Fordeling og mengde av tobis i norsk sone av Nordsjøen i april-mai 2025

I perioden 24. april - 7. mai 2025 har Havforskningsinstituttet gjennomført et akustisk tråltokt med FF Johan Hjort på tobisfeltene i sørlig del av norske sone i Nordsjøen. Disse undersøkelsene gir oppdatert kunnskap om bestandsstørrelse, aldersfordeling og geografisk utbredelse av tobisbestanden. Det er et særlig fokus på å måle rekrutteringen (ettåringene) da disse kan utgjøre en betydelig del av biomassen og den fiskbare bestanden. Resultatene fra toktet danner datagrunnlaget for bestandsvurderinger og endelig tobisråd for 2025 i norsk økonomisk sone (NØS) (Johnsen og Kvamme 2025). I tillegg ble det gjennomført en eksperimentell tokt på Vestbanken, som er et kjent tobisfelt, med det ubemannede overflatefartøyet (USV) Frida i perioden 29. april -1. mai. USVen ble fjernstyrt fra HIs operasjonssentral i Bergen. USV Frida samlet inn ekkolodd data, og disse ble sammenlignet med dataene innsamlet av Johan Hjort. Målet er for fremtidige tokt er at USV vil overta en større del av ekkolodd dekningen av tobisområdene.

Været var veldig bra i store deler av toktet, men grunnet store bølger og sterk kuling ble dekningen 4. mai redusert. Grunnet lite tilgjengelig tokttid var det ikke anledning til å undersøke Vikingbanken i 2025.

En nasjonal områdebasert forvaltning av tobis i NØS av Nordsjøen (NØS-NS) ble fullt iverksatt i 2011 med hovedmålet om å bygge opp gytebiomassen av tobis på alle historisk viktige tobisfelt i NØS-NS. Økt geografisk spredning og biomasse gir et større rekrutteringspotensial for denne nøkkelarten i økosystemet. Dette kan forbedre mattilgangen for arter i Nordsjøen som beiter på tobislarver og eldre tobis, og bidra til et langsiktig bærekraftig fiske etter tobis.

Områdeinndelingene gjeldende fra 2024 er vist i Figur 1. Geografiske posisjoner per område er gitt i Vedlegg 1, og detaljer knyttet til forvaltningsmodellen er tilgjengelig i Johnsen m.fl. (2021).

I nært samarbeid med tobisfiskerne er de historisk viktige tobisområdene i norsk sone definert (Figur 1). Disse områdene består i stor grad av sandbunn, med dyp fra 85 m til 120 m på Vikingbanken, og dyp fra 40 m til 95 m i de sørlige områdene. Med ny kunnskap om geografisk fordeling av tobis har noen av toktområdene (strata) blitt litt endret mellom de årlige toktene. Toktområdene som ble dekket i 2025 er tilnærmet like de som ble dekket i 2020-2024, men i 2025 var det ikke tid til å dekke feltene Nordgyden og Vikingbanken.

For hvert toktområde (Figur 2) blir det brukt et survey-design som enten baserer seg på parallelle eller sikksakk-kurser (Harbitz 2019) (Figur 3) med tilfeldig startpunkt. Dette designet tillater beregning av samplingsusikkerheten. Den akustiske kartlegging av kurslinjene gjennomføres, med en skipsfart på ca. 10 knop, ved dagslys mellom klokka ca. 06:45 og ca. 21:30 norsk tid ettersom tobisen gjemmer seg i sanden om natten. Biologisk prøvetaking skjer med bunntrål dersom man observerer tobisstimer med ekkoloddet. Ettersom det var få sikre tobisregistreringer ble også bunntrålen brukt i områder uten tobisregistreringer. Om natten, og av og til om dagen, bruker man en tobisskrape for å fange tobis som er nedgravd i sanden. Det var kun tilgjengelig 12 toktdøgn med Johan Hjort i 2025, noe som er vesentlig færre døgn enn tidligere år da man har hatt ca. 20 toktdøgn tilgjengelig. USV Frida ble kjørt i ca. 5 knop da høyere hastigheter enn dette kan medføre redusert kvalitet på ekkolodd dataene. For USV Frida var kurslinjene sikksakk basert på (Strindberg og Buckland, 2004) med tilfeldig startpunkt. Den biologiske prøvetakingen gjort fra FF Johan Hjort ble brukt for å lage biomasseestimatet for toktet med USV Frida.

På FF Johan Hjort er det installert ekkolodd av type SIMRAD EK80 med frekvensene 18, 38, 120, 200 and 333 kHz. På USV Frida er det i tillegg installert SIMRAD EK80 70 kHz. Ping raten som ble brukt var ca. 3 Hz.

