Skreitokt 2026

Toktet ble gjennomført med FF «Johan Hjort» i perioden 17. mars – 6. april ( Figur 1 , kun perioden etter 24. mars er vist). Toktområdet ble utvidet til å starte nord om Sørøya, men denne dekningen ble kraftig avkortet på grunn av maskinproblemer ( Figur 2 ). Ytterligere værhindringer gjorde at toktet ble gjennomført på færre dager enn det som har blitt gjort tidligere. De to hydrografisk snitt (Røst-Tennholmen og Ballstad-Måløy/Skarholmen) ble ikke gjennomført og dette ga nok tid til en forsvarlig dekning av skreiinnsiget. Toktet består av en rekke underområder (strata) som blir dekket med parallelle kurser. Basert på erfaring og på gode oversikter over hvor det ble fisket ble kursene i områder med større tetthet av fisk dekket med tettere kurser. Informasjon fra trålstasjoner ble benyttet som støtte i vurdering av ekkogram og fordeling av ekkomengder på forskjellige arter.

I det følgende avsnitt gis noen nøkkeltall hvor det første representerer hele innsatsen, mens det andre tall viser tallene fra hoveddekningen som er sammenlignbar med tidligere år. I alt ble det samlet inn 1192/977 nautiske mil med tolkede akustiske observasjoner, 23/21 trålhal, håvtrekk fra 58/50 posisjoner, og CTD fra 58/50 posisjoner. Toktet ble gjennomført i henhold til toktmanual («Overvåkningstokt – Skreitokt», internt dokument), og biologisk prøvetaking i henhold til prøvetakingshåndboken («Håndbok for prøvetaking av fisk, krepsdyr og andre evertebrater», internt dokument). 429/309 torsk ble fullt opparbeidet med alle observasjoner og prøveinnsamling. Som i fjor gjorde bestandssituasjonen og det svært lave innsiget til at antall enkeltobservasjoner ble begrenset. I et mer typisk gyteinnsig vil toktet samle inne detaljerte prøver av rundt 700 torsk.

2.1 - Akustikk

Skreitoktet blir utført som et akustisk tokt, hvor fiskemengde blir bestemt fra ekkoloddobservasjoner. Ekkoloddet observerer hele vannsøylen under båten, men gir ikke tilstrekkelig informasjon til å skille arter, og kan ikke observere fisk i «dødsonen», nær bunn. Siden torsken gyter pelagisk, er ekkoloddet likevel et anvendelig verktøy for å mengdemåle gyteinnsiget av skrei.

Vi er avhengig av trålprøver for å skille fisk med like ekkokarakteristikker (f.eks. torsk, hyse, og sei). Disse prøvene gir et litt selektivt utvalg av det vi observerer på ekkoloddet, og vi må regne tolkingen som sikrere når fiskeslagene ikke står blandet i sjøen. De siste år har vi sett at torsk og sei står mye blandet, og det introduserer noe mer usikkerhet enn normalt i tolkingen av akustiske data.

Akustiske observasjoner ble gjort med Simrad EK80 ekkolodd. Mengdebestemmelse ble gjort for registreringer fra 38 KHz svinger, mens andre frekvenser ble brukt som støtte til tolking (18 KHz, 120 KHz, 200 KHz og 333 KHz). LSSS (Large Scale Survey System) ble benyttet til fordeling av ekkomengder, og signalet ble tolket til de akustiske kategoriene «torsk», «hyse», «sei», «sild», «plankton» og «annen bunnfisk». Kategorien «annen bunnfisk» benyttes til all fisk som ikke passer i de andre kategoriene og kan også inneholde pelagisk fisk. Typiske for årets tokt bestod «annen bunnfisk» av øyepål, hvitting, vassild, mesopelagisk fisk og uerartene.

2.2 - Tråling

I tillegg til støtte for tolking av akustiske observasjoner, trenger vi trålprøver for å bestemme størrelsesammensetning, alderssammensetning, innblanding av kysttorsk, kjønn og grad av modning i skreiinnsiget. Som for artssammensetning må vi forholde oss til et redskap som fisker selektivt. I tillegg til må vi ofte tråle i utkanten av de største akustiske registreringene for å ta hensyn til bunnforhold og pågående fiskeaktivitet. Med tanke på gytende torsk, regner vi det som en viktig feilkilde ved bruk av trålinformasjon. Trålstasjoner er vist i Figur 4 .

