Gå til hovedinnhold
Havforskningsinstituttet HI Åpne/Lukke hovedmeny
English <- Tilbake

Tema: Ny forvaltning av havbruk – HI kunnskap

Toppbilde bærekraftig havbruk

Havforskningsinstituttet leverer mye av kunnskapen som blir brukt i arbeidet med Regjeringen sin nye Havbruksmelding.

Publisert: 13.05.2025

Denne meldingen varsler endringer i hvordan oppdrettsnæringen skal forvaltes.

Oppdrett av laksefisk påvirker miljøet på en rekke områder; utslipp av lakselus og annen smitte, organisk materiale, næringssalter og ulike kjemikalier til miljøet. 

For å sikre at naturen ikke blir overbelastet av utslippene, er det viktig at de holdes på et akseptabelt nivå. Det er også viktig at oppdrettsfisken opplever tilfredsstillende dyrevelferd.

Havforskningsinstituttet forsker på både miljøpåvirkning fra fiskeoppdrett og dyrevelferd, og gir råd til forvaltningen basert på resultatene fra forskningen.

Hvem bestemmer hva som er lov?

Grensene for utslipp og hva som er akseptabel dyrevelferd settes av myndighetene gjennom politiske beslutninger og av forvaltningen som følger opp vedtatte regler.

Havforskningsinstituttet sin rolle er å komme med forskningsbaserte råd. I tillegg har vi flere overvåkingsprogram, for eksempel på spredning av lakselus og smitte fra oppdrettsanlegg til villfisk.

Havbruksmeldingen – et forslag om endring av oppdrettsnæringen

Mange av forslagene i Havbruksmeldingen bygger på vurderingene som Havbruksutvalget gjorde. Disse kan leses i NOU 2023:23 «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping».

I dag forvaltes oppdrettsnæringen etter Trafikklyssystemet. Det er dette systemet som nå er foreslått endret gjennom Havbruksmeldingen.

Trafikklyssystemet ble etablert i 2017 som oppfølging av Stortingsmelding 16 (2014-2015) – «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett». 

I Trafikklyssystemet er det lakselus sin påvirkning på utvandrende villaks (postsmolt) som er avgjørende for om et område havner i rød, gul eller grønn sone – og dermed om de må redusere, får opprettholde eller må redusere produksjonen.  

I Trafikklyssystemet samarbeider flere forskningsinstitutter. De leverer faglige vurderinger og konklusjoner gjennom ulike grupper: Ekspertgruppen og Styringsgruppen. Mer informasjon om dette arbeidet finnes på Trafikklyssystemet sin nettside.

Havbruksutvalget ble opprettet i 2021. De skulle bl.a. vurdere hvordan trafikklyssystemet fungerte og om det finnes bedre måter å forvalte næringen på når det gjelder dyrevelferd og miljøavtrykk. 

Havbruksutvalget (NOU2023:23) foreslo bl.a.:

1. Fortsatt krav om akvakulturtillatelse for å drive akvakultur.

  • Alle akvakulturtillatelser bør omfatte to elementer som sammen gir rett til å drive akvakultur:
    Selskapstillatelse: akvakultur i bestemt omfang av bestemte arter (mengdebegrensning).
    Lokalitetstillatelse: akvakultur på spesifiserte, avgrensende geografiske områder (arealbegrensning, ikke mengdebegrensning).

2. Statlig myndighet bør overta større deler av ansvar og myndighet for å utarbeide og vedta arealplaner for sjøområdene – arealtilgang, bedre lokalitetsstruktur.

3. Mer generiske tillatelser – ikke detaljregulering i tillatelser, mer generell regulering i forskrift.

4. Regulere miljøpåvirkningen mer direkte, samt differensiere reguleringen slik at man kan skjerpe kravene i områder med uakseptabel miljøpåvirkning.