Ekkolodd-dataene fra FF Johan Hjort ble lastet ned i programvaren Large Scale Survey System (LSSS 2.17.0, Korneliussen m.fl., 2016) hvor stimenes utbredelse og akustisk frekvensrespons blir undersøkt (Figur 4). For USV Frida EK80 data ble LSSS 3.0.0 (Korneliussen m.fl. 2016) brukt (Figur 5). Tobis har en karakteristisk frekvensrespons som brukes til å skille den fra andre arter (Johnsen at al. 2009). De stimene som blir identifisert til å være tobis får akustisk kategori «tobis» (kode 27 i LSSS). Stimer som ble identifisert som ikke-tobis får kategori «andre» (kode 1 i LSSS). Analyserte ekkolodd-data blir lagret i en database der nautiske arealspredningskoeffisienten NASC [m2/nm2] har en vertikal og horisontal oppløsning på henholdsvis 10 meter og 0,1 nautisk mil per akustiske kategori og ekkolodd frekvens.

På hver trål- og skrapestasjon gjennomføres måling av tobisfangst, individlengde, individvekt og det gjennomføres aldersavlesing av otolitter (øresteiner). Toktestimatene beregnes ved å kombinere de biologiske dataene og NASC verdiene i StoX (Johnsen m.fl., 2019).

Den kombinerte lengdefordelingen (d), beregnet for hver transekt (PSU, j), er gitt ved

,

hvor d_l,s,j er fisketetthet (antall individer per nautisk mil tråldistanse) per stasjon (s) og lengdegruppe (l cm), og n er det totale antallet stasjoner.

Fisketettheten (ρ, individer per nautisk mil²) per lengdegruppe og transekt beregnes ved (MacLennan m.fl., 2002)

hvor NASC_j,l (m² nmi^-2) er den gjennomsnittlige nautiske arealspredningskoeffisienten per transekt og lengdegruppe, og σ_bs,l (m²) er akustiske tilbakespredningskoeffisient for en fisk med lengde (l).

NASC_j,l er gitt med

hvor σ_bs,l er multiplisert med andelen (p) av fisk med lengde (l) i , og NASC_j er gjennomsnittlige nautiske arealspredningskoeffisienten for transekt (j).

Akustiske tilbakespredningskoeffisient for en fisk med lengde (l) blir beregnet ved hjelp av

Hvor akustisk målstyrke, TS (dB re 1m²), for en fisk med lengde l er

hvor m og a er konstanter. For 38 kHz på tobis brukes TS = 20logl – 93.

Mengden (N) av tobis per lengdegruppe l og stratum k er gitt med

,

hvor A_k (nmi²) er stratum areal, and tetthet av tobis per l og k er gitt med

hvor er lengden på transekt og n_k er det totale antallet transekter, og L_k,j and er henholdsvis distansen for hvert transekt og gjennomsnittlig transektdistanse per stratum.

Konverteringen av antall fisk per lengdegruppe (l) til antall per aldersgruppe beregnes ved å bruke aldersfordelingen fra aldersleste individer innen lengdegruppen (l). Ved å kombinere de biologiske og akustiske dataene kan man følge utviklingen av årsklassene mellom år. Man kan også beregne årsklassestyrken til rekruttene (ettåringer). Tilsvarende får man ut estimat på individvekt og individlengde per aldersgruppe.

Alle toktestimatene i denne rapporten er basert på 1000 bootstrap-kjøringer i StoX.

Evalueringer viser at kvaliteten på toktestimatene er god, og at toktresultatene avdekker reelle endringer i mengde og geografisk fordeling av tobis. Det er også en fordel at man har fått utviklet akustisk metodikk som identifiserer og skiller tobisstimer fra andre fiskestimer (Johnsen m.fl., 2009). Bestandskartlegging og analyser blir gjort per toktområde (stratum).

4.1 - Sørlige område: Forvaltningsområdene 1-4

Den totale biomassen av tobis alder 1+ i 2025 ble estimert til 9 270 tonn (5%-95% konfidensintervall er 3 951 – 16 250 tonn). Biomassen er sterkt redusert fra toppåret 2020 med betydelig årlig nedgang i biomasse (Figur 5, Tabell 1). Presisjonen av biomasseestimatet er det dårligste i tidsserien med en relativ standardfeil på 41% (Tabell 1). Tidligere år har denne variert mellom 10% og 25%.

Biomassen er vesentlig redusert i alle områder siden 2024 (Figur 7). Med unntak av noen få middels store tobisstimer (f.eks. Figur 4) ble det kun registrert svært små tobisstimer, og den geografiske utbredelsen er kraftig redusert de siste fem årene (Figur 8).