2.3 - Håvtrekk

Eggprøvene ble tatt med en T-80 egghåv (Maskevidde 380 μm, diameter 80 cm). Håven ble senket til 100 m dyp (hvis grunnere, 5 m over bunnen) og trukket vertikalt opp med hastighet 0.5 m/s. I tillegg tok vi på hver stasjon også et trekk (samme dyp som T-80) med standard WP2 håv med 180 µm maskevidde. Denne prøven ble fiksert på sjøvann tilsatt borax (buffer) og 4 % formaldehyd (fikseringsmiddel), og ble satt på lager for senere planktonopparbeiding.

Eggprøven fra T-80 egghåven ble umiddelbart opparbeidet levende under stereomikroskop med hensyn på fiskeegg. Alle fiskeeggene ble sortert ut og deretter fotografert. Basert på fotografiene ble alle eggene størrelsesmålt og delt inn i fire kategorier, egg med utseende som torskegg, egg med fettdråpe, egg med stort perivitellint rom (vanligvis gapeflyndre), og andre egg. Alle torskelignende egg med diameter på mellom 1.2 og 1.6 mm ble som for tidligere tokt tolket som torskeegg. Selv om flere arter har egg som tilfredsstiller disse kriteriene indikerer tidligere resultater samt registreringer av fisk underveis at mesteparten av disse eggene faktisk var fra torsk. Genetiske undersøkelser av egg fra skreitoktet i 2022 viste liten forveksling med andre arter (Fuglebakk et al., 2024). En mindre innblanding av hyse kan det nok likevel ha vært. Etter fotografering ble eggene konservert på etanol slik at de senere kan artsidentifiseres ved hjelp av DNA teknikker.

I tillegg til inndeling i artstyper, ble eggene også stadiebestemt. Stadiene som ble brukt er i henhold til Fridgeirsson (1978). For torsk i toktområdet er den totale varigheten av eggstadiet typisk 2-3 uker, alt etter temperatur.

Når eggene var talt opp og kategorisert ble eggmengdene omregnet til antall/m2 overflate. Det kalkulerte eggtallet er bare helt riktig om man regner filtreringen for 100 % effektiv (dvs at håven ikke skyver vann foran seg) og at trekket er absolutt vertikalt. I virkeligheten er filtreringseffekten noe lavere og opptrekket aldri helt vertikalt. Disse feilkildene var nok likevel forholdsvis små under våre forhold; vi observerte aldri klogging av håven slik man kan oppleve med store planktonmengder, og visningen på wiren var beskjeden. Dette er ellers samme metodikk som har blitt brukt også på våre tidligere eggtokt i Lofoten og resultatene er derfor sammenlignbare. Posisjonene for håvtrekk er vist i Figur 5 .

2.4 - Hydrografi

Temperatur og saltholdighet (salinitet) kartlegges med en CTD¹-sonde som føres vertikalt gjennom vannsøylen. Dette gir en beskrivelse av vannlag og gir oss muligheten til å overvåke temperaturen i dypet hvor torsken vandrer eller gyter og hvordan temperaturforholdene endrer seg mellom områder og mellom år. Posisjonene for CTD er vist i Figur 6 .

Beregningsmetodikken for fiskemengdeindekser er beskrevet i Korsbrekke (1997), og er kun kort oppsummert under, likelydende som i rapporten for 2023. De mest sentrale tabellene er gjengitt i vedlegg.

Fra de tolkede akustiske kursene utleder vi for hver nautisk mil en tilbakespredningskoeffisient som representerer gjennomsnittlig ekko fra torsk i arealet dekket av ekkoloddet. Disse summeres og multipliseres med avstand mellom kursene. Alternativt kan man se på det som å regne ut gjennomsnittlig ekko fra torsk per areal og multiplisere med arealet for området. Vektet lengdefordeling for utvalgte trålhal blir kombinert med informasjon om hvor mye ekko en fisk av en gitt lengde gir, slik at vi kan estimere totalt antall torsk i hver lengdegruppe og for hvert område.

Ettersom det oftest ikke lar seg gjøre å tråle i de tetteste registreringene, venter vi ikke at trålhalene gir et riktig bilde av fordelingen mellom kysttorsk og skrei. De tetteste konsentrasjonene er det rimelig å anta at er ren skrei, og en pragmatisk fremgangsmåte er etablert for å gi rimelig anslag på fordelingen mellom kysttorsk og skrei, og for å gi en rimelig vekting av tilhørende biologiske parametere (lengde, vekt, alder og modning). Denne er forklart i Korsbrekke og Thorsen (2020), og gir et estimat på totalt antall skrei i hver lengdegruppe og for hvert område, og eventuelle andre parametere innad i hver lengdegruppe (slik som alder, kjønn og modning).

