Havforskernes kvoteråd for sei i Barentshavet øker med 15 prosent fra i fjor. Samtidig har den nordligste bestanden av kysttorsk fått en ny forvaltningsplan, som også gir en økning i kvoterådet.
Kvoterådet for kysttorsk nord for 67 grader er no revidert frå nullfiske til eit fiske på inntil 7 865 tonn i 2022. Det er framleis behov for ein gjenoppbyggingsplan for bestanden.
Omtrent 20 prosent av torsken fanget i utvalgte gyteområder ved Smøla hadde hovedsakelig spist laksefôr. Resten av torsken foretrakk enten å fange fisk som beiter på plankton i vannmassene eller å spise fisk og dyr knyttet til bunnen. Det er fettsyrene i torskens lever som forteller forskerne hva den har spist.
Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2022 blir redusert med 177 120 tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse og blåkveite blir reduserte til neste år.
Gjestekommentar i Fiskeribladet 1. juni: Spørsmålet stilles ofte i debatter om kysttorsken. Å finne svar er utfordrende, men nødvendig som en del av en økosystemtilnærming til fiskeriforvaltning.
Et samarbeid mellom forskere og lokale fjordbrukere i Porsangerfjorden har resultert i nye hypoteser om hvorfor fjordtorsken sliter med å bygge seg opp til tidligere nivåer. Resultatene kan være viktige også for andre fjorder.
Det er for lite kunnskap om effektene av oppdrett på marine økosystem i nord. Forskerne er nå i gang med å tette kunnskapshullene, i første omgang undersøker de effekten på torsk og reke som oppholder seg i områder med oppdrett.
Det internasjonale havforskingsrådet ICES tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2021 blir auka med 147 600 tonn. I tillegg går ICES inn for at kvotane for både hyse, sei og snabeluer kan auke til neste år.
Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) tilrår at torskekvoten i Barentshavet for 2020 blir redusert med 35 000 tonn i forhold til årets kvote. I tillegg går ICES inn for at kvotene for hyse og sei aukar til neste år.