Brislingtokt i Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjorden og Trondheimsfjorden i 2025 på F/F Prinsesse Ingrid Alexandra

De norske fjordene er dynamiske og komplekse økosystem, preget av et variert landskap med terskler, dype bassenger, grunnere kystområder, elveutløp og tidevannsstrømmer (Bianchi et al., 2020). Denne variasjonen skaper et mangfold av leveområder for marine arter. Fjordene som dekkes på dette toktet er fire av de seks største fjordene i fastlands-Norge: 1) Sognefjorden (lengde 205 km, maksimalt dyp 1303 m), 2) Hardangerfjorden (180 km, 855 m), 3) Trondheimsfjorden (130 km, 617 m) og fjord nummer 6) Nordfjorden (106 km, 565 m) (snl.no). Toktområdet strekker seg fra 59,5° til 64°N, og fra 5° til 11.5°Ø. Disse fjordene har det siste århundret blitt utsatt for økende menneskelig påvirkning i form av blant annet utbygging av vannkraft, industri, landbruk, oppdrett, økende turisme og klimaendringer (Manzetti og Stenersen, 2010; Trøndelag Fylkeskommune, 2023; Husa et al., 2025). De fire fjordene har alle en grunn terskel (100-200 m) ved munningen og dypere basseng innenfor, som begrenser vannutskiftingen mellom dypvannet i fjorden og havet utenfor. Dette skaper lagdeling, noe som igjen fører til at disse fjordene er mer utsatt for både forurensing og oksygenmangel (Bianchi et al., 2020).

I fjordene finnes et rikt marint artsmangfold, inkludert fisk, skalldyr, planktonsamfunn og marine pattedyr som sel, nise og de senere år også spekkhoggere. Fjordene er også en viktig kilde til mat for sjøfugl og har stor betydning for den regionale økonomien gjennom fiskeri, turisme og rekreasjon.

Pelagisk fisk lever hovedsakelig i de frie vannmassene og vandrer ofte i store stimer. Brisling er til stede i fjorden hele året, og vi finner ikke brisling i havområdene like utenfor Vestlandet eller Trøndelag. Brislingen i disse fjordene skiller seg genetisk fra havbrislingen sør i Nordsjøen (Quintela et al., 2020). Sild trekker mot kysten i gyteperioden og bruker kystområdene som oppvekstområde (Berg et al., 2022). Generelt vurderes pelagiske fiskebestander i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat til å være i god stand, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til sammenhengen mellom bestandene i disse områdene og de som finnes i kystnære farvann og i fjordene (Quintela et al., 2020; Seljestad et al., 2024).

Formålet med brislingtoktene i disse fjordene er å kartlegge mengde, geografisk fordeling og aldersstruktur hos pelagiske fisk, primært brisling og sild. Havforskningsinstituttet bruker også toktestimatene til et årlig kvoteråd per fjord.

2.1 - Toktgjennomføring, -område og stratainndeling

Toktet ble gjennomført med to USVer, USV Frigg og USV Frida, og F/F Prinsesse Ingrid Alexandra (PIA) fra 21. august til 9. september 2025, med start i Bergen og avslutning i Trondheim (Tabell 1). Den akustiske kartleggingen foregikk 24-7, og ble nesten utelukkende utført med USVene. Disse startet toktet noen dager før F/F PIA slik at de akustiske registreringene kunne benyttes til å planlegge trålhalene. F/F PIA ble benyttet 12 timer per døgn, fra 2130 til 0930, slik at trålingen stort sett kunne gjennomføres i mørket. Brisling og sild står ofte i stimer ganske dypt nede i vannsøylen når det er lyst, men går opp til overflaten og sprer seg utover når det blir mørkt. Tråling i mørket sikrer at trålhalene er representative for all sild og brisling som registreres akustisk i det dypet som dekkes. Det er også lettere å få fangst av fisk som står spredt i overflaten sammenlignet med fisk som står i stim.

Toktområdet dekker Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjorden og Trondheimsfjorden, inkludert sidefjordene, og hver fjord er inndelt i underområder (strata) som vist i Figur 1. Stratumgrensene ble manuelt definert i programvaren OpenCPN og lagret som standard GPX-kartfiler. For hvert stratum ble det trukket tilfeldige sikksakk transekt (Strindberg & Buckland, 2004), med enkel eller dobbel dekning, med planleggingsverktøyet Rstox SurveyPlanner (https://github.com/Sea2Data/Rstox). Denne metoden ble valgt for å sikre en mest mulig effektiv random dekning av toktområdet (Harbitz, 2019).

Antall transekt i hvert stratum ble tilpasset arealet for å optimalisere innsatsen innenfor toktperioden. Planlagt dekningsgrad (total transektdistanse dividert med kvadratroten av stratumarealet) var aldri lavere enn syv, men i Trondheimsfjorden måtte planen revideres grunnet problemer med USV Frida, og dekningsgraden i den reviderte planen var marginalt lavere enn syv i fire strata (Tabell 1). En dekningsgrad på syv er tilstrekkelig for å få god presisjon i toktestimatene (Aglen, 1989).

