Fordeling og mengde av tobis i norsk sone av Nordsjøen i april-mai 2024

I perioden 25. april - 15. mai 2024 har Havforskningsinstituttet gjennomført et akustisk tråltokt med FF «Johan Hjort» på tobisfeltene i sørlig del av norske sone i Nordsjøen og på Vikingbanken. Disse undersøkelsene gir oppdatert kunnskap om bestandsstørrelse, aldersfordeling og geografisk utbredelse av tobisbestanden. Spesielt viktig er det å få et godt mål på rekrutteringen (ettåringene), ettersom disse kan utgjøre en betydelig del av biomassen og den fiskbare bestanden. Resultatene fra toktet danner datagrunnlaget for et endelig tobisråd for 2024 i norsk økonomisk sone (NØS). Det ble gjennomført et mannskapsskifte i Egersund 3. mai. Det var en del kuling i første del av toktet, mens været var bedre under siste del.

En nasjonal områdebasert forvaltning av tobis i NØS av Nordsjøen (NØS-NS) ble fullt iverksatt i 2011 med hovedmålet om å bygge opp gytebiomassen av tobis på alle historisk viktige tobisfelt i NØS-NS. Økt geografisk spredning og biomasse gir et større rekrutteringspotensial for denne nøkkelarten i økosystemet. Dette kan forbedre mattilgangen for arter i Nordsjøen som beiter på tobislarver og eldre tobis, og bidra til et langsiktig bærekraftig fiske etter tobis.

Områdeinndelingene gjeldende fra 2024 er vist i Figur 1. Geografiske posisjoner per område er gitt i Vedlegg 1, og detaljer knyttet til forvaltningsmodellen er tilgjengelig i Johnsen m.fl. (2021).

I nært samarbeid med tobisfiskerne er de historisk viktige tobisområdene i norsk sone definert (Figur 1). Disse områdene består i stor grad av sandbunn, med dyp fra 85 m til 120 m på Vikingbanken, og dyp fra 40 m til 95 m i de sørlige områdene. Med ny kunnskap om geografisk fordeling av tobis har noen av toktområdene (strata) blitt litt endret mellom de årlige toktene. Toktområdene som ble dekket i 2024 er tilnærmet like de som ble dekket i 2020-2024. For hvert toktområde (Figur 2) blir det brukt et survey-design som enten baserer seg på parallelle eller sikksakk-kurser (Harbitz 2019) (Figur 3) med tilfeldig startpunkt. Dette designet tillater beregning av samplingsusikkerheten. Den akustiske kartlegging av kurslinjene gjennomføres i dagslys mellom klokka ca. 06:45 og ca. 21:30 norsk tid ettersom tobisen gjemmer seg i sanden om natten. Biologisk prøvetaking skjer med bunntrål dersom man ser tobisstimer med ekkoloddet. Enkelte ganger brukes også bunntrålen uten at det er noen tobisregistreringer. Om natten, og av og til om dagen, bruker man en tobisskrape for å fange tobis som er nedgravd i sanden. Antall toktdøgn var det samme som i 2023, ca. 20% høyere enn i 2022, og er på omtrent samme nivå som tidligere år.

Ekkolodd av type SIMRAD EK80 med frekvensene 18, 38, 120, 200 and 333 kHz ble brukt med en pingrate på ca. 3 Hz. Disse ekkolodd-dataene blir lastet ned i programvaren Large Scale Survey System (LSSS 2.16.0, Korneliussen et al. 2016) hvor stimenes utbredelse og akustisk frekvensrespons blir undersøkt (Figur 4). Tobis har en karakteristisk frekvensrespons som brukes til å skille den fra andre arter (Johnsen at al. 2009). De stimene som blir identifisert til å være tobis får akustisk kategori «tobis» (kode 27 i LSSS). Stimer som ble identifisert som ikke-tobis får kategori «andre» (kode 1 i LSSS). I noen få tvilstilfeller får stimen kategori «mulig tobis» (kode 6009 i LSSS). Analyserte ekkolodd-data blir lagret i en database der nautiske arealspredningskoeffisienten NASC [m2/nm2] har en vertikal og horisontal oppløsning på henholdsvis 10 meter og 0,1 nautisk mil per akustiske kategori og ekkolodd frekvens.

