Gå til hovedinnhold

Hva skal framtidens oppdrettsfisk spise?

Insekter, blåskjell, børstemark og tare er noen av kandidatene når oppdrettsnæringen og havforskerne leter etter nye, bærekraftige fôrråvarer.

Verden trenger mer sunn mat til en voksende befolkning, og oppdrett er en del av løsningen. Men hva fisken spiser har stor betydning for helse- og miljøeffekten.

­– Råvarer til fiskefôr må være både sunne, trygge og bærekraftige, sier Rune Waagbø, programleder ved Havforskningsinstituttet (HI).

Det forskes nå på en rekke nye ressurser som kan inngå i framtidens fiskefôr. HI er i front på forskningen som gjelder nye råvarer fra havet, og hvordan de kan brukes best mulig.

Et annet fokusområde er hvordan ressurser som er investert i form av fôr og energi kan gjenbrukes, i en såkalt sirkulær økonomi. Dette innebærer blant annet gjenbruk av næringsstoff fra fôrspill og avføring til ny fôrproduksjon.

– Denne utviklingen vil komme næringen til nytte både i form av lavere miljøavtrykk, økonomiske gevinster og ikke minst omdømme, sier han.

Framtidens oppdrett er lavtrofisk

Fôret som gis til oppdrettslaks er satt sammen av ulike råvarer og tilsetninger. Over tid har fôr basert på fiskeolje og fiskemel blitt mer og mer erstattet av plantebaserte råvarer, som rapsolje og soya. I dag består 70-80 prosent av fiskefôret av plantebaserte ingredienser.

– Råvarene som brukes i dag er det begrenset tilgang på, og fisken konkurrerer om de samme ressursene som brukes til mat for mennesker og fôr til husdyr, sier Rune Waagbø.

Sammenligning av ingredienser i laksefôr i 1990, 2000 og 2016. Både tradisjonelt fiskemel og vegetabilske råvarer er begrensede ressurser.

Med en forventet vekst i havbruk, er det derfor nødvendig å se på nye ressurser til bruk i fiskefôr.

– Hvis vi skal erstatte plantebaserte fôrråvarer, må vi høste lavtrofisk, det vil si lenger nede i næringskjeden, sier forskningssjef ved HI, Erik-Jan Lock.

Noen av fordelene med lavtrofiske arter er at de krever lite av andre ressurser for å vokse, og har få konkurrerende bruksområder. Ulempen er at vi vet mindre om dem.

Helhetlig forskning er avgjørende

­– Når vi skal dyrke og høste av nye arter trenger vi kunnskap, og det er viktig å komme tidlig inn med dette for å støtte ansvarlig bruk og regulering, sier Lock.

Noe av det som må kartlegges, er hvor store forekomster vi har av de ulike ressursene, og hvordan høsting eller produksjon påvirker miljøet. Havet skal brukes ansvarlig, og da er denne kunnskapen avgjørende.

Forskerne sjekker også om nye fôrråvarer inneholder de rette næringsstoffene som oppdrettsfisken trenger, og om det er trygt med miljøgifter og fremmedstoff vi ikke vil ha i fisken.

I likhet med mennesker og andre dyr, trenger fisken mat som gjør den sunn og frisk. Oppdrettslaks trenger både fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Får ikke fisken i seg det den trenger, kan den få svekket helse, misdannelser og mangelsykdommer.

Småfisk fra dypet

Liten lysprikkfisk. Foto: HI

Mesopelagisk fisk, som laksesild og lysprikkfisk, er arter som lever i havet mellom 200 og 1000 meters dybde.

De siste årene har det vært åpnet for et mesopelagisk forsøksfiske i Norge, og forskerne holder på med å kartlegge forekomstene. Forskerne tror at det ligger store uutnyttede muligheter på dypet, med ressurser som kan brukes både i fiskefôr og som mat.

– Disse artene er rike på omega-3 fettsyrer og proteiner, som oppdrettsfisken trenger for å ha god helse og bli god menneskemat, forteller Lock.

Samtidig er det viktig å vite hva nye arter inneholder av fremmedstoffer. Her er havforskerne i gang med studier, og i tre arter som er undersøkt viste resultatene stort potensiale for bruk til blant annet fiskefôr.

Les også: Lite miljøgifter i framtidas fisk

Tang og tare er vanskelig tilgjengelig

Lengst nede i næringskjeden finner vi havets primærprodusenter, algene. Det er en økende interesse for bruk av makroalger, eller tang og tare, både som mat og i fôr til husdyr som storfe og oppdrettslaks.

Nylig la havforskere fram en rapport som for første gang dokumenterer innhold av nærings- og fremmedstoffer i 27 arter av makroalger.

