Gå til hovedinnhold

Rødlista 2021: Pigghåen er fortsatt utsatt, men det går bedre

svømmende pigghå

Pigghå går gravide i to år, og føder levende unger. Men de begynner ikke å få avkom før de er i den voksne alder av rundt 17 år gamle. 

Fotograf: Erling Svensen/HI

Det er 14 marine fiskearter på den nye rødlista. Halvparten er ulike typer bruskfisk: hai og skater. Men pigghåens reise fra kritisk truet til sårbar viser at det er mulig å snu. 

Fiskene vi kaller bruskfisk, er haier, håer, skater, rokker og havmus – fisk som har et skjelett av brusk i stedet for bein. 

I den nye rødlista er det bruskfiskene som dominerer i kategorien marin fisk. 

– Vi har sett på alle de 297 ulike marine fiskeartene som finnes i norske farvann. Bare 39 av artene var bruskfisk, likevel er sju av de 14 artene som havnet på rødlista, bruskfisk, sier senioringeniør ved HI, Rupert Wienerroither. 

Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samråd med 90 eksperter, fordelt på 24 ulike ekspertkomiteer. Wienerroither ledet gruppen som vurderte marin fisk. 

satelittmerket pigghå
Pigghå er en av bruskfiskene på den oppdaterte rødlista. Her satellittmerker havforsker Keno Ferter en pigghå i januar 2021. Målet var å finne ut hvor pigghåen føder ungene sine. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI 

Årsak: Lever lenge, får avkom sent 

Men hva er det som gjør at haier og skater er så sårbare? 

– De kjønnsmodnes sent, og de får få avkom. Ny forskning viser at pigghåene i norske farvann gjennomsnittlig får sine første avkom når de er 17 år, forklarer Wienerroither. 

Mens enkelte fiskebestander kan svinge stort fra år til år, går reproduksjonen i et helt annet tempo hos bruskfiskene. Dermed kan det gå mange år før en bestand tar seg opp igjen, om den har gått langt nok ned i første omgang. 

– At bruskfiskene er sårbare, er ikke på noen måte unikt for Norge. Vi ser samme tendens internasjonalt, det gjelder for alle bruskfisker, alle steder, for å si det litt enkelt. 

Les også: Haien - skapningen med et ufortjent dårlig rykte 


Når vi er på tokt og videokartlegger havbunnen, møter vi ofte på de norske haiene. 

Pigghåen: Gjør comeback etter forbud 

Men pigghåens reise oppover rødlista viser at tiltak kan nytte. 

Tidligere var bestanden stor og solid, og det pågikk et verdifullt fiskeri på denne i Atlanterhavet. Men pigghåbestanden ble kraftig nedfiska fram mot 2000-talet. 

 –  På rødlista som kom i 2010, ble pigghåen kategorisert som kritisk truet. I 2011 ble pigghåen totalfredet i Norge og alt direktefiske ble forbudt, forteller Wienerroither.

–  Fire år etter fangstforbudet, i 2015, kunne vi justere pigghåen et hakk opp, til sterkt truet. Nå, i 2021, er arten sårbar. Så det går riktig vei, slår HI-ingeniøren fast. 

Det hører med til historien at man i samme periode har forsket mer på pigghåen og dermed også fått et bedre kunnskapsgrunnlag, men det ser uansett ut til at pigghåbestanden øker jevnt og trutt. 

– Pigghåen er fortsatt sårbar. Vi vet det fortsatt er et problem at pigghå blir tatt som uønsket bifangst i fiskeriene. Men dette er likevel et eksempel på at tiltak ser ut til å virke, og at det er mulig å gjøre noe.  


Mer forskning gir bedre kunnskapsgrunnlag. Mellom annet har forskerne sattellittmerket gravide pigghåer, for å finne ut hvor de føder ungene sine.