Gå til hovedinnhold

Økte kvoteråd for kysttorsk og sei i nord


Sei.

Sei (Pollachius virens).

Fotograf: Erling Svensen / HI

Havforskernes kvoteråd for sei i Barentshavet øker med 15 prosent fra i fjor. Samtidig har den nordligste bestanden av kysttorsk fått en ny forvaltningsplan, som også gir en økning i kvoterådet.

Rådene ble lagt fram av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) onsdag 15. juni.

Nordøstarktisk sei

ICES vurderer bestanden av nordøstarktisk sei til å være godt over føre var-nivå.

Kvoterådet for nordøstarktisk sei for 2023 er på 226 794 tonn – en økning på 15 prosent eller nesten 30 000 tonn fra fjorårets kvoteråd.

– Dette er gode nyheter som viser at bestanden av sei er i god forfatning. Vi har gjennomført grundige og gode beregninger som viser at det er forsvarlig med en økning i kvoten, sier Arved Staby, bestandsansvarlig for nordøstarktisk sei.

Kysttorsk 62–67°N

Etter fjorårets metoderevisjon er rådgivningen for kysttorsk nord for 62°N (Stad) delt i to bestander, med ny grense ved 67°N (Gildeskål).

Fisket etter kysttorsk reguleres gjennom tekniske reguleringer, ikke fartøykvoter. ICES gir likevel et kvoteråd som indikerer om reguleringene bør strammes inn eller lempes på.

For kysttorsk 62–67°N er kvoterådet for 2023 på 9136 tonn, en økning på 20 prosent fra rådet for 2022. Økningen skyldes at indeksen for bestandsstørrelsen har økt de siste årene.

Bestandsansvarlig Brian Stock understreker samtidig at bestanden regnes som datafattig og at indeksen har høy usikkerhet.

– Det er viktig at en ny gjenoppbyggingsplan blir innført. Denne bør fokusere på reguleringer i områder og tidsperioder der fangst av kysttorsk er særlig høy, sier Stock.

Kysttorsk nord for 67°N

For den nordligste bestanden av kysttorsk (Gildeskål til russergrensa) har havforskerne utarbeidet en ny forvaltningsplan, i tråd med tidligere anbefalinger fra ICES.

Forvaltningsplanen innebærer et kvoteråd for kysttorsk nord for 67°N på totalt 29 347 tonn i 2023, mer enn en dobling fra 2022. Økningen kommer av at man har tatt i bruk en ny høstingsregel (se mer informasjon i boks nederst i saken).

– Til tross for økt kvote er det behov for strengere reguleringer, da kvoterådet er lavere enn den registrerte fangsten i 2021, sier bestandsansvarlig Johanna Fall.

Eventuelle endringer i reguleringene er Fiskeridirektoratets ansvarsområde.

Revidert råd for 2022

ICES har også kommet med et revidert kvoteråd for inneværende år for den nordligste bestanden av kysttorsk, som oppjusterer rådet fra 7 865 tonn til 12 146 tonn.

Denne endringen er uavhengig av den nye forvaltningsplanen, som ikke er tilbakevirkende.

– Endringen skyldes feil i programvaren som brukes for å beregne toktindeks. Feilen gav for lav akustikkindeks for 2020, og dermed et for lavt kvoteråd, sier forsker Johanna Fall.

Feilen påvirker ikke andre bestander eller kvoterådet for kysttorsk lenger tilbake i tid.

Andre bestander

For vanlig uer blir siste års nullråd videreført også i 2023.

Kvoterådet for blåkveite kom i fjor og gjelder også for 2023.

Kvoteråd for nordøstarktisk torsk (skrei), hyse og snabeluer kommer senere i år. Som en konsekvens av at russiske havforskere er suspendert fra ICES, pågår det en egen prosess for en bilateral avtale for disse bestandene.

Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er unntatt fra Norges sanksjoner mot Russland.

Les mer i denne saken: ICES suspenderer alle russiske medlemmer 

Mer om ny forvaltningsplan for kysttorsk i nord

Liten fiskebåt til sjøs.
Garnbåten «Braken» til sjøs. Fotograf: Per Lorentzen

 

ICES gav i fjor råd om å utvikle en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk. De anbefalte å evaluere gjenoppbyggingsmålet for den nordligste bestanden grunnet stor usikkerhet i tallfestingen.

– Et omfattende arbeid har blitt gjort det siste året for å følge opp disse anbefalingene, sier bestandsansvarlig Johanna Fall.

Rådgivningen til ICES følger vanligvis en høstingsregel som viser til et referansenivå for størrelsen på gytebestanden. Et slikt referansepunkt har vist seg å være krevende å tallfeste for kysttorsk, blant annet fordi den har mange gyteplasser langs kysten, hvor ulike lokale stammer blander seg i ulik grad.

Der man tidligere har brukt et høyt referansenivå for å ta høyde for denne usikkerheten, har forskerne nå tatt i bruk en ny høstingsregel uten et slik referansepunkt.

Den nye høstingsregelen tilsier at rådet skal være basert på en konstant fiskedødelighet uavhengig av bestandsstørrelse, så lenge bestanden er over et minstenivå.

Fiskedødeligheten man sikter til ligger noe under Fmsy (fiskedødeligheten som gir maksimalt langtidsutbytte).

– Dette er et føre-var-tiltak som er nødvendig i en høstingsregel uten referansenivå for gytebestanden, forklarer Fall. 

Høstingsregelen er gyldig over et minstenivå for gytebestanden, tilsvarende det lavest observerte nivået de siste 20 årene. Fiskedødeligheten i høstingsregelen er forventet å drive bestanden oppover over tid, og vil derfor virke som en gjenoppbyggingsplan i tilfelle bestanden ligger under det ukjente referansenivået.

Høstingsregelen er evaluert som føre-var i ICES og vedtatt av Nærings- og fiskeridepartementet.