Gå til hovedinnhold

Disse havforsknings-nyhetene likte dere best i 2020


Lene Christensen og hummerteina på kaien..jpg

Lene Christensen røktet hummerteina i 2020 - akkurat slik hun også gjorde de to årene før. I 2020 var teina på bildet byttet ut med ei treteine.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Hummerteina, et litt kjøligere Barentshav og villaks på vill tur i havet tar plassene på pallen.

I 2020 publiserte vi 338 populærvitenskapelige nyhetssaker på hi.no. Dette er de mest besøkte sakene våre fra året som gikk:

1. plass: Treteina live: Blir det større hummer i år?

For mange hi.no-lesere er 1. oktober blitt en merkedag. Da senker vi ei hummerteine med kamera ned i hummerreservatet vårt i Flødevigen, og strømmer live døgnet rundt i første del av hummerfiskesesongen.

Hummerteina liva er alltid en suksess, og i 2020 hadde saken 53 280 sidevisninger.

Les saken her.

Sjekk ut høydepunktene fra den første uken med Hummerteina live 2020.

2. plass: Barentshavet har blitt kjøligere – det flytter iskantsonen lenger sør

I mer enn 70 år har Havforskningsinstituttet overvåket temperaturene i Barentshavet. Selv om langtidstrenden er at Barentshavet har blitt varmere, viser overvåkningen at temperaturen har gått nedover de siste årene. Grunnen til dette er at atlanterhavsvannet som kommer fra sørøst, altså fortsettelsen av Golfstrømmen, har vært kjøligere.

Saken hadde i fjor 14 782 besøk.

Les den her.

3. plass: Sjekk villaksen sin ville tur i havet

I 2019 satte forskerne våre satellittmerker på villakser i Sør-Norge. I 2020 ringte merkene hjem og fortalte om litt av noen turer.

Laksene du kan følge her, er de som hadde merke på seg i mer enn 30 dager. (Animasjon av John Strøm / UiT)

Laksen som svømte lengst nord, hadde svømt imponerende 1698 kilometer på 140 dager. Laksen som dykket dypest, var nede på 570 meters dyp. Merkene som ble brukt, er kostbare. Men kunnskapen om hva laksen opplever i det store havet, er utrolig verdifull.

Saken om lakseturen ble lest 9687 ganger.

Les hele saken her.

4. plass: Overfiske trolig årsak til marin ørken

På 1970-tallet oppdaget fiskere i Midt- og Nord-Norge en masseoppblomstring av kråkeboller. På menyen til kråkebollene sto favoritten: tare. I årene som kom, beitet de ned over 2000 kvadratkilometer med tareskog. Konsekvensene ble store og varte i flere tiår. Tilbake stod en marin ørken – et rikt matfat og oppvekstområder for yngel ble vekke. Og ingen visste hvorfor.

Frem til HI-forskere undersøkte fangststatistikk fra Fiskeridirektoratet helt tilbake til 1950-tallet. Synderen er overfiske. Det førte til at de store rovfiskene som spiste kråkeboller, ble færre. Dermed fikk kråkebollene meske seg i fred på tarestilkene og slik skape en marin ørken.

Saken hadde 7644 sidevisninger i 2020.

Les den her.

Kråkeboller har her rensket havbunnen for tare. (Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)

5. plass: Dypdykk i leppefiskbestanden ga overraskende funn

Er leppefisket langs sørlandskysten bærekraftig? Det spørsmålet ville forskerne finne ut av.

Samlet sett var tilstanden til leppefisk langs Skagerrakkysten god, men forskerne fant også ut at det finnes mye leppefisk dypere enn der det vanligvis fiskes i dag. Da teinene havnet ned mot tjue meter, var det en stor økning av leppefiskene grasgylt og rødnebb/blåstål. Det er altså «mer fisk i banken» på større dyp.

Men skal man fange leppefisk på større dyp, må man trekke teinen opp saktere. Går den opp for fort, får fiskene problemer med svømmeblæra. De får en slags dykkersyke og kommer til overflaten med buken i været.

Saken hadde 6113 besøk.

Les hele saken her.

6. plass: Derfor skal du ikke rive beina av en krabbe

Krabber som får bein eller klør røsket av, vil vanligvis blø i hjel, selv om det kan ta noen dager. Dersom krabbene er så heldige at de overlever, bruker de gjerne flere år på å bli en fullt fungerende krabbe igjen.

