Et «Én-Helse»-perspektiv er viktig for å bedre forstå hvordan det marine miljøet påvirker seleksjon og spredning av antibiotikaresistens. Norsk akvakultur brukte store mengder antibiotika gjennom 80- og 90-tallet, og antibiotikaresistens blant fiskepatogene bakterier ble den gang sett i utstrakt grad. I tillegg har akvakulturnæringen siden sin oppstart brukt kobber som antibegroingsmidler i merdnøter og som tilskudd i fiskefôr. Som et resultat av dette har noen akvakulturanlegg høye konsentrasjoner av kobber i sedimentene under merdene. Flere studier har rapportert at tungmetall, også i lave konsentrasjoner som ikke hemmer bakterier, kan selektere for både tungmetall- og antibiotikaresistens. I dette studiet ble *Vibrio *spp. benyttet som en marin indikatorbakterie for antibiotika- og tungmetallresistens i kobberforurensende områder. Seks ulike lokasjoner ble prøvetatt ved to separate tidspunkt. Områdene ble delt inn i fire kategorier etter påvirkning fra akvakultur: Aktiv akvakultur, Ikke-aktiv akvakultur, Ikke-akvakultur og Rene områder. Totalt 70 prøver, inkludert sedimenter, sjøvann, marin fauna og marine alger, ble undersøkt for forekomst av *Vibrio *spp. og indikatorbakterier for fekal forurensing (*Escherichia coli*). Sedimentene ble også undersøkt for tungmetaller, hvor akutt toksiske konsentrasjoner ble funnet ved de Aktive akvakulturområdene med et gjennomsnitt på 272,3 mg/kg tørrvekt (t.v.) for kobber, signifikant høyere sammenlignet med Ikke-aktive (24,4 mg/kg t.v.), Ikke-akvakultur (34,8 mg/kg t.v.) og Rene områder (2,28 mg/kg t.v.), samt moderat toksiske konsentrasjoner med et gjennomsnitt på 474,6 mg/kg t.v. for sink, også signifikant høyere sammenlignet med Ikke-aktiv (70,7 mg/kg t.v.), Ikke-akvakultur (144,6 mg/kg t.v.) og Rene områder (16,4 mg/kg t.v.). Blant de 350 undersøkte *Vibrio splendidus* isolatene og de 72 *Vibrio* *anguillarum *isolatene, var størsteparten følsomme for alle de antibiotika de ble testet mot. Høyere minste hemmende konsentrasjon ble sett for oksytetrasyklin og kobber blant noen isolater fra Aktive akvakulturområder, men dette var kun én-til-to ganger høyere enn blant isolater fra Ikke-aktiv akvakultur og Ikke-akvakulturområdene. Flere antibiotika- og tungmetallresistensgener ble funnet i alle de undersøkte områdene, med unntak av genet *nlpE*, som kun ble funnet ved et akvakulturområde. Dette genet koder for et kobbersensorprotein som induserer membranpumper som skiller ut ulike uønskede substanser. Størsteparten av de 336 undersøkte *E. coli* isolatene var følsomme for alle antibiotika de ble testet mot. De Aktive akvakulturområdene hadde høyeste antall *E. coli*, og også flest av de resistente *E. coli* isolatene. Det er likevel mange faktorer som påvirker tilførselen av *E. coli* fra kloakk og avrenning fra land, slik som værforhold og topografien til området. Det ble ikke funnet noe sammenheng mellom resistens hos *V. splendidus* og *E. coli* ved noen av de undersøkte områdene, hvor flere prøver fra flere lokaliteter trolig vil kunne gitt bedre nyanser rundt de observerte forskjellene. Basert på den høye forekomsten av sensitive bakterieisolater, konkluderes det med at det er lav forekomst av resistensmekanismer blant vibrioer som det kan som det kan selekteres for i de undersøkte kobberforurensede områdene.