Program for overvåking av fôr til landdyr

Overvåkings- og kartleggingsprogrammet for fôr til landdyr gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet som en del av Norges oppfølging av nasjonalt og europeisk regelverk for dyrefôr. Havforskningsinstituttet (HI) utfører deler av analyseporteføljen i programmet. I 2025 ble det mottatt 43 fôrprøver som ble analysert for prosesserte animalske proteiner (PAP) og Salmonella.

Det er Mattilsynets hovedkontor som utarbeider den årlige prøvetakningsplanen, mens Mattilsynets inspektører har ansvar for prøvetaking og forsendelse av prøver. Samtlige prøver undersøkt i 2025 var fôr til landdyr, blant annet storfe, lam og fjørfe. Prøvetakingen ble gjennomført hos virksomheter med ulik geografisk beliggenhet og på ulike tidspunkter gjennom året. Prøvene registreres og analyseres ved Havforskningsinstituttets laboratorier. Ved påvisning av PAP eller Salmonella varsles Mattilsynet via et eget varslingssystem.

1.1. Prosesserte Animalske Proteiner (PAP)

Prosessert animalsk protein (PAP) er betegnelsen på bearbeidede produkter av animalsk opprinnelse som brukes i fôr til produksjonsdyr, og stammer fra den engelske termen «processed animal protein». Eksempler på PAP er beinmel, fiskemel, blodmel og fjørmel. Det viktigste regelverket som regulerer bruk av PAP i fôr til produksjonsdyr er TSE-forskriften, som setter strenge begrensninger for slik bruk. I tillegg fastsetter forskrift om animalske biprodukter forbud mot å fôre dyr med bearbeidet protein fra samme art.

TSE-regelverket har som mål å forebygge, kontrollere og utrydde overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), en gruppe nevrodegenerative sykdommer som kjennetegnes av svampaktige forandringer i hjernevev. Bakgrunnen for regelverket i EU er det omfattende utbruddet av kugalskap (bovin spongiform encefalopati; BSE) i Storbritannia på 1990‑tallet. Sykdommen rammet storfe, men smitte ble også påvist både mellom dyr og fra dyr til mennesker, i form av varianten Creutzfeldt–Jakobs sykdom. Smittestoffet antas å være prioner, det vil si feilfoldede proteiner som kan påvirke strukturen og funksjonen til normale proteiner. Prioner er vanskelig å detektere analytisk i dyr som ikke viser tegn til sykdom og detekteres hovedsakelig i hjernevev.

TSE-regelverket er komplekst og i utvikling, der noen av restriksjonene i TSE-forskriften har gradvis blitt lempet på i senere år. I 2018 ble det lov å bruke insektmel i fiskefôr, og i 2021 ble det tillatt å bruke PAP fra svin i fôr til fjørfe, samt PAP fra fjørfe i fôr til svin. Artsbarrieren er imidlertid fortsatt opprettholdt, og forbudet mot bruk av PAP fra drøvtyggere i fôr til andre dyr gjelder fremdeles. 

Fôr til drøvtyggere skal ikke inneholde PAP, og heller ikke fiskemel (som er definert som PAP). Det er noen unntak, inkludert melkserstatning til ikke‑avvendte drøvtyggere, hvor bruk av fiskemel er tillatt. Videre er bruk av ikke‑ruminant kollagen og gelatin, ikke‑ruminant hydrolyserte proteiner, hydrolyserte ruminantproteiner fra hud, samt egg og eggprodukter, melk og meieriprodukter, råmelk og derivater av råmelk tillatt. Nærmere detaljer fremgår av Mattilsynets veileder for proteiner og mineraler av animalsk opprinnelse i fôr.

1.2. Salmonella

Enteriske bakterier i slekten Salmonella kan infisere og formere seg i tarmen hos både dyr og mennesker. Salmonella er globalt en av de hyppigste årsakene til matforgiftning og gastroenteritt, og kan føre til alvorlig sykdom og i enkelte tilfeller dødsfall. Smitte skjer via fekal‑oral rute, som oftest gjennom inntak av kontaminerte næringsmidler. I Norge er de mest utbredte serovarene Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium, selv om det finnes over 2 500 kjente serovariante typer. I EU og Norge praktiseres det nulltoleranse for Salmonella (0 cfu/g) i fôrblandinger til matproduserende landdyr.

Som følge av langvarige og effektive kontrolltiltak i husdyrproduksjonen, et kaldt klima og et desentralisert husdyrhold, utgjør Salmonella et relativt lite problem i Norge sammenlignet med mange andre land. Forekomsten av Salmonella hos norske husdyr er derfor lav, og bakterien påvises sjelden i norskproduserte kjøttprodukter.

1.3. Analyser

Laboratoriene ved Havforskningsinstituttet (HI) er akkreditert av Norsk akkreditering i henhold til standarden ISO/EN 17025. HI er utpekt som Nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for fagområdet prosesserte animalske proteiner (PAP) i dyrefôr, samt for fagområdet som omfatter analyser og testing av zoonoser i sjømat.