På hver trål- og skrapestasjon gjennomføres måling av tobisfangst, individlengde, individvekt og det gjennomføres aldersavlesing av otolitter (øresteiner). Toktestimatene beregnes ved å kombinere de biologiske dataene og NASC verdiene i StoX (Johnsen et al. 2019).

Den kombinerte lengdefordelingen (d), beregnet for hver transekt (PSU, j), er gitt ved

,

hvor d_l,s,j er fisketetthet (antall individer per nautisk mil tråldistanse) per stasjon (s) og lengdegruppe (l cm), og n er det totale antallet stasjoner.

Fisketettheten (ρ, individer per nautisk mil²) per lengdegruppe og transekt beregnes ved (MacLennan et al., 2002)

hvor NASC_j,l (m² nmi^-2) er den gjennomsnittlige nautiske arealspredningskoeffisienten per transekt og lengdegruppe, og σ_bs,l (m²) er akustiske tilbakespredningskoeffisient for en fisk med lengde (l).

NASC_j,l er gitt med

hvor σ_bs,l er multiplisert med andelen (p) av fisk med lengde (l) i , og NASC_j er gjennomsnittlige nautiske arealspredningskoeffisienten for transekt (j).

Akustiske tilbakespredningskoeffisient for en fisk med lengde (l) blir beregnet ved hjelp av

Hvor akustisk målstyrke, TS (dB re 1m²), for en fisk med lengde l er

hvor m og a er konstanter. For 38 kHz på tobis brukes TS = 20logl – 93.

Mengden (N) av tobis per lengdegruppe l og stratum k er gitt med

,

hvor A_k (nmi²) er stratum areal, and tetthet av tobis per l og k er gitt med

hvor er lengden på transekt og n_k er det totale antallet transekter, og L_k,j and er henholdsvis distansen for hvert transekt og gjennomsnittlig transektdistanse per stratum.

Konverteringen av antall fisk per lengdegruppe (l) til antall per aldersgruppe beregnes ved å bruke aldersfordelingen fra aldersleste individer innen lengdegruppen (l). Ved å kombinere de biologiske og akustiske dataene kan man følge utviklingen av årsklassene mellom år. Man kan også beregne årsklassestyrken til rekruttene (ettåringer). Tilsvarende får man ut estimat på individvekt og individlengde per aldersgruppe.

Alle toktestimatene i denne rapporten er basert på 1000 bootstrap-kjøringer i StoX.

Evalueringer viser at kvaliteten på toktestimatene er god, og at toktresultatene avdekker reelle endringer i mengde og geografisk fordeling av tobis. Det er også en fordel at man har fått utviklet akustisk metodikk som identifiserer og skiller tobisstimer fra andre fiskestimer (Johnsen et al. 2009). Bestandskartlegging og analyser blir gjort per toktområde (stratum), og for å redusere usikkerheten i toktestimatet blir områder med høy varians dekket to ganger med noen dagers mellomrom med nye kurslinjer.

4.1 - Sørlige område: Forvaltningsområdene 1-4

Den totale biomassen av tobis i 2024 ble estimert til 31 000 tonn (5%-95% konfidensintervall er 20 000 – 45 000 tonn). Biomassen er sterkt redusert fra toppåret 2020 med betydelig årlig nedgang i biomasse (Figur 5, Tabell 1). Presisjonen av biomasseestimatet er blant de dårligste i tidsserien med en relativ standardfeil på 25% (Tabell 1). Tidligere år har denne variert mellom 10% og 25%.

Biomassen på Vestbanken_North er omtrent lik som i 2023, men i alle andre områder er den vesentlig redusert siden 2023 (Figur 6). Med unntak av et par større tobisstimer (f.eks. Figur 4) ble det kun registrert svært små tobisstimer. Den store nedgangen i mengde tobis medfører også at utbredelsen er kraftig redusert mye de siste fem årene (Figur 7).

