Gå til hovedinnhold

Nedgang på 30 prosent i endelig kvoteråd

undervannsbilde av reke på havbunnen

Reke på havbunnen.

Fotograf: Pål Buhl-Mortensen/Havforskningsinstituttet

Bestandsstørrelsen for reker er under føre var-nivået, og har ligget på dette lave nivået de siste årene.

I sør finner vi rekebestanden på dyp mellom 100 og 400 meter i Norskerenna og Skagerrak. Utbredelsen av reker har minket de siste årene. 

Her er rådene i sin fulle form. 

– For 2022 anbefaler ICES en endelig kvote på 7712 tonn, noe som er en nedgang sammenlignet med det foreløpige rådet fra mars 2021, forteller forsker og bestandsansvarlig Guldborg Søvik. 

Nedgangen utgjør 30,6%.

Men det endelige rekerådet for 2022 er derimot en oppgang sammenlignet med det endelige kvoterådet for 2021. Økningen utgjør 7,6%.

Her kan du lese hvordan et kvoteråd blir til. 

Ny, god årsklasse på vei inn i fisket 

Da det nye rådet er basert på en ny bestandsmodell er det vanskelig å si akkurat hvorfor det er en nedgang. 

–Det foreløpige rådet for første halvdel av 2023 er på 5554 tonn, som tilsvarer 11 108 tonn for hele 2023, og som dermed utgjør en økning sammenlignet med kvoterådet for 2022. Økningen skyldes hovedsakelig at en ny, god årsklasse er på vei inn i fisket, utdyper hun. 

Klimaendringer kan gi trøbbel for rekene 

Reker i Skagerrak/Norskerenna lever på den sørligste utbredelsesgrensen til arten i Nordøst-Atlanteren. Klimaendringer med varmere hav kan føre til problemer for rekene. Utbredelsen har krympet, og den finnes ikke lenger i nordlige deler av Norskerenna der det tidligere foregikk et fiskeri. 
 

reker på samlebånd
Fra økosystemtokt i Barentshavet. Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Her kan du lese mer om det internasjonale havforskningsrådet, ICES. 

Vesentlig reduksjon i bestanden 

Den nye bestandsmodellen, som ble godkjent av metoderevisjonen i januar 2022, kjøres med data tilbake til 1908 (landingsdata), da fiskeriet var i sin spede begynnelse. Modellresultatene viser at bestandsstørrelsen er vesentlig redusert siden begynnelsen av 1900-tallet. 

– Bestandsstørrelsen ligger nå under føre-var-nivået og har gjort det en del år, hovedsakelig på grunn av lav rekruttering. Hvorfor de innkommende årsklassene er dårlige vites ikke, men det er sannsynligvis en kombinasjon av for dårlig tilgang på mat, temperatur og predasjon på larvene. Et lyspunkt er at den innkommende 2021-årsklassen ser ut til å være god, forteller forsker Guldborg Søvik.