Rekrutteringen av 2024-årsklassen er den tredje laveste i tidsserien (Figur 9, Tabell 2), og antall ettåringer av denne årsklassen er bare 6% av gjennomsnittet i tidsserien. Rekrutteringen de tre siste årene er også den klart laveste rekrutteringsperioden i tidsserien, og er hovedårsaken til den nedgangen i mengde og biomasse for tobis. Antall individer fordelt per lengde og alder per tokt er vist i Figur 10, og lengde per aldersgruppe kan ha en stor spredning, og ett år gammel fisk er fordelt fra 9 cm til 16 cm i 2025 (Figur 10).

Aldersstrukturen viser at det fremdeles er eldre fisk i bestanden der den relative fordelingen mellom 1-7-åringer er henholdsvis 69%, 7%, 6%, 4%, 11%, 2% og 0%. Biomassen av ettåringene utgjør 31 % av den totale biomassen.

De siste årene har fiskedødeligheten vært lav, men totaldødeligheten økt de siste årene. I kombinasjon med lav rekruttering så er dette årsaken til en stor nedgang i mengden av tobis.

Gjennomsnittlig individvekt per aldersgruppe har vært lavere i siste del av tidsserien sammenlignet med årene frem til 2018 (Figur 11, Tabell 3), men i 2025 økte individvekten per aldersgruppe for aldre og det var mye dyreplankton i magene.

4.2 - Vikingbanken: Forvaltningsområde 5

Grunnet få toktdøgn tilgjengelig, var det ikke tid til å dekke Vikingbanken i 2025. Se Johnsen og Pena (2024) for estimat for perioden 2009-2024.

4.3 - Sammenligninger mellom USV Frida og FF Johan Hjort

USV Frida dekket Vestbanken North 29. – 30. april, og FF Johan dekket området 28. april – 30. april. Været var veldig fint disse dagene. Begge fartøyene dekket store deler av området, men grunnet dårlige værmeldinger måtte USV Frida avslutte litt tidligere enn planlagt, og fikk derfor ikke tid til å dekke det østligste transektet (Figur 12). I sammenligningen ser vi bort fra denne lille forskjellen i dekningen.

Både USV Frida og FF Johan Hjort målte lave akustiske tettheter av tobis, og det ble ikke observert noen store tobisstimer fra noen av fartøyene. Den geografiske fordelingen av tobisstimer var relativ lik (Figur 12), og det ble funnet noen stimer over hele området. Med USV Frida var biomasse estimatet av tobis alder 1+ 9 285 tonn (5%-95% konfidensintervall er 5 189 – 14 320 tonn), og med FF Johan Hjort var biomasse estimatet 5 385 (5%-95% konfidensintervall er 772 – 12 156 tonn). Det ingen signifikant forskjell i biomasse av tobis målte fra de to fartøyene (Figur 13).

Tusen takk til mannskapet på FF «Johan Hjort» for et godt utført arbeid. Tusen takk også til våre dyktige og engasjerte prøvetakere og instrumentpersonell. Vi setter også stor pris på gode faglige innspill fra Kenneth Dahl som deltok som observatør på vegne av tobisflåten under årets tokt. Gjennomføringen av toktet med USV Frida ble gjennomført i nært samarbeid med Kongsberg Discovery, USV operasjonssentralen på HI, og SFI CRIMAC (https://crimac.no/). Vi takker for godt samarbeid.

Teksten i rapporten er kvalitetssikret, og i noe grad korrigert ved hjelp av GPT UiO.

Harbitz, A, 2019. A zigzag survey design for continuous transect sampling with guaranteed equal coverage probability, Fisheries Research 213:151-159. https://doi.org/10.1016/j.fishres.2019.01.015

Johnsen, E,, Pedersen, R,, & Ona, E, (2009). Size-dependent frequency response of sandeel schools, ICES Journal of Marine Science, 66(6), 1100-1105. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsp091

Johnsen, E,, Totland, A, Skålevik, Å,, Holmin, A, J,, Dingsør, G, E,, Fuglebakk, E,, and Handegard, N, O, 2019, StoX: An open source software for marine survey analyses, Methods in Ecology and Evolution, 10(9), 1523-1528. https://doi.org/10.1111/2041-210X.13250

Johnsen, E., Sørhus, E., de Jong, K., Lie, K.K., and Grøsvik, B 2021. Kunnskapsstatus for havsil i norsk sone av Nordsjøen. Rapport fra havforskningen 2021-33. ISSN:1893-4536.

Johnsen, E. and Kvamme, C., 2025. Foreløpig råd for tobisfiske i norsk økonomisk sone i 2025. Rapport fra havforskningen 2025-9. ISSN: 1893-4536.