2.2 - Datainnsamling og prøvetaking

Akustiske data ble innhentet ved hjelp av et Simrad EK80 ekkolodd i CW (smalbånd) modus. Ekkoloddets frekvenser, transducerdyp og fart for de ulike fartøyene er vist i tabellen under. Ekkoloddets transducere (sendere / mottakere) er installert på gondolen under USVene og på kjølen til FF PIA.

* Farten som for det meste blei brukt

Etterprosesseringen av ekkoloddataene ble utført i programvaren Large Scale Survey System (LSSS, versjon 2.17.0; Korneliussen et al., 2016). Akustiske data fra USVene ble overført til sky, deretter til NMD og fra NMD til F/F PIA. For at dette skulle være mulig ble de akustiske dataene «desimert» (filstørrelsen redusert) ved hjelp av en algoritme. Tolkning av ekkogrammene (38 kHz) ble gjennomført daglig av toktleder i samarbeid med instrumentsjef. I etterkant av toktet, ble toktet re-tolket med rådata da det viste seg at de desimerte dataene ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å tolke med høy kvalitet. Akustiske registreringer ble klassifisert i følgende kategorier: «brisling/sild» og «andre». Kategorien «andre» omfattet ekko som ikke stammet fra brisling eller sild.

Ekkogrammene ble tolket og inndelt i et øvre lag og et bunnlag for hver 5 nautiske mil. Akustiske tetthetsverdier (NASC) ble hovedsakelig beregnet ved bruk av en -52 dB terskel. NASC-verdier ble så allokert til «brisling/sild». Rest-NASC-verdier mellom -52 dB og -82 dB ble klassifisert som «andre». Tråling på natt og en plan basert på den akustiske dekning noen dager forut for F/F PIA sin prøvetaking sikret fangst på nærmest alle trålhal. Akustiske tetthetsverdier ble lagret med en vertikal oppløsning på 10 meter og en horisontal oppløsning på 0,1 nautisk mil.

Biologisk prøvetaking ble utført ved hjelp av en pelagisk Harstadtrål med innernett (10 mm) med 24 mm maskevidde. Trålingen ble gjennomført for å verifisere akustiske registreringer og fordele tetthetsverdiene på størrelse, alder og andre biologiske egenskaper. Trålhalene ble utført målrettet i mørket basert på akustiske registreringer antatt å være pelagisk fisk.

For hver trålstasjon med pelagisk fisk ble følgende parametere registrert: total fangstvekt, lengde (avrundet ned til nærmeste 0,5 cm) for opptil 100 individer, samt mer detaljerte individmålinger av 30 fisk, inkludert otolittprøver for aldersbestemmelse, kjønn, modningsstadium, magefyllingsgrad og gonadevekt.

2.3 - Mengdeberegning

Mengdeestimatene for brisling og sild ble beregnet med programvaren StoX (versjon 4.1.4) (Johnsen et al., 2019), der estimatenes gjennomsnitt og presisjon ble basert på 1000 bootstrap-replikater. NASC-verdiene for kategorien «brisling/sild» ble fordelt mellom brisling og sild ved bruk av SplitNASC-metoden i StoX (Figur 2; Johnsen et al., 2019). En mer detaljert beskrivelse av estimeringsprosessen finnes i Salthaug et al. (2021).

Følgende akustiske målstyrke (TS) som funksjon av fiskelengde (L) ble anvendt (Foote, 1987):

hvor m = 20 og a = -71.2 for både brisling og sild (ICES, 2015).

3.1 - Toktets dekning

Vær- og sjøforholdene i fjordene var stort sett gunstige for både tråling og akustiske registreringer, noe som sikret data av god kvalitet gjennom hele toktet. Totalt ble det gjennomført 37 trålstasjoner (Tabell V1), hvorav 35 av stasjonene hadde fangst av brisling og/eller sild. Det første trålhalet var et testhal med åpen sekk for å sjekke at trålgeometrien var korrekt etter montering av et innernett i trålposen. Brisling, maneter, sild, krill, pigghå, makrell og kolmule dominerte i fangstene.

3.2 - Estimater av mengde og geografisk fordeling av pelagiske arter i de fire fjordene

I den indre delen av Hardangerfjorden ble det registrert mest brisling i Eidfjorden, Sørfjorden, Osafjorden og Utnefjorden (Figur 2, Tabell V2). I den ytre delen var det mest i Skånevikfjorden, Bjoafjorden, Åkrafjorden og Matersfjorden. Det ble observert lite sild; hovedsakelig helt ytterst i fjorden.

I Sognefjorden (Figur 3, Tabell V2) ble det observert lite brisling og sild, men mest brisling i Årdalsfjorden, Lustrafjorden og Sogndalsfjorden, og mest sild i Fjærlandsfjorden.

I Nordfjorden (Figur 4, Tabell V2) var det mye brisling i Hundvikfjorden og Faleidsfjorden, mens det var mest sild i Gloppefjorden.

Trondheimsfjorden hadde høy tetthet av spesielt sild, men også brisling (Figur 5, Tabell V2). Strindfjorden, TrondheimsfjordenIndre og Beitstadfjorden hadde gode forekomster av både sild og brisling, mens Nordviksundet hovedsakelig hadde sild.