PAP-analysene som benyttes i overvåkingsprogrammet utføres ved hjelp av lysmikroskopi. Metoden er basert på gjeldende standard operative prosedyrer (SOP-er) utviklet av EUs referanselaboratorium for animalske proteiner (EURL-AP), inkludert «EURL-AP SOP slide preparation and mounting» og «EURL-AP SOP use of staining reagents». Metoden benyttes for å kontrollere innhold av PAP i fôr og har en deteksjonsgrense på 0,1 % (w/w) animalsk protein. Prøvene ble analysert i henhold til gjeldende regelverk for analyser av animalske bestanddeler i fôr og fôrmidler (Commission Regulation (EC) 152/2009,  Annex VI ) som også er implementert i Norsk Lovverk. Lysmikroskopi i kombinasjon med ulike fargemetoder av preparater blir brukt til å identifisere partikler av animalsk opprinnelse. 

Analyse av fôr for forekomst av Salmonella utføres i henhold til ISO 6579-1:2017. Metoden omfatter oppformering i to selektive buljonger, etterfulgt av utsæd på to selektive agarmedier. Eventuelle funn bekreftes ved bruk av MALDI-TOF-MS og oversendes Veterinærinstituttet for serotyping.

2.1. PAP

Innhold av animalske bestanddeler i fôr identifiseres ved mikroskopi basert på karakteristiske strukturelle trekk ved partikler fra ulike animalske produkter. I 2025 ble 43 fôrprøver til landdyr undersøkt for forekomst av forbudte PAP fra landdyr og fisk. Innhold av insekter ble ikke vurdert.

Det ble ikke påvist PAP av drøvtygger i noen av prøvene, men èn fôrprøve ble funnet med over 5 partikler av fisk, og dermed ble prøven rapportert som påvist for PAP av fisk. Det var kun otolitter (øresteiner av fisk) som ble identifisert i denne prøven, og ikke fiskebein. Det ble heller ikke funnet fragmenter av muskel fra dyr, noe man kan forvente hvis prøvene er tilsatt fiskemel. 

I en av fôrprøvene ble det funnet under 5 partikler av fisk, men siden antallet var under deteksjonsgrensen på 5 partikler, blir denne prøven regnet som ikke påvist. Se resultater i Tabell 3.1. 

Landdyrfôret som hadde påvist PAP var ikke deklarert å inneholde fisk. Av marine produkter i fôret kunne innholdsfortegnelsen vise til en ingrediens beskrevet som "marin kalk". Det er nærliggende å koble denne ingrediensen til påvisningen av otolitter, PAP av fisk, i fôret gjennom lysmikroskopi-analysen. Funnene tyder på at de identifiserte fiskepartiklene sannsynligvis stammer fra en marin mineralingrediens snarere enn fra tilsatt fiskemel.

2.2. Salmonella

I 2025 ble det analysert 20 fôrprøver til landdyr for forekomst av Salmonella. Undersøkelsen påviste ingen forekomst av bakterien i de analyserte fôrprøvene. Se resultater i Tabell 3.2. 

Tabell 3.1. PAP i fôr til landdyr

Resultater for analyse av prosesserte animalske proteiner (PAP) i fôr til landdyr mottatt i 2025. Resultatene gis for PAP av landvirveldyr (bein, brusk, hår, eggeskall), PAP av fisk (skjell, otolitt, gjelle, bein) og annen PAP (kan stamme fra både landvirveldyr og fisk (blod og muskel)). Resultatene oppgis som "Påvist" eller "Ikke påvist", med enhet per prøve. 

^* Over 5 partikler av fisk, og dermed ble prøven rapportert som "Påvist" for PAP av fisk. Det var otolitter som ble identifisert i denne prøven. 

**  Under deteksjonsgrensen på 5 partikler (< LOD). Denne prøven blir regnet som "Ikke påvist".

Tabell 3.2. Salmonella i fôr til landdyr

Resultater for analyse av Salmonella i fôr til landdyr mottatt i 2025. Resultatene oppgis som "påvist" eller "ikke påvist", enhet er per 25 g prøve.

Det ble ikke påvist ulovlige prosesserte animalske proteiner (PAP) av drøvtygger i noen av fôrprøvene som inngikk i overvåkingsprogrammet i 2025. Det ble funnet bestanddeler av fisk i èn av de undersøkte fôrprøvene, sannsynligvis koblet til en fôringrediens av marin kalk. Det ble ikke påvist bakterien Salmonella i noen av fôrprøvene som inngikk i overvåkingsprogrammet i 2025. Analysene inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for fôr til landdyr og gjennomføres for å gi et overordnet situasjonsbilde av fôrområdet, med særlig vekt på identifisering og vurdering av potensielle risikofaktorer.