5. Styrke de individuelle incentivene til å redusere miljøpåvirkning, samtidig som aktørene gis fleksibilitet til å gjøre egne avveininger.

Utvalget foreslo følgende når det gjelder Trafikklyssystemet:

1. Elementer som fungerer godt i dagens Trafikklyssystem bør videreføres.

2. Handlingsregler for bærekraft i Trafikklyssystemet må utformes slik at miljøtilstanden på lang sikt er akseptabel, være faglig fundert og forutsigbar.

3. En handlingsregel for bærekraftig vekst som tilrettelegger for vekst innenfor miljømessig bærekraftige rammer i det enkelte produksjonsområde.

4. Handlingsregel for drift som differensierer tiltak mot lakselus etter miljøstatus i det enkelte produksjonsområde.

  • Maksgrense for antall lakselus per fisk i snitt
  • Tiltaksgrense lavere enn maksgrensen
  • Avgift på antall lakselus i anlegget over tiltaksgrensen
  • Lusekvote som begrenser totalt antall lakselus per produksjonsområde
  • Avvikle nedtrekk og unntaksvekst 

Havforskningsinstituttet sin leveranse til Havbruksmeldingen

I Havbruksmeldingen blir det blant annet foreslått å innføre lakseluskvoter og å øke oppmerksomheten på dyrevelferd. Begge disse områdene leverte Havforskningsinstituttet kunnskap til: 

  • Lusekvoter: har levert en foreløpig beregning på mulig nivå for bærekraftig lakseluskvote for hvert produksjonsområde. Beregningene er basert på to ulike modeller, og bygger på samme kunnskap og modellgrunnlag som dagens Trafikklyssystem.
  • Dyrevelferd og ny teknologi: det er viktig å ta høyde for dyrevelferd når ny teknologi skal utvikles.

Havforskningsinstituttet sin kunnskap

Havforskningsinstituttet leverer kunnskap innen alle områder som blir påvirket av fiskeoppdrett – og dermed alle områdene i Havbruksmeldingen. 

Områder vi overvåker/forsker på er blant annet: 

  • Vi overvåker hvor mye lakselus som slipper ut fra oppdrettsanleggene – og hvordan villfisken blir påvirket. På dette området er vi verdensledende, forskningen vår gir stadig ny kunnskap som også etterspørres internasjonalt. Kunnskap fra denne forskningen brukes i dagens Trafikklyssystem og blir et viktig grunnlag dersom den foreslåtte løsningen med lusekvoter innføres. 
  • Vi forsker på:
    • optimal plassering av oppdrettsanlegg og hvordan utnytte null-lus-teknologi strategisk for å få minst mulig effekt på miljøet og redusere smittspredning mellom anlegg.
    • hvilken effekt rømt oppdrettslaks og -torsk har på de ville bestandene. Effektive tiltak stopper i stor grad rømt oppdrettslaks før gyteplassene slik at deres effekt på villaksens gener blir lav.
    • dyrevelferd og hvordan oppdrettsfisken kan få det bedre. I sammenheng med Havbruksmeldingen har vi kartlagt ny teknologi mot lusepåslag og hvilke konsekvenser disse kan ha for dyrevelferden.
    • hvordan avlusing og håndtering av laks og regnbueørret kan bli mer skånsom for fisken. Her har vi nylig sammen med Nofima publisert en veileder for trenging av laks i kar på settefiskanlegg og i merd på sjøanlegg.
    • hvordan utslipp av kjemikalier fra medikament mot lakselus og impregneringsstoffer som brukes på merdene, sprer seg og påvirker miljøet.
    • hvordan klimaendringer påvirker både oppdrettsfisk og annet marint dyreliv.

Dersom du vil sette deg grundig inn i statusen for disse forskningsområdene, kan du lese Risikorapport norsk fiskeoppdrett. I denne årlige rapporten finner du oppdatert status om hvordan det står til med dyrevelferd og hvordan ulike miljøeffekter slår ut.