Korneliussen, R, J,, Heggelund, Y,, Macaulay, G, J,, Patel, D,, Johnsen, E,, & Eliassen, I, K,. 2016. Acoustic identification of marine species using a feature library, Methods in Oceanography, 17, 187-205, https://doi.org/10.1016/j.mio.2016.09.002

MacLennan, D. N., Fernandes, P. G., and Dalen, J. 2002. A consistent approach to definitions and symbols in fisheries acoustics. ICES Journal of Marine Science, 59: 365–369. https://doi.org/10.1006/jmsc.2001.1158

Strindberg, S, Buckland S.T., 2004. Zigzag survey designs in line transect sampling. Journal of Agricultural, Biological and Environmental Statistics, 9 (4), pp. 443-461,  10.1198/108571104X15601

Forvaltningsområdene som gjelder fra 2024

7.1 - Forvaltningsområde 1

7.1.1 - Underområde 1a. Inner Shoal sør.

Området sør for N56°40’, vest for Ø004°36’ og ellers avgrenset av norsk sektorlinje i sør og vest.

7.1.2 - Underområde 1c. Inner Shoal midt.

Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område 1.

Området nord for N56°40’ og sør for N56°44’, vest for Ø004°36’ og ellers avgrenset av norsk sektorlinje i sør og vest.

7.1.3 - Underområde 1b. Inner Shoal nord.

Området mellom N56°40’ og N57°04’, vest for Ø004°36’ til norsk sektorlinje i vest.

7.2 - Forvaltningsområde 2

7.2.1 - Underområde 2a. Outer Shoal sør, Snurreplassen, Triangel.

Nordlige grense er N57°11’. Vest for Ø004°36’ er sydlige grense N57°04’, og øst for Ø004°36’ er sydlige grense den norske sektorlinjen. Den østlige grensen er Ø005°18’, og den norske sektorlinje er den vestlige grensen mellom N57°04’ og N57°11’. Sør for N57°04’ er den vestlige grensen Ø004°36’.

7.2.2 - Underområde 2c. Outer Shoal midt, Snuplassen.

Vil alltid være åpent dersom det tillates fiskeri i område 2.

Området nord for N57˚11’ og sør for N57˚16’, og mellom Ø005˚18’ og norsk sektorlinje i vest.

7.2.3 - Underområde 2b. Outer Shoal nord, Karusellen, Hardangerviden

Området nord for N57˚16’ og sør for N57˚27’, og mellom Ø005˚18’og norsk sektorlinje i vest.

7.3 - Forvaltningsområde 3

7.3.1 - Underområde 3a. Vestbanken vest, Korridoren, Diana.

Området mellom følgende koordinater;

1.       N56˚40’ (Ved sektorlinja); Ø005˚18’

2.       N57˚41’ ; Ø005˚18’

3.       N57˚41’; Ø005˚59’42’’

N56˚40’ (Ved sektorlinja); Ø005˚18’

7.3.2 - Underområde 3c. Vestbanken sentral, Falittene.

Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område 3.

Området mellom følgende koordinater;

1.       N56˚40’ (Ved sektorlinja); Ø005˚18’

2.       N57˚41’ ; Ø005˚59’42’’

3.       N57˚41’ ; Ø006˚23`2’’

4.       N56˚50,5’ (Mot sektorlinje) ; Ø005˚50’

7.3.3 - Underområde 3b; Vestbanken øst.

Området mellom følgende koordinater;

1. N56˚50,5’ (Mot sektorlinje); Ø005˚50’

2. N57˚41’; Ø006˚23’2’’

3. N57˚41’; Ø008˚00’

4. N57°30’11’’; Ø008°00’ (Ved sektorlinja)

7.4 - Forvaltningsområde 4

7.4.1 - Underområde 4a. Albjørn og Engelsk Klondyke Sør.

Området mellom norsk sektorlinje i vest og Ø005˚18 ’ i øst og mellom N57˚27 ’ og N57˚41 ’ eksklusiv området mellom N57˚38 ’ og N57˚41 ’ , og Ø003˚25 ’ og Ø003˚56 ’ .

7.4.2 - Underområde 4b. Lingbanken, Kadaveret, Minefeltet, Østbanken og Engelsk Klondyke Nord.

Området mellom N57°41’ og N58°15’, og den norsk sektorlinje i vest og Ø005°18’ i øst inklusiv området mellom N57˚38` og N57˚41 ’ , og Ø003˚25 ’ og Ø003˚56 ’ .

7.5 - Forvaltningsområde 5

7.5.1 - Underområde 5a. Vikingbanken sør.

Området mellom N60°00 og N60°20’, og mellom norsk sektorlinje i vest og Ø003°10’.

7.5.2 - Underområde 5b. Vikingbanken nord.

Området mellom N60°25’ og N60°40’, og mellom norsk sektorlinje i vest og Ø003°10’.

7.5.3 - Underområde 5c. Vikingbanken sentralt.

Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område 5.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Postboks 1870 Nordnes

5817 Bergen

Tlf: 55 23 85 00

E-post: post@hi.no

www.hi.no