Rekrutteringen av 2023-årsklassen er blant de laveste i tidsserien (Figur 8, Tabell 2), og antall ettåringer av denne årsklassen er bare 10% av gjennomsnittet i tidsserien. Rekrutteringen har vært lav for de tre siste årsklassene (Figur 8, Tabell 2), og er hovedårsaken til den nedgangen i mengde og biomasse for tobis. Antall individer fordelt per lengde og alder per tokt er vist i Figur 9. Lengde per aldersgruppe kan ha en stor spredning, og ett år gammel fisk er fordelt fra 7 cm til 13 cm i 2024 (Figur 9). Aldersstrukturen viser at det fremdeles er eldre fisk i bestanden der den relative fordelingen mellom 1-7-åringer er henholdsvis 43%, 13%, 8%, 13%, 15%, 5% og 2%. Biomassen av ettåringene utgjør 16 % av den totale biomassen.

På tross av en relativ lav fiskedødelighet har totaldødeligheten økt de siste årene, og i kombinasjon med lav rekruttering så er dette årsaken til en stor nedgang i mengden av tobis. I tillegg så er gjennomsnittlig individvekt per aldersgruppe lavere i siste del av tidsserien sammenlignet med årene frem til 2018 (Figur 10, Tabell 3). Individvekten per aldersgruppe i 2024 mellom 17% og 37% lavere enn langtidsgjennomsnittet for perioden 2009-2023, men individvekten i 2024 skiller seg ikke ut fra de foregående årene og det var mye dyreplankton i magene.

4.2 - Vikingbanken: Forvaltningsområde 5

Mengden tobis på Vikingbanken er meget liten, biomassen ble estimert til kun 550 tonn, som er en liten oppgang sammenlignet med de to foregående årene, men usikkerheten er stor (RSE=0,47) (Figur 11, Tabell 4).

Tusen takk til mannskapet på FF «Johan Hjort» for et godt utført arbeid. Tusen takk også til våre dyktige og engasjerte prøvetakere og instrumentpersonell.

Teksten i rapporten er kvalitetssikret, og i noe grad korrigert ved hjelp av GPT UiO.

Harbitz, A. 2019. A zigzag survey design for continuous transect sampling with guaranteed equal coverage probability, Fisheries Research 213:151-159. https://doi.org/10.1016/j.fishres.2019.01.015

Johnsen, E., Pedersen, R., & Ona, E. 2009. Size-dependent frequency response of sandeel schools, ICES Journal of Marine Science, 66(6), 1100-1105. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsp091

Johnsen, E., Totland, A., Skålevik, Å., Holmin, A. J., Dingsør, G. E., Fuglebakk, E., and Handegard, N. O. 2019, StoX: An open source software for marine survey analyses, Methods in Ecology and Evolution, 10(9), 1523-1528. https://doi.org/10.1111/2041-210X.13250

Johnsen, E., Sørhus, E., de Jong, K., Lie, K.K., and Grøsvik, B 2021. Kunnskapsstatus for havsil i norsk sone av Nordsjøen. Rapport fra havforskningen 2021-33. ISSN:1893-4536. 

Korneliussen, R, J., Heggelund, Y., Macaulay, G. J., Patel, D., Johnsen, E., and Eliassen, I. K., 2016., Acoustic identification of marine species using a feature library, Methods in Oceanography, 17, 187-205, https://doi.org/10.1016/j.mio.2016.09.002

MacLennan, D. N., Fernandes, P. G., and Dalen, J. 2002. A consistent approach to definitions and symbols in fisheries acoustics. ICES Journal of Marine Science, 59: 365–369. https://doi.org/10.1006/jmsc.2001.1158

Forvaltningsområdene som gjelder fra 2024

7.1 - Forvaltningsområde 1

7.1.1 - Underområde 1a. Inner Shoal sør.

