Tema: Lysing

  • HI-004701.jpg
    Lysingen kalles også svartkjeft eller kolkjeft.
    Fotograf: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet
  • Merluccius merluccius 10-06 a (4).JPG

    Lysing (Merluccius merluccius)

    Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
  • Merluccius merluccius 06-12-2012_13.jpg

    Lysingen kan bli 140 cm / 12 år gammel.  

    Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Lysing er en bunnfisk som på dagtid oppholder seg på mellom 30 og 600 meters dybde, men den kan også ha en døgnvandringsadferd og svømme opp i vannsøylen om natten for å beite. Den er utbredt fra Mauritania i Nord-Afrika, nordover til Island og østover til Nord-Norge, og inkluderer Middelhavet og Nordsjøen.

Lysing er stort sett en predator på forskjellige fiskearter (sei, makrell, øyepål, sild og kolmule) og krepsdyr (reker og krill). Analyser av mageinnhold har påvist at lysing også spiser lysing, men graden av kannibalisme er avhengig av område og størrelse. Genetiske analyser viser at lysing i Nordsjøen er forskjellig fra fisk nord for 62oN og Skagerrak/Kattegat, og varierer til en viss grad fra lysing vest for Skottland og Biscayabukten.

Mens lysing langs den spanske nordkysten og i Biscayabukten gyter hele året (hovedsakelig fra januar til juni), gyter lysing i Nordsjøen og utenfor Møre og Romsdal mellom juni og oktober. Det siste tiåret er det observert en økning i tettheten av lysing i nordlige Nordsjøen, spesielt i sommer- og høstmånedene. Dette skyldes en forflytting av stor og moden lysing inn i disse områdene, blant annet for å gyte. 

Det er vanskelig å bestemme alderen på lysing, blant annet på grunn av falske årssoner og utydelig otolittkjerne, og merkeforsøk med gjenfangster har påvist at lysing vokser mye raskere enn tidligere antatt.

Med sitt hvite og faste kjøtt er lysing en ettertraktet matfisk, spesielt i Europa, der Spania har den største markedsandelen foran Portugal, Frankrike og Italia.

Status og råd

Lysing i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat er forvaltet som del av den ”nordlige” lysingbestanden, som dekker områdene fra nord for Biscayabukten, vest for Irland og hele Nordsjøen (sør for 62°nord). Lysing langs norskekysten nord for 62° er ikke del av dette forvaltningsområdet.

Totale fangster av nordlig lysing i 2018 er estimert til 96 188 tonn (89 695 tonn landet, 6493 tonn utkast). Anbefalt kvote fra ICES, basert på en MSY-tilnærming, var 115 335 tonn i 2018 og 142 240 tonn i 2019. For 2020 anbefaler ICES at fangstene ikke skal overstige 104 763 tonn, som er 26 % mindre enn anbefalt kvote fra fjoråret. Gytebestanden er ventet å bli 263 204 tonn i 2021 i henhold til 2020-kvoten og en fiskedødelighet på 0,26. Rekrutteringen har vært lav i perioden 2009 til 2011 og 2014–2015, og ser nå ut til å være i underkant av 350 millioner individer.

Fiskeri

I perioden 2007–2016 er de norske fangstene mer enn femdoblet, fra 1 200 tonn til over 7 000 tonn. Prognosen for den norske totalfangsten av lysing i 2017 var på ca. 5 300 tonn, som er 1 700 tonn mindre enn året før. I 2018 og 2019 var de norske totalfangstene på om lag 4 000 tonn.

Historisk sett blir mer enn 60 % av den årlige norske lysingfangsten gjort med settegarn og bunntrål, mens resten blir fisket med reketrål og garn. Siden 2010 er andelen av fangst fra det norske bunntrålfiskeriet nesten sjudoblet, spesielt i Nordsjøen, der fangstene med bunntrål utgjorde over 73 % av totalfangsten i 2017. I Nordsjøen har norsk totalfangst av lysing gått ned fra ca. 5 300 tonn i 2016 til 3 330 tonn i 2019. 

Langs kysten av Møre og Romsdal fiskes lysing med garn, og de siste årene også med bunntrål. Siden 2004 er det tatt mellom 400 og 700 tonn fisk årlig, med høyest fangst på 1100 tonn i 2017. I 2019 var totalfangsten 787 tonn. Norsk fangst av lysing i Skagerrak er forholdsvis liten og har vært under 100 tonn siden 2009, mens totale landinger i Skagerrak er på omtrent 700 tonn i 2019.