Bunnfisk

HI-026473.jpg

Torsk

Fotograf: Øystein Paulsen

Målsettingen vår er å opprettholde og videreutvikle Havforskningsinstituttets kompetanse på de viktige bunnfiskartene. Dette omfatter innsamling av fiskebiologiske data som lengde, vekt, alder, modning og diett, samt informasjon om bestandenes størrelse, utbredelse og vandring basert på akustisk metodikk og bunntrålfangster.

Hovedansvar i gruppen/målsetning:

Viktige arbeidsoppgaver omfatter modellering av bestandsutvikling i en- og flerbestandsperspektiv, og rådgivning til forvaltningen. Det daglige arbeidet faller hovedsakelig innenfor to områder, men med klare overlapp:

  • Bestandsvurderinger i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og langs norskekysten, inkludert toktgjennomføring
  • Opparbeiding av biologiske prøver som diettanalyse og alderslesing av fisk fra ørestein (otolitter). Det er nylig opprettet en otolittlab som også kan brukes av andre forskningsgrupper.

Ressurser

Forskningsgruppe Bunnfisk har ca. 15 forskere og 11 teknikere, i tillegg har vi to personer som er tilknyttet som forskningssjef-II (fra universitetene i Bergen og Oslo). En fra gruppen har kontor i Oslo, mens resten holder til på Nordnes i Bergen. I gruppen er det dessuten tilknyttet postdoktorer, stipendiater og masterstudenter.

Gruppens spisskompetanse:

Toktvirksomhet:
Gruppen er tungt involvert i flere av instituttets viktigste ressursforvaltningstokt, som prosjektledere, toktkoordinatorer, toktledere og prøvetakere.

Vintertoktet: Toktet dekker bunnfiskbestander i Barentshavet i februar/mars i samarbeid med havforskningsinstituttet PINRO i Russland.

Skreitoktet: Toktet dekker Lofoten/Vesterålen i slutten av mars/begynnelsen av april og gir et akustisk mål av gytebestanden av Barentshavstorsk (nordøstarktisk torsk).

Økosystemtoktet: Toktet dekker fisk, skalldyr og plankton i Barentshavet i september/oktober og blir gjennomført i samarbeid med PINRO.

IBTS (International Bottom Trawl Survey): Toktet gjennomføres to ganger i året (jan-feb og juni-juli) i Nordsjøen og er i samarbeid med de landene som vi deler Nordsjøen med. Det fiskes hovedsakelig på bunnfiskarter, sild, makrell og brisling. Toktet er koordinert av Det internasjonale råd for havforskning (ICES), som også bruker data til bestandsmodellering og i forvaltning av de felles bestander.

Kysttoktet: Toktet gjennomføres i oktober/november i fjorder og på kystbankene mellom Varanger og Stad. Det er rettet mot kysttorsk og sei, men framskaffer tidsserier for flere arter.

Akustisk seitokt: Toktet gjennomføres på sommeren, og målarten er sei i alderen 3-6 år. Resultatet brukes i forvaltningen.

Bestandsvurdering:
Forskere fra Bunnfisk deltar på bestandsvurderinger i ICES arbeidsgrupper for de viktigste bestandene vi overvåker: Torsk og hyse i Barentshavet, kysttorsk nord for 62oN, og sei nord og sør for 62oN. Vi bidrar også til bestandsvurderingene for andre bunnfiskarter (torsk, hyse, hvitting, rødspette) i Nordsjøen i tillegg til sei. Dessuten bidrar vi til arbeidet med bestandsvurdering for uer, blåkveite og lodde i Barentshavet, der ansvaret ligger hos andre forskningsgrupper (faggruppene dyphavsarter og pelagisk fisk). For lodde, torsk og hyse i Barentshavet blir flerbestandsmodeller basert på data for torskens konsum brukt i bestandsmodellene.

Aldersbestemmelse (kontaktperson Jane Godiksen):
Teknikerne på Bunnfisk er spesialisert i å lese alderen på de forskjellige arter, som vi er pålagt å bestandsvurdere. I gruppen leses det ca 70.000 otolitter årlig, og størstedelen av disse er torsk. Alderen leses ved å telle antallet årringer i otolitten på samme måte som man leser årringer på et tre.

Otolitt fra 10 år gammel sei med tre gytesoner (markert med grønn)

På otolittlab-en har vi en avansert maskin til å kutte otolitter, hvilket gjør det enklere å aldersbestemme noen arter. Der er også mikroskop og stereolupe med kamera, så det er mulig å ta bilder med høy oppløsning til analyser av dag- og årsvekst hos fiskene. Mange forskjellige forskningsprosjekter er tilknyttet otolitter og vekst hos fisken, og da er det viktig å ha godt utstyr tilgjengelig. På alderslab-en har vi flere luper. Her er også et multimediesenter, så det er mulig å diskutere alderslesingen i plenum.

