Sjømat og ernæring

  • Sjømat og ernæring
    Fotograf: Emil Weatherhead Breistein/HI
  • IMG_5895 Seksjon sjømat i modellsystem.JPG

Trygg sjømat og sammenhengen mellom sjømat og helse er viktige faktorer for kunnskapsbasert rådgivning og forvaltning. Vår forskning bidrar til økt kunnskap om sjømat og helse og kartlegging av hva sjømaten inneholder av både næringsstoffer og uønskede stoffer.

Oppdaterte analyser av næringsinnhold i sjømat er viktige verktøy for ernæringsforskning for å kunne estimere inntak av næringsstoffer, studere sammenhenger mellom sjømatinntak, ernæringsstatus og potensielle helseeffekter, og for å utvikle god ernærings-, forvaltnings- og matsikkerhetspolitikk. I dag utgjør mat fra havet en relativt liten andel av verdens matforsyning. For å vurdere nye marine ressurser til humant konsum er det viktig å vite hva de inneholder av næringsstoffer og uønskede stoffer. Vi analyserer fisk og nye arter fra norske og internasjonale farvann for å dekke disse kunnskapshullene.

Faggruppen er ansvarlig for overvåkningen av oppdrettslaks, på oppdrag fra Mattilsynet, der vi analyserer over 15 000 laks årlig. Vi står også for kontinuerlig oppdatering av Sjømatdatabasen, en åpen nettbasert database som v inneholder oppdaterte nivå av næringsstoffer og miljøgifter i mer enn 30 fiskearter, inkludert oppdrettslaks, 25 forskjellige skalldyrarter og omlag 40 ulike sjømatprodukter. Per i dag har vi størst datagrunnlag for miljøgifter og uønskede stoffer, men vi har som mål at sjømatdatabasen skal inneholde et større datagrunnlag også for næringsstoffer

Vi studerer også hvordan sjømaten bidrar til å sikre ernæring og helse. Ernæringssikkerhet er et begrep som omfatter hvorvidt kostholdet inneholder tilstrekkelig næringsstoffer for å sikre god utvikling. God ernæringsstatus er spesielt viktig ved graviditet og i løpet av et barns første leveår, men er også viktig for god helse for hele befolkningen. Begrepet trenger ikke å være knyttet til underernæring og utilstrekkelig inntak av energi. Suboptimal ernæringsstatus kan like gjerne være knyttet til feilernæring og kan forkomme sammen med overvekt, og relatertes til tilstander som diabetes og hjerte- og kar-lidelser.

Mager sjømat er en av de rikeste naturlige kildene til jod. Jodmangel er en av hovedårsakene til nedsatt kognitiv utvikling hos barn globalt, og flere studier viser at gravide i Norge har sup-optimal jodstatus. Jod er blant annet viktig for hormonstoffskifte i skjoldbruskkjertelen som er særlig viktig for hjerneutviklingen de 1000 første dagene av livet. For lav jod status kan derfor medføre redusert læreevne hos barn. I tillegg kan et for lavt inntak av jod og medfølgende ubalanse i tyroidhormon produksjon ha innvirkning på risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom. I samarbeid med nasjonale helseregistre og Folkehelseinstituttet deltar vi i kartlegging av jod-status hos flere deler av befolkningen og undersøker om det er en sammenheng mellom jodstatus og hjertesykdom hos eldre. Vi undersøker også hvorvidt alger, tang og tare kan bidra til forbedret jod-status.

For forbrukere, næring og forvaltning er det viktig å vite hvilke helseeffekter inntak av sjømat har. Vår forskning bidrar med kunnskap om hvilken effekt et anbefalt ukentlig inntak av sjømat tilsvarende 2-3 middagsmåltider har på ernæringsstatus og helse. For å finne mekanismene bak helseeffektene av sjømatinntak i befolkningen, bruker vi gnagere som modell. Vi har spesielt hatt fokus på hvordan sjømat kan beskytte mot utvikling av fedme og diabetes. Ved å bruke modellstudier kan vi også kartlegge hvilke negative effekter uønskede stoffer, som miljøgifter, kan ha på helsen. En kombinasjon av dyrestudier og cellestudier gir også muligheten til å undersøke hvordan uønskede stoffer og næringsstoffer interagerer og påvirker effekten av hverandre.

Vi publiserer våre resultater in internasjonale per-review jounaler. I tillegg blir vår kunnskap benyttet av Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet, EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) og INFOODS (FAO sin matvaredatabase for sjømat) i risiko-nyttevurderinger, og til utforming av kostanbefalinger og advarsler. 

Vi veileder stipendiater og masterstudenter i biologi, farmasi, kjemi, molekylærbiologi og human og klinisk ernæring i samarbeid med Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo Københavns Universitet, Addis Ababa University og University in Ghana. For Universitetet i Bergen bidrar vi også med undervisning i ernæringsfag.