Fant lite antibiotikaresistente bakterier i miljøet rundt oppdrettsanlegg

I havet finnes det naturlig mange ulike bakterier, men også noen som tilføres fra land. Enkelte bakterier har gener som gjør at de kan utvikle resistens når de utsettes for noen typer antibiotika.

Eksponering for tungmetaller, som kobber, har også vist å kunne gjøre bakteriene mer resistent mot antibiotika. Nå har HI-forskere, i samarbeid med Veterinærinstituttet, tatt prøver i nærsonen til to aktive oppdrettsanlegg der det er funnet kobberforurensning i sedimentene, for å sjekke om dette bidrar til utvikling av resistens hos bakteriene som lever der.

– Resultatene våre viser lave nivåer av resistens mot både kobber og antibiotika blant bakteriene vi undersøkte fra de ulike områdene, sier seniorforsker Cecilie Smith Svanevik.

Tidligere brukte oppdrettsnæringen mye antibiotika for å behandle sykdommer hos fisk, og bakterier ble etter hvert resistent. I dag er det lite bruk av antibiotika i oppdrettsnæringen i Norge, fordi det er utviklet vaksiner mot disse sykdommene.

HI-forskere følger nøye med på hvilken rolle havet spiller i utvikling og spredning av resistens. Denne studien er gjort på oppdrag for Miljødirektoratet.

Prøver fra havbunnen

I tillegg til de to områdene med oppdrett tok forskerne prøver rundt to lokaliteter der det tidligere har vært oppdrett, samt to kontrollområder; et kystnært område som aldri har hatt oppdretts-aktivitet og et område i Nordsjøen.

– I alle de kystnære områdene tok vi prøver av sedimentet på havbunnen, av sjøvann, alger og ulike bløtdyr som blåskjell og albueskjell, forteller forskeren.

Prøvene ble undersøkt for marine bakterier i slekten Vibrio, hvor noen kan gi sykdom hos fisk eller mennesker, samt tarmbakterien E. coli.

Ingen klar sammenheng, men for tidlig å konkludere

Bakterier vil forsøke å beskytte seg mot stoffer som antibiotika og tungmetaller, og kan utvikle resistens mot begge deler.

– Generelt var bakteriene som ble undersøkt lite resistent mot antibiotika og lite resistent mot tungmetaller, og vi så ingen tydelig effekt med kobber-forurensning i miljøet rundt oppdrettsanleggene, sier Svanevik.

Hun mener det er et positivt tegn, men studiet er for lite til å konkludere.

Fant giftige nivåer av kobber

For å unngå at nøtene i oppdrettsanleggene blir begrodde av alger, skjell og sekkedyr, benytter næringen antibegroingsmidler med kobber. Når kobberet fra nøtene lekker ut, samler det seg opp i sedimentene i nærsonen til anleggene. (Les også: Høyt kobberforbruk i oppdrettsnæringen)

Metaller som kobber er forskjellig fra antibiotika fordi det ikke brytes ned i miljøet, men blir værende over lengre tid. I høye doser vil kobber påvirke miljøet rundt anleggene negativt.

– I sedimentene fra de aktive oppdrettslokalitetene fant vi giftige nivåer av tungmetallene kobber og sink, sier forskeren.

Prøvene hadde også et høyt nivå av organisk materiale, som består av fôrrester og fiskebæsj. Det fører til dårligere tilgang på oksygen nedover i sedimentene, og kan gi dårligere levevilkår for mange typer bakterier. Resultatene viser at det var færre ulike bakterie-arter i disse sedimentene.

– Vi ønsker et rikt bakterie-samfunn fordi det er bra for et robust og sunt havmiljø, forklarer forskeren.

Behov for mer kunnskap

Basert på studiene vi kjenner til fra Norge er det generelt lite forekomst av antibiotikaresistente bakterier i havet. (Les også: Ny rapport: antibiotikaresistens fra havet kan dukke opp på sykehus i fremtiden)

– Men for å være rustet mot resistente bakterier i fremtiden må vi følge nøye med på hvilke faktorer som kan påvirke dette, sier Svanevik.

– Vi trenger mer kunnskap fra flere områder om hvordan ulike typer bakterier lar seg påvirke av tungmetaller, og dette er noe vi ønsker å undersøke videre.