Gå til hovedinnhold

Fisk fra Barentshavet har mindre miljøgift enn fisk fra Norskehavet


Sei

Det er lavere risiko for miljøgift i sei fra Barentshavet enn i artsfrender fra Norskehavet.

Fotograf: Mareano / HI

På gode næringsstoffer skårer de nokså likt.

Endringslogg: I den første versjonen av artikkelen var hyse oppgitt som et av de undersøkte fiskeslagene. Det skulle være sild i stedet. Feilen ble rettet 5.9.2025 kl. 10.10.

Forskerne har analysert innholdet av næringsstoffer og miljøgifter i fem fiskeslag i Barentshavet og Norskehavet. Det dreier seg om de kommersielt viktige artene torsk, sei, makrell, kveite og sild. 

– Med unntak for makrell, hadde fisk fra Barentshavet mindre kvikksølv og persistente organiske forurensninger enn fisk fra Norskehavet. Det stemmer godt med tidligere forskning ved HI, som viser at Barentshavet er mindre forurenset enn Norskehavet.

Det sier HI-forsker Quang Tri Ho, som også forteller at næringsinnholdet i fisken var ganske likt i de to havområdene.

– Resultatene viser hvilket potensial Barentshavet har som kilde til næringsrik sjømat, sier Ho. 

Høyere næringsverdi i fet fisk

Studien, som nylig er publisert i Environment International, tok for seg totalt tretten næringsstoffer og seks grupper av miljøgifter som ofte forekommer i fisk. 

Blant næringsstoffene finner vi selen, D-vitamin og marine omega-3-fettsyrer som EPA og DHA. Miljøgiftene omfatter kvikksølv, dioksiner og dioksinlignende polyklorerte bifenyler. 

– Analysene våre viser at fet fisk har høyere næringsverdi enn mager fisk, men også høyere nivåer av miljøgifter, sier Ho.

Se også: EPA: fettsyren som er viktigere enn vi trodde | Havforskningsinstituttet

Brukte KI på digert datasett

Studien er basert på hele 1620 prøver av fisk, samlet inn på tokt i Barentshavet og Norskehavet fra 2019 til 2023.

Samtlige 1620 prøver ble altså analysert for totalt 19 forskjellige stoffer/stoffgrupper. 

Denne omfattende materien gikk Ho og kollegene løs på ved hjelp av det som heter «veiledet maskinlæring».

– Dette er en type modell der en algoritme trenes på kjente data for å beskrive hvordan både næringsstoffer og miljøgifter i fisken varierer og henger sammen og danner mønster. Disse mønstrene brukes deretter i modellen til å forutsi nye verdier til en nytte/risiko-vurdering av fiskeinntak, forklarer Ho.

Funker som en «risk/nytte-kalkulator»

Siden datagrunnlaget er så stort, har modellen god kontroll på hvordan næringsstoffer og miljøgifter varierer også innen hvert av de fem fiskeslagene.

Det gjør at modellen presist kan anslå sannsynligheten for at du er under anbefalt maksinntak av et uønsket stoff dersom du spiser en bestemt mengde av en bestemt fisk fra for eksempel Norskehavet. 

Makrell i stim
For makrellen fant ikke forskerne noen betydelig forskjell i miljøgifter mellom Norskehavet og Barentshavet. Foto: Erling Svensen / HI

Tommelen opp for 190 gram makrell i uka

Ho trekker frem dette helt reelle eksemplet fra studien: 

Det er bare 5 % sjanse for at et ukentlig konsum av 190 gram makrell eller 130 gram sild fra Norskehavet tar deg over anbefalt grense for enkelte miljøgifter. Samtidig er begge disse fiskeslagene ypperlige kilder til marine fettsyrer og viktige mikronæringsstoffer som selen og D-vitamin.

– Derfor kan det godt hende at den gunstige effekten av disse næringsstoffene oppveier den begrensede risikoen for å få i seg miljøgifter over det anbefalte, sier han.

Vekter fordeler og ulemper

Med det peker Ho på en av styrkene til nytte/risiko-vurderingen:

– Modellen tar høyde for både ulemper og fordeler med å spise fisk av de ulike artene fra henholdsvis Barentshavet og Norskehavet. Den kan balansere den ernæringsmessige verdien i for eksempel en bestemt mengde makrell mot risikoen for at samme mengde fisk overskrider anbefalte verdier for uønskede stoffer.

Se også disse sakene: 

Hvorfor er fisk sunt – sånn egentlig? | Havforskningsinstituttet

Ny nytte- og risikovurdering: Viktige helsegevinster av å spise fisk | Havforskningsinstituttet

Referanse

Quang Tri Ho, Ole Jakob Nøstbakken, Monica Sanden, Lene Secher Myrmel, Martin Wiech, Annette Bernhard, Bente M. Nilsen, Amund Maage, Lisbeth Dahl, “Supervised machine learning for nutrient and contaminant profiling and benefit-risk assessment of Arctic seafood”, Environment International, Volume 202, 2025, 109699, https://doi.org/10.1016/j.envint.2025.109699.

Se også: FAO/WHO background document on the risks and benefits of fish consumption, Food safety and quality series 27 (2024).