon kan øke forurensningen i havområdet. Det betyr at vi må følge nøye med. 

Kronikk i Nordnorsk debatt: Onsdag 18. august la «Johan Hjort» fra kai i Kirkenes med kurs mot Kong Karls land nord i Barentshavet. Dermed var det årlige økosystemtoktet i gang, for 17. år på rad.

På sommeren kommer vi et skritt nærmere livet i havet. Nasjonalparkene gir en utmerket mulighet til å samle forvaltning, forskning og brukerne av sjøen. 

Kronikk i Fiskeribladet 27. juli: Kysten er ikke utkanten, men sentrum for den omstillingen Norge nå står oppe i. For å lykkes med et variert næringsliv, der vi også ivaretar natur og kultur, må forskning, forvaltning og næring dele kunnskap og samarbeide om å løse felles problemer.

Kronikk i Dagens Næringsliv 28. juli: Vi ønsker oss en mer offensiv rådgivning der fisk som kilde til viktige mikronæringsstoffer får en riktigere og tydeligere plass.

Kronikk i Dagbladet 3. juli: Dersom vi skal ha sunne hav med et rikt naturmangfold, må vi sørge for at den blå skogen beskyttes og restaureres.

Kronikk i Nordlys 24.juni: Fredag 25. juni trer avtalen om å hindre uregulert fiske i Polhavet i kraft.