Nyheter

I Nordøst-Atlanteren er det om lag 600 000 hvaler, ifølge forskernes nye beregninger.

Hummerteina, et litt kjøligere Barentshav og villaks på vill tur i havet tar plassene på pallen.

Det er store regionale forskjellar i kva fiskeartar som blir landa og ikkje. Bifangst som blir omsett ein stad, blir kasta tilbake på sjøen andre stader.

Havforskarane sine modellar av kyst og fjord har vist seg å stemme bra med observasjonar. No har dei funne ein ny måte å måle og vise fram treffsikkerheita på.

Vil gi bedre statistisk grunnlag for bestandsestimeringen for en rekke fiskeri i årene som kommer.

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport.

Kronikk i Forskersonen 09.01: Ved hjelp av feltstudier undersøker Havforskningsinstituttet hva som skjer med blåskjellbestandene.

Velg en god fiskeart, finn et egnet sted skjermet for tropiske orkaner og vips, så har du fiskeoppdrett på Cuba.

Kva skjer når dansarane i Absence Crew møter vaskekte havforskarar i eit havnelager? Finn ut her!

En nylig beskrevet blåskjellparasitt er kanskje mer utbredt enn vi har trodd. Fram til i fjor var den bare oppdaget i to ville bestander, men sist sommer fikk forskerne seg en overraskelse.

For å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde sult innen 2030 har sjømat en sentral rolle. ⁠⁠–⁠ Det er derfor ekstra viktig at sjømaten løftes fram og inkluderes i matstrategier, sier forsker Marian Kjellevold.

En seilskute proppfull av forskningsutstyr på jordomseiling, ubemannede droner og et helt spesielt trål-kamera er bare noe av det Havforskningsinstituttet satser på i det nye året.

På 15 år har mengden forskningsdata til Havforskningsinstituttet hundredoblet seg. Det vil hjelpe forskere i fremtiden.

Nå kan vi beregne hvor mye villaks fra hver elv som dør som følge av lakselus.

Produksjonsområdene 2 og 3 fra Ryfylke til Sotra er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 4 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Dei maritime omgjevnadene var upåklagelege då havforskingsdirektøren og Lehmkuhl-direktøren sette namna sine på avtalen for den store One Ocean-ekspedisjonen. 

Forskningsrådet har bevilget 8 millioner kroner til et prosjekt som skal analysere kloakken i Bergen.

Forskningsrådet har bevilget 12 millioner til et prosjekt som skal gi en bedre forståelse av forurensning langs iskanten og hvordan det vil påvirke nøkkelarter i området.

Hvert år tilbringer forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet flere tusen døgn på tokt og i felt. De overvåker det som skjer i de norske havområdene og langs kysten vår, slik at vi har best mulig kunnskap når vi gir råd.

Sydvaranger Drift AS vil årlig slippe 4 millioner tonn finoppmalt gruveavfall, med 72 tonn kjemikalier, ut i Bøkfjorden i Øst-Finnmark. Havforskerne mener søknaden fra selskapet har klare mangler og flere feil. 

Akvakultur og miljøpåvirkning er stadig i søkelyset – også internasjonalt. HI sitt arbeid med risikovurdering av norsk fiskeoppdrett var en viktig faktor da instituttet fikk oppgaven med å lede en ny arbeidsgruppe knyttet til miljøeffekter av havbruk i det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

På strekningen Rogaland – Trøndelag ble det observert mye lakselus på villaks og sjøørret i år. Det var også godt samsvar mellom modellberegningene av hvor mye luselarver det er i vannmassene og observasjonene på villfisk.

I februar mistet et lasteskip over 13 tonn plastpellets i Nordsjøen, og mye av plasten ble spredt til østlig del av Skagerrak-kysten i Sør-Norge. Nå har forskere undersøkt fisk fra dette området, og ingen av fiskene hadde plastrester i seg.

Når et bestemt gen klippes av, gjør forskerne oppdrettslaks steril. Dermed kan ikke rømt fisk gyte sammen med villaks. Nå har forskerne også funnet ut hvordan det kan produseres nok steril laks til kommersiell produksjon.

Små brikker kan opereres inn i oppdrettslaks for å overvåke hvordan fisken har det. Men hvor godt virker «pulsklokkene»?

Forskarane fann store skilnader mellom artane.

Flere steder er albuesneglen for fullt kommet tilbake, etter mange år i tilbakegang. Det kan være godt nytt for smaksløkene, lommeboka og miljøet.

Snøkrabbebestanden fortsetter å øke i Barentshavet, og i 2020 finnes den trolig i alle egnede leveområder på norsk sokkel.

CRIMAC-senteret vil gjøre ekkoloddet selv i stand til å skjelne mellom sild, makrell, reke og gassutslipp. Nå har forskerne vært på første tokt for å lære silda sin «dialekt».

Forskere undersøkte hvilke forurensningskilder fra oljeindustrien som ga DNA-skader hos fisk. Nå skal de bruke metoder fra kreftforskning for å få flere svar.