Tema: Øyepål

HI-017743.jpg

Øyepål er en av våre minste, men mest tallrike torskefisk.

Fotograf: MAREANO / Havforskningsinstituttet

Øyepål er en av våre minste, men mest tallrike torskefisk. Den er kortlevd og lever i dyp fra 50 til 250 meter.

Arten har vid utbredelse i østre deler av Nord-Atlanteren, men er mest tallrik i Nordsjøens nordlige deler, i området øst for Shetland (Fladen) og langs vestkanten av Norskerenna.

Øyepål opptrer i store stimer, som regel over mudderbunn. Den spiser hovedsakelig krepsdyr, og da særlig krill og raudåte. Øyepål blir selv spist av en rekke andre større fisk som torsk, hvitting og sei, og av sjøpattedyr. Arten er derfor et viktig bindeledd i næringskjeden.

Gytingen foregår i området mellom Shetland og Norge i perioden januar–mai. Egg og larver driver med de frie vannmassene og transporteres blant annet inn i Skagerrak. Før kjønnsmodning vandrer øyepål tilbake til de nordlige delene av Nordsjøen. Omkring 20 % av bestanden gyter første gang som ettåringer, mens resten blir kjønnsmodne som toåringer. Gyteområder utenfor Lofoten og Vesterålen er identifisert.

Status, råd og fiskeri

Gytebestanden av øyepål var under kritisk grense i perioden 2004–2006 etter flere år med svak rekruttering, men de siste årene har rekrutteringen vært god. Gytebestanden vil være høyt over kritisk grense i 2017 og 2018.

Kvoteåret er nå satt til 1. november–31. oktober. Kvoterådet er gitt i henhold til en strategi som har som mål å sikre at den gjenværende gytebestanden (escapementstrategi) skal være større enn 65 000 tonn i begynnelsen av fjerde kvartal. Fordi øyepål er en kortlevd art og mest sannsynlig en éngangsgyter med en høy rekrutteringsvariasjon, kan gytebiomassen variere mye mellom år. Dette resulterer i en stor bestandsdynamikk med sterkt varierende kvoter, uten muligheter til å gi pålitelige langtidsprognoser. 

Det siste kvoterådet for perioden 1. november 2017 til 31. oktober 2018 var 151 995 tonn. ICES bemerker at det ut fra en økosystembetraktning er viktig å beholde en bestand som kan sikre matgrunnlaget for ulike predatorer.

I et nylig arbeid med å evaluere høstingsstrategier av øyepål ble det oppdaget en kodefeil i framskrivingen av fremtidig fangst der noen dødsrater ikke var blitt skalert til sesong. Korreksjonen fører til en økning av kvoterådet fra 151 995 tonn til 212 531 tonn. Basert på opprinnelig råd har det allerede blitt gitt en kvote for øyepål for 2018. 

ICES anbefaler med utgangspunkt i MSY-tilnærmingen at fangstene i perioden november 2017–oktober 2018 ikke overstiger 212 531 tonn.

Fiskeri

Fisket etter øyepål foregår med småmasket trål på dypt vann langs Norskerenna og over mot Fladen, ofte i kombinasjon med fisket etter kolmule. Utviklingen i landingene er vist i figuren. Det er i hovedsak Danmark og Norge som beskatter bestanden. Etter omfattende regulering, med blant annet avstengning av et stort område på Fladen øst for Shetland og begrensning av bifangst, avtok landingene betydelig fra en topp på 740 000 tonn i 1974. I 2010 ble det innført påbud om sorteringsrist i det norske øyepålfisket for å redusere bifangstene ytterligere.

På 1990-tallet svingte de totale landingene rundt et gjennomsnitt på 150 000 tonn. I de seinere årene har landingene vært beskjedne som følge av dårlig rekruttering og periodevis stenging av det direkte fisket. Fisket av øyepål var stengt i 2005, gjenåpnet i andre halvdel av 2006 og stengt på nytt i 2007. I 2010 landet norske fiskere 61 000 tonn, det høyeste siden 1994, mens danske landinger av øyepål i 2010 var 65 000. I 2011 og 2012 var de norske landingene hhv. 3000 og 4600 tonn. I 2016 fisket Norge 36 300 tonn og Danmark 31 700 tonn, mens landingene var henholdsvis 21 400 og 19 000 tonn i 2017.

Nøkkeltall:

KVOTE 2018: EU-kvoten er 55 000 tonn (for perioden 1. november til 31. oktober) og norsk kvote er 90 978 tonn
ESTIMERT FANGST nov 2016–okt 2017: 40 023 tonn
NORSK FANGSTVERDI 2017: 33,8 millioner kroner