Nyheter

«Ansiktsgjenkjenning» av fisk er én av måtene kunstig intelligens brukes på i havforskningen i dag. Men mulighetene er langt flere.  

Den nye fotoboksen skal lære kunstig intelligens å sortere mellom rømt og vill laks. Nå er den på plass i Etneelva.

Nå har «Kings Bay» og «Vendla» klappet til kai i Tromsø etter solid gjennomføring av den årlige omfattende norske kartleggingen av sommerens internasjonale makrell-økosystemtokt i Nordøst-Atlanteren, melder toktleder Leif Nøttestad. 
Han leverer denne oppsummeringen:

For femti år siden beitet kråkeboller ned tareskog og skapte en marin ørken. Nå mener forskerne alt startet med overfiske. 

Det internasjonale makrelltoktet som skal dekke store deler av det nordlige Atlanterhavet med seks fartøy, er inne i sin fjerde uke. Fra det innleide fiskefartøyet «Kings Bay» oppsummerer toktleder Leif Nøttestad fremdriften slik:

En rask omstilling til et rent energisystem er tvingende nødvendig. Det kan og bør skje uten å skade havmiljøet gjennom gruvedrift på havbunnen.

Forskere tar i bruk en ny, men enkel metode for å telle hvor mye østers det er langs norskekysten.

Krabber vil både sulte og blø i hjel dersom de kastes på sjøen uten bein og klør.

Penselkrabben kom først til Sør-Europa på 90-talet, og har sidan spreidd seg stegvis nordover. Sist veke dukka den opp på Tjøme.

Jod er et næringsstoff som kroppen vår trenger. Det er spesielt viktig for sårbare grupper som unge kvinner, gravide og ammende å ha tilstrekkelig mengde jod i kroppen.

Tynne taustumper driver lett med havstrømmene og ender opp i hopetall på norske strender. Forsker mener spredningsmodeller kan forutsi hvor mange av dem ender opp.

Marine fiskearter er så små når de klekkes, at de er avhengige av levende fôr den første delen av livet.

Det finst over heile verda og i store mengder langs norskekysten, men du har truleg ikkje høyrt om det. No er forskarar i gang med å finne ut korleis oppdrettsanlegg påverkar ruglbotn i nord.

Kronikk i Fiskeribladet 8. juli: Små bestander av stillehavsøsters har nå begynt å bygge seg opp på Vestlandet, rundt Bergen. Den invaderende arten kan bli til en flott matindustri. 

Det siste året har over 1000 redskaper blitt ryddet opp fra Raet nasjonalpark. Miljøproblemet kan best løses med bedre teinevett, mener forsker.

Havforskningsinstituttet anbefaler å opprette verneområder sør for Svalbard for å beskytte sårbare brunpølse-samfunn.

Anlegg som gjenbruker vann, kan være fremtiden innen oppdrett av den kompliserte kveiten.

- Risikorapporten for lakselus seier noko om korleis risikobildet for villaksen kan bli i dei ulike områda langs kysten dersom lakselus-situasjonen blir om lag som den har vore dei siste åra, seier forskingsdirektør Geir Lasse Taranger.

Også Vibrio set pris på lunkent badevatn. No brukar forskarane blåskjel som «bakterie-spion».

Hamner, flyplassar og grenser blei stengde på ein augneblink i mars. I staden for å komme heim, enda sju afrikanske forskarar opp i ein framand by, i eit framand land, på eit anna kontinent.  

Her analyserer han én av våre 13 000 årlige prøver av norsk oppdrettsfisk.

Kom over en eventyrlig flatøstersbestand på Karmøy. – Jeg har aldri sett noe lignende, sier forsker.

Seks fartøy skal dekke ti gonger Norges areal i jakt på makrellen. I år kan du følge dei live på kartet.

De siste to årene har det blitt registrert en økning i utbrudd av sykdommen pasteurellose hos laks, spesielt på Vestlandet. Nye smitteforsøk kan vise hvordan sykdommen spres. 

Det har vært en betydelig økning i antall rapporterte oppdrettslaks på rømmen de to siste årene. Likevel var det bare små endringer av andelen rømt laks i de fleste undersøkte elvene i 2019 i forhold til tidligere år.

Bjørn Arvid Sætren er tilsett som ny digital direktør i Havforskingsinstituttet. Han kjem frå jobben som IT-direktør i Fiskeridirektoratet.

De foreløpige resultatene fra årets overvåking av lakselus på villfisk viser at utvandrende laksesmolt trolig ble negativt påvirket av lakselus i Boknafjorden og Hardangerfjorden. For sjøørret har lakselus trolig negativ effekt i deler av de undersøkte områdene opp til sør i Trøndelag.

Systematiske undersøkelser av strandede hvaler langs norskekysten vil føre forskerne nærmere svaret på hvorfor hvalene strander. Det skriver HI i et råd til Nærings- og fiskeridepartementet.

Kronikk i Nationen 26.06: Et nytt norsk industrieventyr ligger nærmere enn du tror.

Mat fra havet blir bare viktigere og viktigere – da kan vi ikke gamble med havets helse.