– Tang og tare er ikke direkte egnet som fôrressurs til laks. Laks har behov for protein og fett, mens tang og tare har lave nivåer av både protein og fett, og en høy andel ufordøyelige karbohydrater, sier Erik-Jan Lock.

– Vi jobber nå med å undersøke om fermentert tare, der en del av karbohydratene brytes ned, er en bedre egnet ressurs.

Les mer om forskningsprosjektet Sjømat og fôrressurser – fjord til fat.

Tare er en spennende ressurs, men må bearbeides før den kan brukes til fiskefôr. Foto: Erling Svensen / HI

Blåskjell kan være godt egnet

Ett steg opp i næringskjeden finner vi blant annet blåskjell. Blåskjell er en effektiv beiter på sjøens mikroalger, og har et næringsinnhold som man forventer er godt egnet til fiskefôr.

– Vi jobber nå med å undersøke om blåskjellmel fra industriell produksjon er et egnet produkt, sier forsker Øivind Strand.

Sett i forhold til markedet for humant konsum, så er potensialet for produksjon av blåskjell i våre kystområder svært stort. Forskerne bruker modeller for å kunne si noe om hvordan fremtidig økt dyrking vil kunne påvirke økosystemene. Denne kunnskapen vil være viktig bidrag til en forsvarlig bærekraftig utvikling.

Blåskjell kan dyrkes uten aktiv fôring og er derfor er ressurseffektiv produksjon. Foto: HI

Børsteorm kan spise slam

Det har over tid vært forsket på hvordan fôrspill og avføring fra fisken som slippes ut i det marine miljøet kan utnyttes av organismer, som igjen kan brukes til fôr i annen matproduksjon. Samtidig vil dette kunne redusere miljøpåvirkningen i oppdrett. Dette er ofte kalt integrert multi-trofisk akvakultur (IMTA).

En av mulighetene for slik resirkulering går gjennom børstemark.

– Vi undersøker nå hvordan børstemark livnærer seg på slam under oppdrettsanlegg, og hvordan de vokser på innretninger plassert på bunn som kan gjøre det mulig å høste denne ressursen, sier Øivind Strand.

Denne forskningen skjer i samarbeid med Ocean Forest AS gjennom en nærings-ph.d.

Les mer: Børstemarken: En viktig «søppelspiser» på havbunnen

Børstemark er en effektiv «søppelspiser». Legg merke til de små «børstene». Foto: HI

Insektmel er allerede godkjent

Et annet alternativ er å bytte ut fiskemel i laksefôret med mel laget av insekter. Dette har allerede vist seg å fungere bra, og etter lang tids forskning er syv insektarter nå godkjent til bruk i laksefôr.

– Da vi gjorde forsøk med å bytte ut det tradisjonelle fiskemelet med insektmel, så vi at laksen vokste like bra, den hadde god helse og den smakte like godt. Et smakspanel kunne faktisk ikke kjenne forskjellen, sier Erik-Jan Lock.

Les mer: Insekter er bra mat for laksen

I Norge er det Mattilsynet som bestemmer om nye råvarer kan tillates i fiskefôret, i tråd med EUs fôrlovgivning.

Neste steg er å utvikle nye metoder for å identifisere insektmel i fôr, slik at man kan sjekke at det kommer fra et av de godkjente insektene. Det gir næringen nødvendig trygghet. HI-forskere jobber nå med dette sammen med EUs referanselaboratorium for animalske proteiner i fôr i Belgia.

Som børstemark kan insekter avles på avfall og bidra til en mer sirkulær økonomi. Insektsmel som lages i Europa spiser i dag vegetabilsk avfall. HI deltar også i forsøk med bruk av slam fra oppdrettsanlegg.

Foto: Torhild Dahl / HI

Mindre fotavtrykk for mer bærekraftig utvikling

Når man sammenlikner ulike former for proteinproduksjon globalt, så kommer norsk lakseoppdrett ut som en av de mest bærekraftige i verden. Det betyr ikke at det ikke er utfordringer.

En stor del av klimaavtrykket til oppdrettslaksen kommer fra fôret. Planteingredienser som soya krever energi, gjødsel, vann, arbeidskraft, transport og landbruksareal som kunne blitt brukt til andre formål.

Mat fra havet spiller en viktig rolle å kunne nå FNs bærekraftsmål om å utrydde sult. Det må likevel skje uten å gå på bekostning av de andre bærekraftsmålene om å stanse klimaendringene og beskytte livet på land og under vann. Dette viktige satsninger under FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling, som startet i år løper til 2030.

– Vi trenger mer forskning på nye fôrressurser, både på innhold av næringsstoffer og fremmedstoffer og hvordan vi høster og dyrker disse ressursene bærekraftig, sier Rune Waagbø og Erik-Jan Lock.