Tema: Hestmakrell

HI-000235.jpg

Hestmakrellen spiser bunndyr om vinteren, og plankton, yngel/liten brisling, sild og blekksprut om sommeren.

Fotograf: Havforskningsinstituttet

Hestmakrell er en god matfisk som er spesielt ettertraktet i Asia. Den kalles også taggmakrell, fordi den har 70–80 taggete skjell langs sidelinjen.

I Nordøst-Atlanteren er hestmakrellen utbredt fra Afrika til ca. 66°N, inklusiv Middelhavet, Svartehavet, Skagerrak og nord til sørlige Norskehavet. I de europeiske fiskeområdene er det tre hestmakrellbestander som har fått navn etter gyteområdene sine: Den sørlige bestanden gyter utenfor Spania og Portugal, den vestlige gyter i Biscaya, vest av Irland og Storbritannia, og nordsjøbestanden gyter i sørlige Nordsjøen. Vestlig hestmakrell gyter stort sett i samme område og til samme tid som vestlig makrell. Etter gyting vandrer den inn i Norskehavet og Nordsjøen på jakt etter mat, tilsvarende makrellen. I motsetning til makrell i de samme farvannene, forvaltes hestmakrell som tre individuelle bestander. Fangstene fordeles på bestand i forhold til når og hvor fangstene er tatt. 

Undersøkelser av hestmakrellens rognsekker har vist at det med dagens teknikk er umulig å finne ut hvor mange egg en hunnfisk gyter. Det ser nemlig ut til at hestmakrell kan justere eggproduksjonen i løpet av gytesesongen. Derfor er det heller ikke mulig å regne om eggproduksjonen til gytebestand med særlig stor nøyaktighet.

Vestlig hestmakrell er en sunn og god matfisk som primært eksporteres til asiatiske land som Japan.

Status, råd og fiskeri

Gytebestanden har gått nedover de siste årene, og den er nå den lavest observerte i hele tidsserien. Fiskedødeligheten har økt siden 2007, men gikk ned i 2015–2016. 

Etter 2002 har rekrutteringen vært dårlig, men over det geometriske gjennomsnittet (1983–2016). 2001-årsklassen er den siste sterke, og den ga gytebiomassen et løft fram til 2009. Siden er gytebestanden mer enn halvert. Det ble gjennomført en metoderevisjon (benchmark) i 2017. Den nye bestandsvurderingen gir samme trend som den gamle, men nivået på gytebestand og fiskedødelighet har blitt endret (oppskalert). Det er betydelig usikkerhet knyttet til den nye bestandsvurderingen.

EUs forvaltningsplan for vestlig hestmakrell er evaluert av ICES og vurdert til ikke å være i tråd med føre-var-tilnærmingen. Anbefalt kvote er derfor gitt i henhold til maksimalt langtidsutbytte (MSY). ICES anbefaler at fangstene i 2018 ikke må overstige 117 070 tonn, og en fiskedødelighet F = 0,097 for 2018. 

Det norske fisket er i praksis ikke kvotebelagt og beskatter vestlig hestmakrell i den nordøstlige delen av Nordsjøen. Norges landinger var 11 163 tonn vestlig hestmakrell i 2016, mens norske fiskere kun fanget 4204 tonn i 2017. 

Fangst av umoden hestmakrell i oppvekstområder som Den engelske kanal og sør av Irland har økt foruroligende. 2001-årsklassen har vært usedvanlig godt representert i dette fisket siden 2002, trolig fordi fisket har vært intensivert i disse områdene og at det sannsynligvis er en relativt god årsklasse. Det er foreløpig ingen sterk rekruttering etter 2001-årsklassen, men det er muligens noe lysere utsikter med indikasjoner om ny god rekruttering som på sikt kan løfte gytebestanden fra et for tiden historisk lavt nivå. 

Fiskeri

I 2017 var totalfangsten kun 95 500 tonn, en av de laveste siden 1995. Den norske fangsten av hestmakrell var kun 4204 tonn i 2017. Det norske fisket foregår i norsk sone i Norskehavet og Nordsjøen, vanligvis i oktober–desember. Fangstene har variert mye de siste årene. Tidligere gikk det meste av de norske fangstene til mel og olje, men i senere år har hovedmengden blitt eksportert til konsummarkedet i Japan til gode priser. Andre store aktører i fisket er Nederland, Irland, Danmark og Spania. Det er stort sett bare Norge som fisker med snurpenot, vanlig redskap ellers er trål.

Nøkkeltall:

Det er ingen omforent kvote eller forvaltning av bestanden, og i norsk økonomisk sone er fisket nærmest fritt. 

KVOTERÅD 2018: 117 070 tonn 
KVOTERÅD 2017: 69 187 tonn 
NORSK FANGSTVERDI 2017: 24 millioner kroner 
NORSK EKSPORTVERDI 2017: 54 millioner kroner


Hestmakrell / taggmakrell. Foto: Jan de Lange