Antallsestimat for brisling og sild per aldersgruppe er presentert i Tabell 2–3 og Figur 4, mens biomasseestimat per aldersgruppe er vist i Tabell 4–6. I Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjorden dominerte aldersgruppe 0 i antall for både brisling og sild, men det ble også registrert eldre individer. I Trondheimsfjorden dominerte 1-åringene for begge artene. Presisjonen på estimatene var generelt god i Hardangerfjorden med en relativ standardfeil (CV) under 20 % for de mest tallrike aldersgruppene (brisling på 0-2 år, sild på 0 år). I Sognefjorden var den under 20% for 0-årig brisling, men langt over for resten. I Nordfjorden var CV generelt høy, og bortsett fra for sild på 0 og 2 år og 0-årig brisling var situasjonen den samme i Trondheimsfjorden.

Totalantallet av 1 år og eldre brisling i Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjorden og Trondheimsfjorden ble estimert til å være henholdsvis 496, 70, 119 og 360 millioner individer (gjennomsnitt). Total biomasse av 1 år og eldre brisling i Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjorden og Trondheimsfjorden ble estimert til å være henholdsvis 3189, 698, 1176 og 3711 tonn (gjennomsnitt).

Totalantallet av 1 år og eldre sild i Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjorden og Trondheimsfjorden ble estimert til å være henholdsvis 0,6; 0,1; 0,5 og 408 millioner individer (gjennomsnitt). Total biomasse av 1 år og eldre sild i disse fjordene ble estimert til å være 16, 2, 60 og 11 388 tonn (gjennomsnitt). I Hardanger- og Sognefjorden var det bare 0- og 1-år gammel sild, mens i Nordfjord og Trondheimsfjorden var silda opptil henholdsvis 8 og 9 år.

Tabell 7 viser estimatene av vekt og lengde per alder per fjord for brisling og sild.

Aglen, A. 1989. Empirical results on precision effort relationships for acoustic surveys. ICES CM 1989/B:30, 28 s.

Berg, F., Kvamme, C., Nash, R.D.M. 2022. The dynamics of 0-group herring Clupea harengus and sprat Sprattus sprattus populations along the Norwegian Skagerrak coast. Frontiers in Marine Science, 9: 831500.

Bianchi, T.S., Arndt, S., Austin, W.E.N., Benn, D.I., Bertrand, S., Cui, X., Faust, et al. 2020. Fjords as Aquatic Critical Zones (ACZs). Earth-Science Reviews, 203: 103145.

Foote, K. 1987. Fish target strengths for use in echo integrator surveys. Journal of the Acoustical Society of America, 82: 981-987.

Harbitz, A. 2019.A zigzag survey design for continuous transect sampling with guaranteed equal coverage probability. Fisheries Research, 213: 151-159.

Husa, V., Asplin, L., Escobar, R., Grøsvik, B.E. Hjøllo, S.S., Jensen, M.F., Kutti, T., et al. 2025. Hardangerfjorden under press. Utslipp og miljøtilstand. Rapport fra havforskningen 2025-66. 93 s. ISSN:1893-4536.

ICES. 2015. Manual for International Pelagic Surveys (IPS). Series of ICES Survey Protocols SISP 9 – IPS. 92 s.

Johnsen, E., Totland, A., Skålevik, Å., Holmin, A.J., Dingsør, G.E., Fuglebakk, E., Handegard, N.O. 2019. StoX: An open source software for marine survey analyses. Methods in Ecology and Evolution, 10: 1523-1528.

Korneliussen, R. J., Heggelund, Y., Macaulay, G. J., Patel, D., Johnsen, E., Eliassen, I. K. 2016. Acoustic identification of marine species using a feature library. Methods in Oceanography, 17: 187-205.

Manzetti, S., Stenersen, J.H.G. 2010. A critical view on the environmental condition of the Sognefjord. Marine Pollution Bulleting, 60: 2167-2174

Quintela, M., Kvamme, C., Bekkevold, D., Nash, R. D. M., Jansson, E., Sørvik, A. G., Taggart, J. B., et al. 2020. Genetic analysis redraws the management boundaries for the European sprat. Evolutionary Applications, 13: 1906-1922.

Salthaug, A., Stenevik, E.K., Vatnehol, S., Anthonypillai, V., Slotte, A. 2021. Distribution and abundance of Norwegian spring spawning herring during the spawning season in 2021. Institute of Marine Research, Survey report, Nr. 1– 2021, 25 s.

Seljestad, G. W., Quintela, M., Bekkevold, D., Pampoulie, C., Farrell, E. D., Kvamme, C., Slotte, A., et al. 2024. Genetic stock identification reveals mismatch between current management areas and population genetic structure in a highly migratory pelagic fish. Evolutionary Applications, 17: e70030.

Strindberg, S., Buckland, S.T. 2004. Zigzag survey designs in line transect sampling. Journal of Agricultural, Biological, and Environmental Statistics, 9: 443-461.

Trøndelag Fylkeskommune. 2023. Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden. En kunnskapssammenstilling om miljøtilstanden i Trondheimsfjorden. 95 s.