Området sør for N56°40’, vest for Ø004°36’ og ellers avgrenset av norsk sektorlinje i sør og vest.

7.1.2 - Underområde 1c. Inner Shoal midt.

Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område 1.

Området nord for N56°40’ og sør for N56°44’, vest for Ø004°36’ og ellers avgrenset av norsk sektorlinje i sør og vest.

7.1.3 - Underområde 1b. Inner Shoal nord.

Området mellom N56°40’ og N57°04’, vest for Ø004°36’ til norsk sektorlinje i vest.

7.2 - Forvaltningsområde 2

7.2.1 - Underområde 2a. Outer Shoal sør, Snurreplassen, Triangel.

Nordlige grense er N57°11’. Vest for Ø004°36’ er sydlige grense N57°04’, og øst for Ø004°36’ er sydlige grense den norske sektorlinjen. Den østlige grensen er Ø005°18’, og den norske sektorlinje er den vestlige grensen mellom N57°04’ og N57°11’. Sør for N57°04’ er den vestlige grensen Ø004°36’.

7.2.2 - Underområde 2c. Outer Shoal midt, Snuplassen.

Vil alltid være åpent dersom det tillates fiskeri i område 2.

Området nord for N57˚11’ og sør for N57˚16’, og mellom Ø005˚18’ og norsk sektorlinje i vest.

7.2.3 - Underområde 2b. Outer Shoal nord, Karusellen, Hardangerviden

Området nord for N57˚16’ og sør for N57˚27’, og mellom Ø005˚18’og norsk sektorlinje i vest.

7.3 - Forvaltningsområde 3

7.3.1 - Underområde 3a. Vestbanken vest, Korridoren, Diana.

Området mellom følgende koordinater;

1.       N56˚40’ (Ved sektorlinja); Ø005˚18’

2.       N57˚41’ ; Ø005˚18’

3.       N57˚41’; Ø005˚59’42’’

N56˚40’ (Ved sektorlinja); Ø005˚18’

7.3.2 - Underområde 3c. Vestbanken sentral, Falittene.

Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område 3.

Området mellom følgende koordinater;

1.       N56˚40’ (Ved sektorlinja); Ø005˚18’

2.       N57˚41’ ; Ø005˚59’42’’

3.       N57˚41’ ; Ø006˚23`2’’

4.       N56˚50,5’ (Mot sektorlinje) ; Ø005˚50’

7.3.3 - Underområde 3b; Vestbanken øst.

Området mellom følgende koordinater;

1. N56˚50,5’ (Mot sektorlinje); Ø005˚50’

2. N57˚41’; Ø006˚23’2’’

3. N57˚41’; Ø008˚00’

4. N57°30’11’’; Ø008°00’ (Ved sektorlinja)

7.4 - Forvaltningsområde 4

7.4.1 - Underområde 4a. Albjørn og Engelsk Klondyke Sør.

Området mellom norsk sektorlinje i vest og Ø005˚18 ’ i øst og mellom N57˚27 ’ og N57˚41 ’ eksklusiv området mellom N57˚38 ’ og N57˚41 ’ , og Ø003˚25 ’ og Ø003˚56 ’ .

7.4.2 - Underområde 4b. Lingbanken, Kadaveret, Minefeltet, Østbanken og Engelsk Klondyke Nord.

Området mellom N57°41’ og N58°15’, og den norsk sektorlinje i vest og Ø005°18’ i øst inklusiv området mellom N57˚38` og N57˚41 ’ , og Ø003˚25 ’ og Ø003˚56 ’ .

7.5 - Forvaltningsområde 5

7.5.1 - Underområde 5a. Vikingbanken sør.

Området mellom N60°00 og N60°20’, og mellom norsk sektorlinje i vest og Ø003°10’.

7.5.2 - Underområde 5b. Vikingbanken nord.

Området mellom N60°25’ og N60°40’, og mellom norsk sektorlinje i vest og Ø003°10’.

7.5.3 - Underområde 5c. Vikingbanken sentralt.

Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område 5.