Otolittens plassering i hodet på fisken. Alderen bestemmes ved å telle antallet av soner, og størrelsen på sonen kan si noe om hvor gode vekstbetingelser fisken hadde et gitt år.

Arter gruppen har spisskompetanse på:

Torsk

Torsken er den største og viktigste bestanden som forvaltes i gruppen. Arten er oppdelt i flere forskjellige bestander, som hver især forvaltes forskjellig. Utbredelsen av kysttorsk og skrei overlapper, og andelen av den enkelte bestand i det kommersielle fisket blir beregnet basert på typing av otolittene.

Kysttorsk nord for 62ºN (kontaktperson Asgeir Aglen):
Mye tyder på at kysttorsk nord for Stad er en kompleks blanding av flere bestander/gytekomponenter. Det kommersielle fisket er underlagt en rekke tekniske reguleringer. I tillegg til det kommersielle fisket er det et betydelig fritidsfiske.

Nordaustarktisk torsk (skrei) (kontaktperson Bjarte Bogstad):
Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden. Mesteparten av bestanden finner man i Barentshavet, men på vinteren trekker fisken mot Lofoten/Vesterålen, hvor de viktigste gytefeltene er.

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den østlige engelske kanal (kontaktperson Jon Egil Skjæraasen): Torsken er distribuert over hele Nordsjøen, men der er indikasjoner på lokale gytefelter og subpopulasjoner. Bestandsstørrelsen er lav og er delvis hemmet av lav rekruttering. Bestanden forvaltes i samarbeid med ICES.

Hyse

Hysen er en bunnfisk, og føden består i stor grad av bunndyr. Gytesesongen starter i mars og varer et par måneder. Hysen produserer med ujevne mellomrom meget sterke årsklasser som kan dominere fangst og bestand gjennom flere år. Rekrutteringen er kun svakt knyttet til gytebiomasse og ser ut til i høy grad å være påvirket av miljøfaktorer, f.eks. økt vanntemperatur. Faggruppen opererer med to bestander av hyse i norske farvann, og disse er forvaltningsmessig adskilt ved breddegrad 62.

Nordøstarktisk hyse (kontaktperson Edda Johannesen): Nordøstarktisk hyse er utbredt langs hele kysten nord for Stad, i Barentshavet og på vestsiden av Svalbard. Viktige gyteområder er langs eggakanten utenfor Møre og Romsdal, utenfor Røstbanken, Vesterålsbankene og på vestsiden av Tromsøflaket. Yngelen vokser opp i Barentshavet.

Hyse i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat (kontaktperson Jon Egil Skjæraasen): Utbredelsen har endret seg de siste 50 år; der er nå færre hyser i det sørlige Nordsjøen, mens utbredelsesområdet har trukket lengre mot nord. Nordsjøhysen ser ut til å være nært forbundet med populasjoner langs vestkysten av Skottland.

Sei

Seien er en utpreget vandrefisk. Som voksen foretar den lange migrasjoner etter føde og for å komme til gyteplassene. Fisken opptrer ofte i tette konsentrasjoner, og forekommer både pelagisk og som bunnfisk. Faggruppen opererer med to bestander av sei i norske farvann, og disse er, på samme måte som hos hysen, forvaltningsmessig adskilt ved breddegrad 62.

Nordøstarktisk sei (kontaktperson Sigbjørn Mehl):
Yngelen vokser opp i strandsonen og vandrer ut på kystbankene fra Stad til Kolahalvøya som 2-4 åring. Voksen sei kan dra på næringsvandring langt ut i Norskehavet.

Sei i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland (kontaktperson Jon Egil Skjæraasen):
Voksen sei kan i forbindelse med næringsvandringene blande seg med både den islandske og den nordøstarktiske bestanden. De siste årene har den dårlige rekrutteringen av sei ført til en nedadgående bestandsstørrelse.

Hvitting (kontaktperson Jon Egil Skjæraasen):
Populasjonsstrukturen av hvitting er fremdeles usikker, men det tyder på at den er tett knyttet til populasjoner vest for Skottland. Hvitting har hovedsagelig blitt fisket i ”blandet fiskeri” og som bifangst i det industrielle fiskeriet i Nordsjøen.

Øyepål (kontaktperson Espen Johnsen):
Øyepål er en liten, kortlevd torskefisk som opptrer i stimer. Den finnes både i Nordsjøen og Barentshavet, og de største gyteområdene ligger i den nordlige Nordsjøen.

Lysing (kontaktperson Arved Staby):
Lysing finnes i Nordsjøen, Skagerrak, Norskehavet og i flere fjordsystemer. Fisken gyter i sommer-/høstmånedene i Nordsjøen og i fjordene. Føden består hovedsakelig av øyepål, sild og makrell. Populasjonsstudier tyder på at bestanden øst for Shetlandsøyene består av flere sub-populasjoner.