Gå til hovedinnhold

Dyrking av tare påvirker miljøet mindre enn fiskeoppdrett

Sukkertare

I Norge er dyrking av tang og tare fortsatt i en tidlig fase og anleggene er små. Det er hovedsakelig sukkertare og butare som dyrkes, og produksjonen er ennå lav.

Fotograf: Erling Svensen/ Havforskningsinstituttet

Liten påvirkning på miljøet, behov for mer mat fra havet og høsting lavt i næringskjeden gjør at havforskerne anbefaler at det legges til rette for dyrking av tare i Norge. Samtidig peker de på faren for spredning av gener og etablering av fremmede arter på anleggene.

Forholdene langs kysten vår egner seg godt til dyrking av tang og tare, og mye tyder på at produksjonen og interessen vil øke fremover. Tang og tare kan brukes som råstoff i alt fra mat og fôr til emballasje, i tillegg binder de CO2 mens de vokser.

– Vi har lite kunnskap om miljørisiko ved dyrking av tang og tare i Norge. Men det vi vet er at det er generelt er mindre risiko enn for eksempel fiskeoppdrett fordi tang og tare tar opp næringssalter i stedet for å slippe det ut.  I tillegg brukes det i liten grad kjemikalier og medisiner, og det brukes ikke fôr slik som med oppdrettsfisk, sier forsker Kjell Magnus Norderhaug.

Sammen med andre HI-forskere har han gått gjennom eksisterende kunnskap om dyrking av tang og tare og hvilken påvirkning det har på miljøet, i en ny rapport på oppdrag for Fiskeridirektoratet.

En av konklusjonene er at krav til denne næringen må tilpasses påvirkningen den representerer.

Spredning av gener

En av de største truslene mot miljøet som forskerne peker på er risikoen for at tang og tare som dyrkes kan spre gener fra et sted til et annet.

Tare og andre makroalger har stort genetisk mangfold, også innenfor samme art. Dersom en alge blir flyttet fra et sted til et annet kan det føre til at genene kan spre seg til lokale populasjoner, og utkonkurrere dem. Dermed kan verdifullt genetisk mangfold gå tapt.

– Det kan være problematisk dersom de lokale variantene for eksempel er robuste mot klimaendringer, men blir utkonkurrert, sier Norderhaug.

– Samtidig kan denne effekten også virke andre veien ved å gjøre lokale populasjoner mer robuste slik at de tåler mer.

Norderhaug sier at det i første omgang anbefales at det kartlegges hva som er de de ulike genetiske regionene til potensielle dyrkingsalger, slik at man kan vurdere tiltak for å hindre spredning mellom disse.

Fremmede arter etablerer seg

En annen trussel rapporten peker spesielt på er at dyrkingsanlegg kan føre til at fremmede arter etablerer seg raskere i norske farvann.

 – Vi har sett at anleggene for dyrking av tang og tare er attraktive for fremmede arter som sprer seg i Norge. I et anlegg på Frøya ble det funnet store mengder av spøkelseskrepsen Caprella mutica som ikke hører til her, sier Norderhaug.

– Dette er en næring i støpeskjeen. Dersom produksjonen økes og det blir mange av disse anleggene i Norge kan dette gjøre det lettere for fremmede arter å etablere seg her. Alle slike anlegg i sjø kan skape såkalte «stepping stones» for fremmede arter, sier han. 

Må følge med når produksjonen økes

Tang og tare har i flere tiår vært dyrket i stor skala i Asia. I Norge er slik dyrking fortsatt i en tidlig fase og anleggene er små. Det er hovedsakelig sukkertare og butare som dyrkes i Norge, og produksjonen er ennå lav.

– Vi vet lite om miljøeffektene fra tang og tare-dyrking og spesielt store dyrkingsanlegg som ikke er utviklet enda, men nå vi har sjansen til å samle inn data før næringen skyter fart, sier Norderhaug.

Han forklarer også at forundersøkelser før virksomheten starter kan gi viktig informasjon om miljøforholdene og referansetilstanden til lokale pelagiske og bunnøkosystemer, inkludert truede arter og viktige ressurser.

– Forskning og overvåkning er viktig for å samle data som kan brukes til å redusere usikkerheten rundt den potensielle påvirkningen på miljøet. Dersom algedyrkingsindustrien utvikler seg anbefaler vi å gjennomføre en mer omfattende risikovurdering senere slik som gjøres i forbindelse med fiskeoppdrett og basert på kunnskap som er samlet inn.

Referanse: 

Kjell Magnus Norderhaug, Pia Kupka Hansen, Stein Fredriksen, Bjørn Einar Grøsvik, Lars-Johan Naustvoll, Henning Steen og Frithjof Moy (HI). Miljøpåvirkning fra dyrking av makroalger-  Risikovurdering for norske farvann. Rapport fra havforskningen 2021-24. 

Gå til nettrapport her