Krabber som mister klør og bein naturlig, gjør dette som en siste løsning, som en naturlig forsvarsreaksjon. (Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)

Den beste måten å ta livet av en krabbe på, er å knuse hodet på den ved øynene og et par centimeter bakover, står det i saken som endte på 5519 sidevisninger.

Les den her.

7. plass: Sjå Etne-laksen i HD

Live-kameraet fra laksefella vår i Etne har lenge vært populært. I 2020 fikk vi et nytt og bedre kamera som gjorde det enda lettere å sitte hjemme i godstolen og lete etter laksesmolt på skjermen.

Saken ble lest 5176 ganger.

Les hele saken her.

Ved fiskefella i Etne blir fiskene talte og målte. I tillegg avlegger de en liten DNA-prøve. Dette gir forskeren verdifulle og nøyaktige datasett på villaks og sjøørret i elva. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

8. plass: Kadmium i krabbe – dette vet vi

Hvorfor er det mer kadmium i krabbe fra nord?

I Nord-Norge vokser krabbene saktere enn sine artsfrender i Sør-Norge, mest sannsynlig på grunn av lavere temperaturer i vannet. Det vil si at en krabbe fra sør og nord kan være like store, men krabben fra nord er mye eldre. Dette er en mulig forklaring på hvorfor krabbene har mer kadmium. De har rett og slett hatt mer tid til å samle opp tungmetallet i kroppen.

Så hvor mye krabbe kan du spise?

Kadmiumet sitter i hovedsak i brunmaten. Hvis du kun spiser klokjøttet, kan du spise mye uten at det er et problem. Hvis klørne kokes for seg selv, vil det også hindre at kadmiumet kommer over i klokjøttet. Når det gjelder kjøtt fra hel krabbe kan en person på 70 kilo spise 40 gram kjøtt per uke i Sør-Norge, og 12 gram kjøtt fra krabbene i Nord-Norge uten å overstige grenseverdiene.

Saken fikk 4690 sidevisninger.

Les den her.

9. plass: Hjemmeskole? Sett havet på timeplanen

Da koronaen stengte ned skoler og barnehager i mars, laget vi en stor kunnskapspakke til bruk på «skolebenkene» i de tusen hjem.

Våren 2020 satte vi havet på timeplanen. Her er forskere i gang på et isflak med det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» i bakgrunnen. (Foto: Robin Hjertenes / Havforskningsinstituttet)

Temasider, nyhetssaker, podcaster, infovideoer – alt mulig mellom overflaten og dypet er tilgjengelig i denne hjemmskole-pakken.

Saken fikk 4060 besøk.

Les saken her.

10. plass: Mye glassmaneter, sa du?

I 2019 var det store ansamlinger av brennmaneter flere steder langs norskekysten. I fjor var det glassmaneten som kom i hopetall.

Men det er ikke nødvendigvis tilfelle at det er mer maneter, selv om vi ser mange av dem. Store manetmengder kan skyldes oppblomstring, ja, men også opphoping. Det er vanskelig å si om det er snakk om helt lokale fenomen eller om det gjelder hele kysten.

Når det er glassmanet-år, kan gode forhold for kloning (!) og mye mat i havet om vinteren være årsaken.

Saken ble lest 3914 ganger

Les hele saken her.

Bonus: Hvorfor er det ikke flo og fjære utenfor Egersund?

Det finnes mye gull i hi.no-arkivet, og arkivsaken som gikk best i fjor, handlet om manglende flo og fjære utenfor Egersund.

Mellom Egersund og Flekkefjord kan du nemlig kjøre båten din rett inn i garasjen. Jordens rotasjon og noen helt spesielle bølger gjør denne kyststripen helt unik.

Ved Egersund kan man ha båtgarasjer fordi tidevannstanden er tilnærmet den samme døgnet rundt. (Foto: Leif Erik Egaas / Fiskeridirektoratet)

Saken fra 2018 fikk 8580 besøk, og var dermed den fjerde mest leste nyhetssaken på hi.no i 2020.

Les hele saken her.

I tillegg kommer lesertall fra våre bidrag til forskning.no.