Nyheter

I noen fjorder spiser torsken mer reker enn andre steder. Det bør tas med når rekefisket vurderes gjenåpnet i Porsanger og Tana.  

Kaldtvannsbarracudaen, en eksotisk sjøhest og klassikeren Hummerteina live er noen av godbitene på listen.

Tja, er konklusjonen i ny rapport.

Gytebestanden er kun en åttendel av det den var på begynnelsen av 1900-tallet. Trolig er det flere forklaringer bak den store nedgangen.

Forskarar har digitalisert data for rekelandingar nesten heilt tilbake til den gongen rekefisket starta.

Det endelige rekerådet for 2022 er en nedgang på 30,6 % sammenlignet med det foreløpige. 

HI-forskerne fikk lite reker i trålen da de kartla reker og bunnfisk langs kysten og i fjorder i Vestland.

Forskere har funnet ut at det er genetiske forskjeller mellom fjordreker og rekene ute i Barentshavet.

Kronikk i Fiskeribladet 31. august 2020: Endringer i rekebestanden kan skyldes mange faktorer. Derfor kan man ikke generalisere om fangstutvikling.

Reker finnes langs hele norskekysten i større eller mindre mengder, men i nord ser det ut som de trives ekstra godt i dypet. – Vi ser at til lenger nord vi kommer, til dypere står de største konsentrasjonene av reker, forteller forsker Guldborg Søvik.