Eggmengdeindeksen ble beregnet som summen av eggmengden fra tre ulike strata: Vestfjorden, Ytre Sør og Ytre Nord. Hvert av disse strataene har normalt sin egen tetthet av håvstasjoner, som i hovedsak er den samme fra år til år. Innen hvert stratum ble gjennomsnittlig tetthet av egg per stasjon beregnet, og deretter multiplisert med stratumets areal. For å sikre sammenlignbarhet mellom år, ble eventuelt manglende stasjoner ekstrapolert basert på nabostasjonene. Noen år ble stasjonene i ytterkant av toktområdet ikke tatt fordi man allerede hadde nådd 0-grensen for egg utbredelse. I slike tilfeller ble de manglende stasjonene lagt til som 0-verdier. Eggmengden fra 2016 ble brukt som referanseverdi for eggindeksen, dvs 100 %, og alle andre eggindekser ble beregnet ut fra denne. For eggindeksene ble forekomsten av alle eggstadier inkludert.

4.1 - Observasjoner av skrei

4.1.1 - Årets tokt

Det viktigste resultatet fra skreitoktet er det vi omtaler som antallsindekser på alder for skrei. Disse inngår i en tidsserie av toktresultater og er vist i Vedlegg til rapporten.

Toktresultatene inneholder også informasjon om størrelse på fisken, hvor langt den har kommet i gytingen og om fisken har gytt tidligere. Gjennomsnittlig vekt ved alder kan anvendes på antall fisk i en aldersgruppe og vi kan regne ut en totalvekt (biomasse). Dette gir en god pekepinn på hvilke årsklasser som bidrar mest i fisket. Følgende figur viser hvilke mengder som ble observert for hver aldersgruppe. Legg merke til at andelen hunnfisk er omlag 23% ( Figur 7 ). Lave andeler med hunnfisk er noe som vanligvis kan observeres etter perioder med forhøyet fiskepress.

Områdene med registreringer av skrei var av svært begrenset omfang og bestod i all hovedsak av spredte og svake registreringer med noen få flekker med middels registrering. Mengden skrei i toktområdet var ikke mer enn 4,3% av rekordåret 2014. Det må også påpekes at gjennomsnittlig alder ser ut til å være et år høyere enn hva som er forventet ut ifra bestandsberegningene

Geografisk fordeling og tetthet i registreringene er vist i Figur 8 .

Havforskningsinstituttet dekket kjente gytefelt for skrei nord for toktområdet i 2023 med et ekstra fartøy (F/F Kristine Bonnevie). Dekningsområdet strekte seg forbi Nordkapp til Nordkinnhalvøya. Mengdene som ble registrert i 2023 representerte 13% av de samlede registreringene (begge toktene).

Årets tokt ble utvidet til å dekke områdene rundt Sørøya, Fugløybanken og Malangsgrunnen, men både vær og maskinproblemer gjorde at kun et begrenset område rundt Sørøya ble dekket. Resultatene fra denne dekningen antyder en biomasse på 3000 tonn. Den biologiske sammensetningen har en usikkerhet som gjør det lite hensiktsmessig å presentere ytterligere resultater.

Også årets kommersielle fiske var stort sett konsentrert i områdene nord for det tradisjonelle toktområdet og bestod av fisk fra lokale gytefelt, men ikke minst fra fisk som var på vandring sørover. Vandringsrutene til skrei varierer fra år til år og vi kjenner ikke de mekanismene som har innvirkning på valg av dyp for vandring mot gytefeltene. I 2026 har landingene fra Vest Finnmark økt ytterligere relativt til områdene Troms, Vesterålen og Lofoten (garn, line, snurrevad).

4.1.2 - Tidsserien av mengdeobservasjoner

Årets innsig ser ut til å være en økning i forhold til 2025 og også i år er det 9 år gammel fisk som bidrar mest. Sett over tid er årets resultat overraskende svakt ( Figur 9 og Figur 10 ).

