Nyheter

Kronikk i Dagens Næringsliv 15. oktober: Havets helse henger sammen med vår egen helse. Likevel bruker vi fortsatt havet som en dumpingplass. Derfor må vi nå heie fram en offensiv FN-avtale om marin plastforsøpling.

Folk har alltid vore nysgjerrige på kva andre et. Fiskarar og fangstfolk har opna magar til alle tider for å sjå kva fangsten deira har ete.

Først publisert i Dagbladet 14. september: Kyst og hav har i alle tider vært avgjørende for norsk identitet, velvære og økonomi. Nordmenn hadde oppfunnet fiskeredskap og båter lenge før man fikk ski på beina.

Først publisert i Forskersonen 28. august: Ved å studera lodda, forstår vi meir av korleis heile økosystemet er skrudd saman.

Kronikk i High North News, 1. september: Barentshavet er vårt store matfat. Klimaendringer og økt olje- og gassproduksjon kan øke forurensningen i havområdet. Det betyr at vi må følge nøye med. 

Kronikk i Nordnorsk debatt: Onsdag 18. august la «Johan Hjort» fra kai i Kirkenes med kurs mot Kong Karls land nord i Barentshavet. Dermed var det årlige økosystemtoktet i gang, for 17. år på rad.

På sommeren kommer vi et skritt nærmere livet i havet. Nasjonalparkene gir en utmerket mulighet til å samle forvaltning, forskning og brukerne av sjøen. 

Kronikk i Fiskeribladet 27. juli: Kysten er ikke utkanten, men sentrum for den omstillingen Norge nå står oppe i. For å lykkes med et variert næringsliv, der vi også ivaretar natur og kultur, må forskning, forvaltning og næring dele kunnskap og samarbeide om å løse felles problemer.

Kronikk i Dagens Næringsliv 28. juli: Vi ønsker oss en mer offensiv rådgivning der fisk som kilde til viktige mikronæringsstoffer får en riktigere og tydeligere plass.

Kronikk i Dagbladet 3. juli: Dersom vi skal ha sunne hav med et rikt naturmangfold, må vi sørge for at den blå skogen beskyttes og restaureres.

Kronikk i Nordlys 24.juni: Fredag 25. juni trer avtalen om å hindre uregulert fiske i Polhavet i kraft.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 1. juni: Spørsmålet stilles ofte i debatter om kysttorsken. Å finne svar er utfordrende, men nødvendig som en del av en økosystemtilnærming til fiskeriforvaltning.

Kronikk i Forskersonen 31. mai: Også Norge bør få en strategi for overgangen til dyrefri testing.

Kronikk i Fiskeribladet 21. mai: Et sentralt anliggende i internasjonal miljøpolitikk er etablering av flere og større marine verneområder. Mange land har sluttet seg til en ambisjon om 30 % vern på globalt nivå innen 2030.

Kronikk i BA 27.mai: I lørdagens avis tar BA for seg vårt langsiktige arbeid med nytt bygg/tomtevalg på Dokken, men faller dessverre for fristelsen til å presentere bare utvalgte deler og ikke hele argumentasjonen vår.

Det har den siste tiden vært en del oppmerksomhet rundt forskningen og rådgivningen på lodde i Barentshavet, samt forvaltningen av bestanden. En oppklaring fra et rådgivningsperspektiv kan være på sin plass. 

Ute av øye, ute av sinn? Kronikk publisert i Aftenposten.

Kronikk i Fiskeribladet 5. april: Klimaendringer og redusert isdekke gjør Polhavet mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet.

Kronikk i Fiskeribladet 7.april: En ekstern ekspertgruppe har vurdert bestandsrådgivningsarbeidet ved Havforskningsinstituttet. Mye var bra, og vi fikk også nyttige innspill på hvordan vi kan bli enda bedre.

Vi skal bidra til å styrke marine og maritime næringer og tre områder langs norskekysten. Da kartlegger vi sjøbunnen helt inn til fjæresteinene.

Kronikk i E24 28. februar: Erfaringene fra fiskeriforvaltningen har høy overføringsverdi – og kan hindre en del unødvendige voksesmerter for oppdrettsnæringen.

Kronikk i BA 2. mars: Å være en havby og å bo i en havby bør være to sider av samme sak. Det kan vi få til på Dokken.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 10. februar: Hvis blå vekst skal bli mer enn et slagord, trenger vi mer presis overvåkning og bedre forståelse av hvordan vår samlede aktivitet påvirker kystøkosystemer.

Kronikk i Nordnorsk debatt 9.februar: Hvordan beregner vi verdien av kysten og fjordene i nord: som matfat, mineralreserve, naturreservater, dumpingplass eller turistmål? Alt kan ikke kombineres.

Kronikk i Fiskeribladet 29. januar: Året som gikk skulle vært et «superår for havet», med en rekke globale toppmøter og nye visjoner for havene. Slik gikk det ikke. Coronapandemien har medført avlysninger, utsettelser og virtuelle møter ved kjøkkenbordet i stedet for forhandlingsbordet. Hvordan er utsiktene for 2021?

Grønngyltens atferd har lenge fascinert forskerne. Nå har de kartlagt hvilke lyder den fargerike leppefisken lager.

Norge har over 400 lakseelver. Hvilken av dem villaksen starter livet i, påvirker sjansen den har for å overleve den strabasiøse ferden mot havet.

Kronikk i Forskersonen 09.01: Ved hjelp av feltstudier undersøker Havforskningsinstituttet hva som skjer med blåskjellbestandene.

Kronikk i Intrafish, 6. november. I 2019 ble det eksportert norsk sjømat for over 100 milliarder kroner. Selv ubegrunnede rykter om radioaktiv forurensning vil kunne føre til store økonomiske tap for fiskeri- og havbruksnæringene.

Kronikk i Fiskeribladet 4. november: Det kan fortsatt tenkes at det kommer inn betydelige mengder sild til ett eller flere fjordområder. Men det er ikke sikkert.