Nyheter

Én ble spist av hval, én gikk i garnet til han Håkon på Røst, og tre kom tilbake til samme plass de ble merket året før.

Om du ikke liker blod, stopp her. Vi har dissekert en håbrann på 1,7 meter med publikum til stede.

Nede på den grå mudderbotnen skjuler det seg eit fargerikt dyreliv.

De dupper i bølgene, legger seg ned på bunnen eller slukker halvparten av hjernen.

Kvifor i alle dagar tok havforskarane med seg 196 skallar heim frå isøydet for eit halvt hundreår sidan?

Den haiket, bunnslo og vant. Slik ble strandkrabben en av verdens mest beryktede invasjonsarter.

Så liten at den knapt kan ses med det blotte øye. Ukjent, mystisk og kanskje også litt magisk? HI har marin sopp under lupen.

Frå nitrist korona-karantene og panisk trusejakt i Chile, til fykande møblar og tapt trål i Sørishavet.

Bli med til Arktis på et av de råeste toktene vi har. Populært kalt James Bond-toktet.

De neste fem årene skal forskerne veilede studentene i Tanzania i matsikkerhet og ernæring. – Vi skal bygge opp og styrke kompetanse som allerede finnes lokalt, sier HI-forsker Marian Kjellevold.

Sannsynlegvis er det titusenvis av små og store korallrev utanfor Noreg.

Det sier havforskeren som er en av forfatterne bak andre del av FNs klimapanels hovedrapport. 

Kor børstemarken kjem frå og korleis den lever har vore ei gåte.

Ann-Lisbeth Agnalt vil bruka rolla til å hjelpa fram berekraftig matproduksjon.

Det var Tore Haugs mantra på vei inn sjøpattedyrenes verden for drøye 40 år siden. Nå er Tore blitt pensjonist, men han er ikke helt klar for å slippe taket.

Hvor vandrer storseien før og etter gytinga? Det vil våre forskere ha svar på, og derfor har vi merket 10 rugger på omtrent en meters lengde.

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Norge.

En liter vann eller et lite glass med bunnsedimenter er nok til å avsløre hundrevis av arter i et økosystem. Nå tester forskere ut om metoden kan brukes til bedre overvåking av dyresamfunnene og miljøet på havbunnen.

Flere steder er albuesneglen for fullt kommet tilbake, etter mange år i tilbakegang. Det kan være godt nytt for smaksløkene, lommeboka og miljøet.

På 60-tallet var det utenkelig at kvinner skulle være med ut på havet. Men Berit Hoffstad insisterte likevel.

Øresteinen er fiskens svarte boks. På et lager i Bergen oppbevares flere millioner øresteiner fra 1906 og frem til i dag.

Den eldgamle skapningen huser fortsatt mange mysterier for forskerne. 

Forskning og rydding kan gå hånd i hanske. I kampen mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark, dokumenteres alle funn for å få mer kunnskap om hvor tapte redskaper havner.

Matros Andreas Wolden tar 2000-3000 bilder når han er på tokt i arktiske strøk. Fotoentusiasten blir aldri lei av møtene med isbjørn.

Under havoverflaten er nå gytesesongen i full gang for torsken. Dans og sang er nøkkelingredienser – og her kan du følge med torskegytingen direkte.

Havstrøm påvirker mer enn du tror. Her forteller en oseanograf om alt du ikke visste du lurte på om havet. 

Forskarane diskuterer fag over bordet fordi dei samarbeider på tvers av grensa. Denne gongen handlar det om lodde. Det heile skal ende med eit utkast til kvoteråd. I morgon kjem rådet for loddekvota i 2020.

Havbunnen rundt Svalbard har i mange år vært et sort hull på kartet. Klimaendringene og muligheter for framtidig fiske gjør at dette området nå er prioritert for bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.

42 mennesker mistet livet da det brøt ut i brann i den sovjetiske atomubåten 7. april 1989. I dag er vraket den eneste kilden på havbunnen det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.  

De kan vandre 8000 kilometer og dykke ned til 2000 meters dyp, men må alltid opp til overflaten for å trekke pusten. Hvalekspert Nils Øien viser vei i hvalens rike.