Nyheter

For snøkrabbe i Barentshavet aukar rådet med 2400 tonn for 2025.

Noen er godt etablerte, andre mer sjeldne, og noen er nykommere. Det er til og med mulig at nye arter kan dukke opp i fremtiden. 

Kvoterådet for snøkrabbe i Barentshavet i 2024 innebærer en økning på drøye 2500 tonn.

I flere år har forskere testet mulige løsninger for økt effektivitet og forbedret seleksjon og velferd.

Matfatet i Barentshavet er stort nok for den innvandrede snøkrabben.

Kvoterådet for snøkrabbe i Barentshavet i 2023 innebærer en økning på drøye 1000 tonn.

Nå vet forskerne at eggene til snøkrabbene i Barentshavet klekker sent på våren.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og finnes nå trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og i 2020 finnes den trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

For første gang har forskerne undersøkt hvor fruktbar snøkrabben i Barentshavet er. Studien viser at hunnkrabben bærer mellom 15 000 og 184 000 egg.

Genetiske analyser viser at snøkrabben i Barentshavet ikke er i slekt med krabbene fra Beringhavet, østkysten av Canada eller vestkysten av Grønland. Og dermed er også teorien om at snøkrabben kom som blindpassasjer avkreftet.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet.

Sild, lodde og polartorsk nyter godt av snøkrabbas inntog i Barentshavet.
– Når torsk og annen bunnfisk spiser snøkrabbe, beiter de mindre på disse fiskeartene, sier havforsker Cecilie Hansen.

En video fra Mareano-programmet viser at snøkrabbe fanger levende krill. Det overrasker havforskerne.

Havforskarane har funne snøkrabbe i eit større område i Barentshavet enn tidlegare.
– Det skuldast først og fremst at vi har brukt annan reiskap denne gongen, seier havforskar Ann Merete Hjelset.

I natt starter det første snøkrabbetoktet i regi av Havforskningsinstituttet. – Dette blir det første norske toktet hvor vi kun skal kartlegge snøkrabbe, sier toktleder og havforsker Ann Merete Hjelset.