Tema: Kysttorsk – nord for 62ºN

  • HI-042186.jpg

    Kysttorsken nord for 62ºN har en levetid på 20 år, men blir sjelden over 15 år.

    Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet
  • Kysttorsk_Bierud.JPG

    Kysttorsken nord for 62ºN kan bli opptil 1,3 m og veie 40 kg.

    Fotograf: Espen Bierud / Havforskingsinstituttet

Det finnes flere bestander av kysttorsk langs kysten fra Stad til russegrensen.

De ulike bestandene (gytekomponentene) kan ha ulik dødelighet, veksthastighet og alder ved kjønnsmodning. Det er derfor ikke helt uproblematisk å betrakte disse populasjonene under ett i bestandsvurderingene, men datagrunnlaget er ikke vurdert tilstrekkelig til å gjøre mer regionale beregninger som grunnlag for rådgivning.

Andelen kysttorsk øker fra nord mot sør. Mengden øker derimot fra sør mot nord, og ca. 75 % finnes nord for 67°N. Kysttorsk finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meters dyp. Den gyter langt inne i de fleste fjordene eller i sidearmer i større fjordsystemer, men også i samme områder som nordøstarktisk torsk. Kysttorskyngel bunnslår på svært grunt vann (0–20 meter) og vandrer sjelden ned på dypere vann før den er 2 år gammel. Den blir tidligere kjønnsmoden enn nordøstarktisk torsk, vokser hurtigere og vandrer i mindre grad.

Genetiske studier antyder at det finnes flere atskilte kysttorskpopulasjoner med ulik veksthastighet og alder ved kjønnsmodning. Det er derfor ikke helt uproblematisk å betrakte disse populasjonene under ett i bestandsvurderingene. I et føre-var-perspektiv er det likevel bedre å utarbeide prognoser for kysttorsk som helhet i påvente av at bestandsstrukturen kartlegges.

Kysttorsken er i hovedsak en bunnfisk, men kan også oppholde seg pelagisk i perioder når den beiter og gyter. Utbredelsen er fra innerst i fjorder og ut til Eggakanten. Kysttorsk betegnes som en toppredator som beiter på det meste. Merkeforsøk har vist at torsk i fjorder er svært stedbunden og i liten grad foretar store vandringer. Det er usikkert om kysttorsk i ytre områder foretar større vandringer.

Status, råd og fiskeri

Toktmålingene av kysttorsk nord for 62-graden viste et betydelig fall i perioden 1997–2003 og var lave fram til 2013. Dårlig rekruttering ser ut til å være hovedårsaken til nedgangen. Toktmålingene i 2013 og 2014 tydet på litt bedring i bestanden, men toktresultatet i 2015 og 2016 var nesten like lavt som før 2013. Økt fangst i 2015 og 2016 er en mulig årsak til lavere toktindekser i 2015 og seinere.

Det er ikke etablert referansepunkter for kysttorsk fordi fangststatistikken er beheftet med usikkerhet. Historiske data for total fangst er vanskelige å beregne, da det er usikkert hvor mye uregistrert fangst fritids- og turistfiskere har tatt. Bestandsberegningene og forholdet mellom gytebestand og rekruttering blir dermed også usikre. For perioden 2004–2011 anbefalte ICES at det ikke ble fanget kysttorsk. Fra 2012 er det anbefalt å følge den vedtatte gjenoppbyggingsplanen som er godkjent av ICES. I henhold til gjenoppbyggingsplanen skulle flere begrensninger i kysttorskfisket innføres i 2016 og videreføres i 2017. For 2018 er det anbefalt enda flere begrensninger.

Fiskeri

Det kommersielle fisket etter norsk kysttorsk foregår for det meste med garn, line og juksa (passive redskaper), men en del fanges også med snurrevad og trål. 

Kysttorsken skilles fra nordøstarktisk torsk ved hjelp av strukturen i vekstsonene på øresteinene (otolittene). Andelen kysttorsk i prøvetakingene sammen med rapporterte landinger av torsk innenfor 12-milsgrensen, brukes til å beregne mengden kysttorsk som er fanget. Beregnet fangst av kysttorsk viser nedgang i perioden 1997–2005. I perioden 2006–2014 varierte fangstene uten noen klar tidstrend, men beregnede fangster for 2015 og 2016 er de høyeste siden 2002. Disse fangsttallene inkluderer omtrentlige anslag for fritids- og turistfisket.

Spesielle forhold

Norsk kysttorsk og nordøstarktisk torsk fanges i blanding i de samme fiskerier, og i reguleringene blir kvotene for de to bestandene slått sammen. Det betyr at den fastsatte kvoten for kysttorsk i liten grad er styrende for mengden kysttorsk som fanges. For å begrense fisket av kysttorsk ble det innført nye tekniske reguleringer i 2005. Disse er med små justeringer videreført senere år. Hovedtanken bak de gjeldende reguleringene er å forskyve fangstpresset over fra kysttorsk til nordøstarktisk torsk, slik at mest mulig av de totale landingene består av nordøstarktisk torsk. 

Nøkkeltall:

ANBEFALING: Følge gjenoppbyggingsplanen
KVOTE 2018: 21 000 tonn
FANGST 2016: 44 600 tonn + 12 700 tonn i turist- og fritidsfiske