Gå til hovedinnhold

Bærekraftig sjømatproduksjon begynner med fôret

Oppdrettsmerd i sjø.

Fôringsforsøk i sjøanlegg.

Fotograf: Jan Erik Fosseidengen / Havforskningsinstituttet

Kronikk i Forskersonen 21. mars: Verden trenger mer sjømat, og denne må komme fra fiskeoppdrett. Det største hinderet for vekst er fôringredienser. Aller helst lokale, med lav klimapåvirkning, og med riktig sammensetning av næringsstoffer. Hvor skal disse komme fra?

Det er stadig økende etterspørsel etter fisk til middagsbordet verden rundt. Hele 94 prosent av verdens fiskerier er enten maksimalt utnyttet eller overfisket. Det finnes muligheter for at mer av dette kan komme på matfatet til mennesker verden over, gjennom bedre utnyttelse av fangsten.

Økende etterspørsel etter sjømat må allikevel i all hovedsak dekkes av produksjon fra havbruk, altså oppdrett.

Fisk utnytter ressursene bedre enn dyr på land

I 2018 produserte havbruket for første gang mer mat til menneskelig konsum enn fiskeriene globalt. Proteinproduksjonen fra havbruk er ofte mer effektivt enn landbruk. Oppdrett av fisk tar ikke opp landareal og forbruker mye mindre ferskvann. Fisken bruker dessuten ikke energi på kroppsvarme eller på å «stå imot» tyngdekraften og den spiselige andelen av dyret er større enn hos de fleste husdyr. Dette bidrar til at fisk har en mer effektiv utnyttelse av fôrråstoffene enn landdyr.

Selv om fiskeoppdrett er mer klimavennlig enn de fleste andre animalske kilder til protein, er det likevel mye som kan forbedres. Ikke minst fôret spiller en viktig rolle. Rundt 80 % av utslippet av klimagasser fra lakseoppdrett kommer fra fôret.

For å få en mer bærekraftig produksjon må vi ha en enda mer effektiv bruk av fôret og finne alternative råvarer med lavere klimafotavtrykk, men som samtidig dekker fiskens ernæringsbehov.

En stor del av utslippene stammer fra soya

Tidligere ble fiskemel brukt som hovedkilde til protein i fiskefôr. Begrenset tilgang på fiskemel har ført til en stor endring i fôrsammensetningen. De fleste fiskefôr i verden består nå hovedsakelig av ulike planteingredienser, som soya.

Soya er en av de få proteinkildene som er tilgjengelig i store og stabile nok mengder til å kunne inngå i de store fôrproduksjonene. Mye av fotavtrykket til soya kommer av at nye landområder, inkludert regnskog, gjøres om til landbruksareal. I tillegg kreves mye energi, vann og gjødsel for å produsere soyamel.

Dette fører igjen til at soya, som i snitt utgjør en femtedel av laksefôret, forårsaker rundt to femtedeler av klimagassutslippene forbundet med fôret. Det å bytte ut deler av eller hele denne råvaren med en mer bærekraftig variant vil derfor bety mye for klimagassutslippene til lakseoppdrett. Per i dag finnes det ingen enkelt erstatter for soyamel, med 413 000 tonn brukt i norsk laksefôr i 2020. Det er store mengder fôringredienser som skal erstattes.

Les også: Hva skal framtidens oppdrettsfisk spise?

Vanskelig å erstatte fiskemel og fiskeolje

Fiskemel og fiskeolje gir en ideell sammensetning av næringsstoffer for laksen, og dekker fiskens ernæringsbehov. Så lenge dette var hovedingrediensene i fôret var det også mindre behov for kunnskap om laksens behov.

Skal vi derimot benytte oss av alternative råvarer, så trengs det god kunnskap for å få oppfylt grunnleggende ernæringsbehov. Det finnes ingen enkeltingrediens som kan erstatte fiskemel og fiskeolje. Vi er derfor nødt til å balansere flere ulike fôringredienser for å oppnå en god sammensetning av næringsstoffer i fôret. Selv om innholdet av fiskemel og fiskeolje i fiskefôr har blitt drastisk redusert de siste tiårene, så er det fremdeles en viktig ingrediens i norsk laksefôr.

Når det ikke er rom for økning i bruk av fiskemel og fiskeolje, og mange plantebaserte alternativer heller ikke er spesielt bærekraftige, hvilke (realistiske) alternativer har vi da?

Tørka larver i prøveboks og prøveglass.
Insekter er en lovende ny fôringrediens til fiskeoppdrett. Fotograf: Torhild Dahl / HI

Alger, insekter og gjær?

Foreslåtte nye ingredienser er blant annet alger, insekter, blåskjell, gjær og bi-produkter fra annet dyrehold. Vi har allerede testet ut flere nye råvarer med gode resultater. For eksempel har vi gjort mange forsøk med insekter i laksefôret de siste ti årene. Akkurat nå svømmer det faktisk insektspisende laks i noen merder på vår forskningsstasjon på Austevoll, som en del av et større forsøk. Vi har enda til gode å se store negative effekter av laksefôr med insekter i. Med satsningen på produksjon av insekter som sees i Europa nå, så er dette å anse som en av de mest lovende nye fôringrediensene.

Langs norskekysten er det stort potensiale for dyrking av blåskjell. Blåskjell filtrerer effektivt vannmassene for mikroalger, og har derfor en næringssammensetning som egner seg bra til fiskefôr. Dette jobber vi med å finne ut av. Bi-produkter fra husdyrproduksjon brukes i dag i oppdrett av fisk i andre deler av verden, som i Chile og Canada, men ikke i europeisk fiskeoppdrett. Forsøk vi har gjort på dette viser også at det er fullt mulig å bruke disse ingrediensene med suksess i laksefôr. Slike animalske bi-produkter kan være blodmel, slakteavskjær eller fjærmel.

Fra eksperiment til kommersiell oppdrett

Kommersiell bruk av alternative ingredienser er allerede i gang i norsk lakseoppdrett. I 2020 sto nye ingredienser som insektmel og mikroalger for 0.4 % av de totale fôringrediensene i norsk oppdrett.

Det kan virke lite, men det tilsvarer faktisk over 8000 tonn ingredienser. Selv om bruken av såkalte «alternative ingredienser» enda er i sin spede begynnelse, er dette et tegn på at utviklingen, som tidligere kun ble sett i eksperimentelle oppsett, nå også sees i kommersielt oppdrett. Nå gjelder det å oppskalere dette på en måte som sikrer en sunn og bærekraftig laks.