4.1.3 - Biologiske egenskaper over tid

Med biologiske egenskaper mener vi i denne sammenheng slikt som gjennomsnittlig lengde eller vekt ved alder, andeler førstegangsgytere, andeler hunnfisk og spesielle størrelser som gjennomsnittlig rognvekt som prosent av fiskens totalvekt og gjennomsnittlig levervekt gitt som en prosent.

I Figur 11 vises gjennomsnittlig lengde ved alder i to utgaver. I svart (A) vises beregnet gjennomsnitt over tid, mens i rødt (B) vises en statistisk modell av det samme. Tokt er basert på stikkprøver og har derfor noe usikkerhet. Oppe til høyre (B) vises modellresultater og i denne modellen benyttes en antagelse om at veksten fra alder 7 til 11 er konstant og at all variasjon i vekst skjer før alder 7. Nederst (C) er figurene lagt oppå hverandre og man kan se hvor godt det passer. Tilpasningen blir for grov, men er «slettes ikke så verst». B viser oss ganske tydelig at det er årsklassene 2004 og 2005 som har hatt dårligst vekst i ung alder. Disse årsklassene er de sterkeste vi har observert i våre tokt og en slik reduksjon omtales ofte som en tetthetsavhengig reduksjon i vekst selv om flere faktorer kan spille inn. Fra plottene ser vi også at veksthastigheten for disse to årsklassene som modne var like god som for andre årsklasser.

I Figur 12 vises variasjon i rognvekt og levervekt.

4.2 - Observasjoner av egg

Eggkartene viser, som tidligere år, at egg i tidlige utviklingsstadier ( Figur 13 ) hovedsakelig forekommer i nærheten av områder med høye konsentrasjoner av gytefisk ( Figur 8 ). Tilsvarende er tettheten av egg yngre enn ett døgn lav i områder med lave forekomster av torsk ( Figur 13 ). I likhet med de senere års observasjoner følger eggmengdeindeksen utviklingen i fiskemengdeindeksen over tid ( Figur 14 ).

Indeksene er her standardisert for å vise variasjon mellom år. Mengdene av fisk og egg i 2016 er brukt som referanseverdier (100 %), og for alle andre år er prosentindekser beregnet i forhold til 2016.

Figur 15 Fordeling av eggstadier (Fridgeirsson, 1978) i årene fra 2016 til 2026.

Endringer i gytestart og gyteforløp mellom år kan vurderes ut fra fordelingen av eggstadier i prøvene (Figur 15). Ved temperaturer på 3–6 °C, som er typiske for toktområdet, har torskeegg en utviklingstid på om lag 14–21 dager. Resultatene viser at andelen gamle eggstadier (stadium 5–6) var svært lav i 2020, mens andelen nygytte egg (stadium 1–2) var tilsvarende høy. Dette indikerer at gytingen nettopp hadde startet, noe som trolig påvirket eggmengdeindeksen (Figur 14) dette året, ettersom indeksen beregnes ut fra summen av alle utviklingsstadier. For 2026 var eggmengdeindeksen betydelig lavere enn i toppårene 2016 og 2017, men likevel noe høyere enn i 2025.

Tidspunktet for oppstart av egginnsamlingen har variert noe mellom år, men har normalt vært rundt 22. mars. I 2014 og 2024 startet innsamlingen tidligere, henholdsvis 17. mars, mens den i 2020 ble forsinket til 28. mars som følge av COVID-19-restriksjoner. Toktet i 2020 skilte seg også fra øvrige år ved at det ble gjennomført fra sør mot nord, i stedet for motsatt retning. Vestfjorden, som hadde store forekomster av gytende torsk, ble derfor dekket relativt tidlig til tross for sen toktstart. I 2026 startet den ordinære delen av toktet (Malangsgrunnen og sørover) 25. mars, noe som er senere enn normalt. Eggstadiefordelingen (Figur 16) viste at gytingen da var godt i gang, og at fordelingen mellom de ulike utviklingsstadiene var relativt jevn.

Sammenligning av eggstørrelsesfordelingen mellom år ( Figur 16 ) viser at i år med store mengder torskeegg er fordelingen dominert av egg i typisk torskestørrelse (1,2–1,6 mm). I de senere årene har mengden torskeegg imidlertid blitt betydelig redusert, samtidig som mengden små egg har økt, både relativt og til dels også i absolutte tall. De små eggene stammer sannsynligvis hovedsakelig fra øyepål, noe som ble bekreftet ved DNA-analyser i 2022. Øyepål er et viktig byttedyr for torsk, og en økning i bestanden kan derfor være en forventet respons når torskebestanden reduseres. I 2024 og 2025 var toppen for de små eggene for første gang høyere enn toppen for torskeegg ( Figur 16 ), mens torskeeggene i 2026 igjen var svakt dominerende. 

