Nyheter

Kronikk i Klassekampen, 13.08.2019: Norske og russiske havforskere driver verdens mest omfattende overvåking av polare marine økosystem.

Kronikk i Aftenposten 21.07.2019: Hoppekreps har den største muskelkraften som noensinne er målt på et dyr. Faktisk over ti ganger mer enn det som er målt for andre dyr.

Hva skjer med verdens største torskebestand når klimaet endrer seg?

Hvor stor er den totale belastningen vi utsetter det unike kyst- og fjordlandskapet vårt for?

På samme måte som mennesker, trenger også makrell rom rundt seg. Trenging av makrell under fangstprosessen kan få betydelige konsekvenser før makrellene ender opp på middagsbordet vårt.

I lys av de siste ukers algeoppblomstring i nord har vi fått mange spørsmål om effekten av næringssaltutslipp fra fiskeoppdrett. Hva tåler kysten vår? Beregninger viser at det går bra med dagens produksjon av laks, men en femdobling av produksjonen trolig vil skape overgjødslingsproblemer.

Kronikk i Fiskeribladet, 29. mai: Den viktigaste sesongen i nordsjøsildfisket står for døra. Då er det viktig at du som deltek tek prøver av fangsten. Slik hjelper du forskarane med å anslå bestandstorleik og tilrå kvota.

Hvorfor er algen dødelig for laksen, og hva er årsaken til at den nå blomstrer?

En håndfull havforskere har kuppet menyen på Lysverket, om enn bare for en kveld. Kråkeboller, haneskjell, sjøpølse, rognkall og rognlodde – det er utrolig hva som kan smake godt når det blir tilberedt med kjærlighet og fantasi.

Akvakultur- og fiskerinæringen er i rivende utvikling i Nord-Norge. Samtidig øker fritidsfisket og turistnæringen. Det blir stadig flere brukere av kyst- og fjordområdene. Da trenger vi kunnskap om hva det fører til.

De siste årene har den invaderende stillehavsøstersen fått mye oppmerksomhet, mens vår egen flatøsters har levd et ufortjent liv på skyggesiden. Ikke mange vet at dette knudrete, rare dyret er et utsøkt sjømatprodukt, som til og med har holdt seg friskt – mot alle odds.

Kronikk på sysla.no 14. mars: Myndighetene har etablert det såkalte trafikklyssystem for å vurdere mulighetene for vekst i oppdrettsnæringen. For mye lus på villaksen har så langt gitt rødt lys på deler av Vestlandet. Hva kan gjøres?

Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan dagens traurige havneområde vil syde av liv når folk og fisk overtar for kontainere og kassebygg.

Vi trenger flere modige trendsettere blant folk flest som vil bytte tacokjøttet med skjell fra havet, og rucculaen med tare.

I fjorddjupet ligg det store mengder ubrukt næring. Med enkle grep kan dei gjerast om til eit berekraftig festmåltid.

Dypt i havet rundt Lofoten og Vesterålen bygger vi et observatorium som vil gi uvurderlig info om det rike livet i havet.

Barentshavet er ved et klimatisk og økologisk vippepunkt.

Raudåta er knappe tre millimeter, men det vesle dyreplanktonet spiller en viktig rolle i de marine økosystemene i havområdene våre. Stigende havtemperaturer kan fortrenge raudåte nordover – og det kan få dramatiske følger for fiskeriene.
 

Kronikk i Aftenposten 17.01.19: Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.

Oslofjorden lider av langvarig overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Pasienten lever, men den trenger ny behandling.

Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.

Kronikk i Sysla 20.11.18: Kan vi ta for gitt at Barentshavet forblir vårt utømmelige, perfekt tempererte spiskammers?

Kronikk i Aftenposten 28.10.18: Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning begynner å merkes, også utenfor USA. Denne undergravingen av klimadata og vitenskapelige systemer er en bevisst ødeleggelse av kunnskapsgrunnlaget som vi trenger for å forstå klimaets utvikling.

Kronikk i Aftenposten 18. oktober: «Atlantifisering» av havet nord og øst for Svalbard kan føre til endrede økosystemer.

Kronikk i Nordlys 16. oktober: Den nye isbryteren «Kronprins Haakon» kan tygge seg gjennom metertykk is i over tre knop. Nå baner tidenes mest avanserte norske forskningsfartøy vei for etterlengtet kunnskap fra Sørishavet.
 

I Norge er det altfor mange som får i seg for lite jod fra maten vi spiser, og spesielt unge kvinner og gravide har for lite jod.

Prosedyrene i ICES sikrer kontinuitet og kvalitet, men noen ganger må det settes fortgang i arbeidet. Havforskningsinstituttet ønsker en ekstraordinær metoderevisjon for makrellen.

Kronikk i DN 11.08.18: Oljeaktivitet og fiskeri kan kombineres. Men for Lofoten, Vesterålen og ved Senja er det ikke tilrådelig. Havforskningsinstituttet har gitt et utvetydig forvaltningsråd om å ikke åpne for oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kronikk på nordnorskdebatt.no 04.07.18: Oppdrettslaks som har vært lenge på rømmen har levd som en villfisk. Det kan gi den en fordel sammenlignet med nylig rømt fisk når de entrer gyteplassen – og det gir oss behov for å vite hvor lenge den har vært på frifot.

Kronikk på dagbladet.no, 26.06.18: Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.