Nyheter

Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.1.2020: For to år sidan byrja HI å bestilla prøvar direkte frå fangstane som vart rapportert inn via elektronisk fangstdagbok gjennom «Sildelotteriet», og no utvidar me ordninga. 

Kronikk i Nordnorsk debatt, 12.12.2019: De nordnorske fjordene bør bidra mer til verdens matproduksjon, enn de gjør i dag. Innovasjon, insentiver, regelverk og bærekraft er nøkkelord for realisering av vekstpotensialet, skriver havforsker Hans Kristian Strand. 

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13.11.2019: Snart blinker trafikklysene for oppdrettsnæringen igjen. Myndighetene kan gi «grønt lys» til å øke produksjonen av oppdrettslaks i områder der problemet med lakselus er begrenset. 

Kronikk i Aftenposten 5. november 2019: Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta.

Kronikk i Dagens Næringsliv 4. oktober: Det kan se ut som mange glemmer at oppdrett først og fremst handler om biologi.

Kronikk i Aftenposten, 26.09.19: Plasten er overalt. Nå er den funnet i snøen i Arktis. Plastens inntog i økosystemene krever at vi fornyer forskningen på hvordan den påvirker mennesker og miljø.

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

Kronikk i Fiskeribladet 18.09.19: – Skal vi ha en bærekraftig bruk av kystressursene våre, må debatt og eventuelle tiltak være basert på harde fakta om fangst, innsats og andre objektive trekk fra turistfisket.

Kronikk i Klassekampen, 13.08.2019: Norske og russiske havforskere driver verdens mest omfattende overvåking av polare marine økosystem.

Kronikk i Aftenposten 21.07.2019: Hoppekreps har den største muskelkraften som noensinne er målt på et dyr. Faktisk over ti ganger mer enn det som er målt for andre dyr.

Hva skjer med verdens største torskebestand når klimaet endrer seg?

Hvor stor er den totale belastningen vi utsetter det unike kyst- og fjordlandskapet vårt for?

På samme måte som mennesker, trenger også makrell rom rundt seg. Trenging av makrell under fangstprosessen kan få betydelige konsekvenser før makrellene ender opp på middagsbordet vårt.

I lys av de siste ukers algeoppblomstring i nord har vi fått mange spørsmål om effekten av næringssaltutslipp fra fiskeoppdrett. Hva tåler kysten vår? Beregninger viser at det går bra med dagens produksjon av laks, men en femdobling av produksjonen trolig vil skape overgjødslingsproblemer.

Kronikk i Fiskeribladet, 29. mai: Den viktigaste sesongen i nordsjøsildfisket står for døra. Då er det viktig at du som deltek tek prøver av fangsten. Slik hjelper du forskarane med å anslå bestandstorleik og tilrå kvota.

Hvorfor er algen dødelig for laksen, og hva er årsaken til at den nå blomstrer?

En håndfull havforskere har kuppet menyen på Lysverket, om enn bare for en kveld. Kråkeboller, haneskjell, sjøpølse, rognkall og rognlodde – det er utrolig hva som kan smake godt når det blir tilberedt med kjærlighet og fantasi.

Akvakultur- og fiskerinæringen er i rivende utvikling i Nord-Norge. Samtidig øker fritidsfisket og turistnæringen. Det blir stadig flere brukere av kyst- og fjordområdene. Da trenger vi kunnskap om hva det fører til.

De siste årene har den invaderende stillehavsøstersen fått mye oppmerksomhet, mens vår egen flatøsters har levd et ufortjent liv på skyggesiden. Ikke mange vet at dette knudrete, rare dyret er et utsøkt sjømatprodukt, som til og med har holdt seg friskt – mot alle odds.

Kronikk på sysla.no 14. mars: Myndighetene har etablert det såkalte trafikklyssystem for å vurdere mulighetene for vekst i oppdrettsnæringen. For mye lus på villaksen har så langt gitt rødt lys på deler av Vestlandet. Hva kan gjøres?

Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan dagens traurige havneområde vil syde av liv når folk og fisk overtar for kontainere og kassebygg.

Vi trenger flere modige trendsettere blant folk flest som vil bytte tacokjøttet med skjell fra havet, og rucculaen med tare.

I fjorddjupet ligg det store mengder ubrukt næring. Med enkle grep kan dei gjerast om til eit berekraftig festmåltid.

Dypt i havet rundt Lofoten og Vesterålen bygger vi et observatorium som vil gi uvurderlig info om det rike livet i havet.

Barentshavet er ved et klimatisk og økologisk vippepunkt.

Raudåta er knappe tre millimeter, men det vesle dyreplanktonet spiller en viktig rolle i de marine økosystemene i havområdene våre. Stigende havtemperaturer kan fortrenge raudåte nordover – og det kan få dramatiske følger for fiskeriene.
 

Kronikk i Aftenposten 17.01.19: Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.

Oslofjorden lider av langvarig overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Pasienten lever, men den trenger ny behandling.

Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.

Kronikk i Sysla 20.11.18: Kan vi ta for gitt at Barentshavet forblir vårt utømmelige, perfekt tempererte spiskammers?