Figur 16 Egg størrelseshistogram for perioden 2016 til 2026. Stiplede vertikale linjer indikerer størrelsesområdet for torskeegg.

4.3 - Hydrografi

Observasjoner av saltholdighet og temperatur ved bunn og i overflaten er vist i Figur 17 . Temperaturene i overflaten er høye sammenlignet med historiske observasjoner. De hydrografiske forholdene ved bunn og i det meste av vannsøylen er typiske for dypere Atlanterhavsvann. Overgangen mellom det kaldere vannet nær overflaten (kyststrømmen) kalles overgangslaget og viser stor variasjon mellom områder og også innenfor områder. Få av kurvene fra i år viser et skarpt skille mellom lagene. Dette har vi illustrert i Figur 19 og fargekodene representerer de områdene som ble benyttet. Det «grønne» området er fra de tradisjonelle gyteområdene i Vestfjorden og disse ble ikke benyttet i år. Det har tidligere vært fremsatt hypoteser om hvilken funksjon overgangslaget kan ha i en gytesituasjon, men ser ikke ut til å påvirke hvor skreien velger å gyte. De fire «blå» kurvene viser ett område med noe skrei registrert.

Skreitoktet 2026 ble betydelig avkortet på grunn av maskinproblemer og ikke minst været. Dekningen har likevel vært tilfredsstillende. Reduksjon av effektiv fartøytid ble håndtert ved å ha større avstand mellom kursene. Håvtrekkene etter egg bekreftet i stor gard de akustiske obersvasjonene. Toktet fikk noe knapt med biologiske prøver, men den økte usikkerheten er håndterlig. Gjennomsnittsalder ser ut til å være om lag ett år høyere enn forventet ut ifra bestandsberegningene, og total mengde er betydelig lavere enn hva som var forventet ut ifra bestandsberegningene. Avviket mellom alderssammensetning i tokt i forhold til bestandsberegningene ser ut til å ha pågått noen år.

De hydrografiske forholdene var preget av et tradisjonelt og tydelig overgangslag (overgangslaget skiller det kalde overflatevannet i kyststrømmen fra det varmere og saltere atlanterhavsvannet dypere) i Vestfjorden, men med langt mer sammenblandet vann på Yttersida..

Toktresultater gitt som tidsserier er vist i eget Vedlegg . Der finnes også mer detaljerte resultater fra årets tokt.

Korsbrekke, Knut. 1997. Norwegian acoustic survey of North East Arctic Cod on the spawning grounds off Lofoten. ICES. C.M. 1997/Y:18 (https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/handle/11250/105785)

Korsbrekke, Knut og Thorsen Anders. 2021. Skreitokt 2020. Rapport fra havforskningen 2020-32 ISSN: 1893- 4536

(https:// www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020- 32)

Fuglebakk, Edvin og Thorsen Anders. 2022. Skreitokt 2022. Toktrapport 2022-10 ISSN: 1503-6294 (https:// www.hi.no/hi/nettrapporter/toktrapport-2022-10)

Fra Havforskningsinstituttets Kvalitetsportal (intern): «Overvåkningstokt – Skreitokt» https://hi.dkhosting.no/docs/pub/dok06743.htm)

Fra Havforskningsinstituttets Kvalitetsportal (intern): «Håndbok for prøvetaking av fisk, krepsdyr og andre evertebrater»

(https://hi.dkhosting.no/docs/pub/DOK05957.pdf)

Fuglebakk, Edvin; Thorsen, Anders; Mellerud, Ida Kristin; Sodeland, Marte og Sannæs Hanne. Genetisk analyse av skreitoktets eggsurvey 2022. Rapport fra Havforskningen 2024-19 ISSN: 1893-4536 (https:// www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2024-19)

Fridgeirsson, E. (1978) Embryonic Development of Five Species of Gadoid Fishes in Icelandic Waters. Rit Fiskideildar 5 - Nr. 6: 1–68.

Korsbrekke, Knut. Skreitokt nord – Kartlegging av gytebestanden av skrei nord for Vesterålsbankene 2023. Toktrapport 2024-1 ISSN: 1503-6294 (https:// www.hi.no/hi/nettrapporter/toktrapport-2024-1)