Nyheter

Strømmodellen NorKyst800 driver blant annet beregningene av hvordan lakselus spres i fjordene. Nå har forskerne dokumentert at den resultater med høy presisjon.

De foreløpige resultatene fra årets overvåking av lakselus på villfisk viser at utvandrende laksesmolt trolig ble negativt påvirket av lakselus i Boknafjorden og Hardangerfjorden. For sjøørret har lakselus trolig negativ effekt i deler av de undersøkte områdene opp til sør i Trøndelag.

Nye resultat viser hvor mange lus en unglaks tåler før den får problemer med saltbalansen i kroppen: – Dersom laks har mer enn 0,2 lus per gram kroppsvekt, altså seks lus om den er 30 gram, får det store negative effekter for fisken, forteller havforsker Per Gunnar Fjelldal.

Risikoen for at ein ung sjøaure døyr, stig om han får lakselus. Dette har lenge vore kjent frå laboratorieforsøk, no har forskarar frå Havforskingsinstituttet vist at dette også skjer i naturen.

Skal ein ha oppdrett til havs, må ein ta omsyn til havstraumane. Viss ikkje kan straumane frakte lakselus frå desse anlegga inn til kysten.

Forskere ville undersøke om ultrafiolette stråler kunne fungere mot lakselus. Det gikk ikke helt som de håpet, viser en ny studie.

Raudåte kan døy av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Alle som skal ut i feltarbeid for å telle lus på villfisk for Havforskningsinstituttet må bestå eksamen i lusetelling.

Lakselus kan drive fem mil med strømmen før den må feste seg på en fisk for å overleve og reprodusere. Ved å beregne hvor vannstrømmene går, kan vi også beregne hvor lakselusa driver og utgjør en fare for villaks og sjøørret.

Havforskningsinstituttet har levert fem fagrapporter inn i arbeidet med trafikklyssystemet.  

Havforskere bruker både modeller og fysisk lusetelling for å etablere hvor mye lus villfisken har.

– Det overraska oss å sjå kor stor effekt lakselus hadde på sjørøye, den slutta nesten heilt å vekse då den vart infisert med lus i forsøket vårt, seier forskar.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13.11.2019: Snart blinker trafikklysene for oppdrettsnæringen igjen. Myndighetene kan gi «grønt lys» til å øke produksjonen av oppdrettslaks i områder der problemet med lakselus er begrenset. 

Ved å etablere oppdrettsanlegg til havs kan vannutskiftningen og spredning av avfallsstoffer øke, men fisken lever også i mer krevende forhold. Dette kan gi problemer for rensefisk og de minste individene.