Nyheter

Lakselus framleis vurdert som ein stor risiko langs mykje av kysten.

Nye resultat viser at det er lite skottelus på vill laksefisk undersøkt i den nasjonale lakselusovervåkingen.

Har oppdatert kunnskapsgrunnlaget om lakselus og påvirkning på vill laksefisk. 

Kronikk i Nordnorsk debatt 18. august 2023: Lakselus påfører både oppdrettsfisk og villfisk store lidelser – og den koster oppdrettsnæringen mye penger. Med nytenking og tverrfaglighet kan vi bli kvitt luseproblemet samtidig som næringen blir mer bærekraftig.

Havforskningsinstituttet blir med på det in­ter­nas­jo­na­le pro­sjek­tet CrispResist. Mål: Å løy­se stort lak­se­lus-mys­te­ri­um.

Det blir meir forsking på rognkjeks, tunfisk, sjøgras, lakselus og kysttorsk – mellom anna. 

Lusebehandling i «brakkvann» er en effektiv behandlingsmetode, men lengden på behandlingen bør begrenses. Det viser en ny studie.

Kunnskap og data om lakselus fra både feltaktivitet og modeller inngår i HI sin leveranse til trafikklyssystemet.

Nye resultat viser at laks som har lakselus på seg, bruker hele 26 prosent ekstra energi. Dermed må den finne mer mat enn laks uten lus. Det kan påvirke overlevelsen.

Verst på Vestlandet.

Med riktige tilleggskrav kan ny teknologi bidra til å løyse oppdrettsnæringa sitt problem med lakselus og utslepp av slam.

Tellingene av lakselus på vill laksefisk viser at det også i fjor var stor variasjon i lusepåslag på utvandrende laks. 

Modellberegninger av lakselus viser at det var mye lus i fjordene på Vestlandet i år også. Lengst nord og sør er det fortsatt lite lus i vannmassene, mens det varierer noe mellom år i andre områder.

Forskere tilsatte lakseluslarver i vannprøver. Og fant nesten alle igjen.

Det blir mindre lakselus på oppdrettsfisken når merdene er nedsenket under hele sjøfasen.

For å sikre at påverknaden på vill laksesmolt held seg innanfor fastsette grenser i trafikklyssystemet, må ein stor del av anlegga ha mykje mindre lus per fisk enn den lovbestemte maksgrensa.

Hun har gjort seg bemerket med sin forskning på kyststrømmer og miljøeffekter av fiskeoppdrett.

Når klimaendringer fører til høyere sjøtemperatur vil lakselusa trives bedre. Det vil gi betydelig høyere smittepress på både villfisk og oppdrettsfisk.

Kan samarbeid mellom forskarar, næring og forvalting gje færre lakselus? Akkurat det har vi sett på i Nordfjord.

Kronikk i Fiskeribladet 27. juli: Kysten er ikke utkanten, men sentrum for den omstillingen Norge nå står oppe i. For å lykkes med et variert næringsliv, der vi også ivaretar natur og kultur, må forskning, forvaltning og næring dele kunnskap og samarbeide om å løse felles problemer.

Lakselus som er lyse og gjennomsiktige kan skape problemer for rensefisken som spiser lus av laksen. Nå tyder en ny studie på at sollyset betyr mye for hvor mørk i fargen lakselusen blir.

Havforskningsinstituttet sin årlige Risikorapport norsk fiskeoppdrett viser små endringer i risiko innen de fleste områdene som er med i rapporten.

Nå kan vi beregne hvor mye villaks fra hver elv som dør som følge av lakselus.

Produksjonsområdene 2 og 3 fra Ryfylke til Sotra er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 4 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Da forskerne skulle se hvor på fiskekroppen lakselusene likte seg best, fikk de seg en overraskelse. Nesten alle hannlusene hadde falt av.

Da forskerne simulerte avlusinger, drev kjemikalieskyen som kan være farlig for larvene typisk mellom 5 og 15 kilometer mens den ble tynnet ut.

Lakselus flest liker seg best ved overflaten, men det finnes noen som liker dypere vann. Felles for «dypdykkerne» er at de er i slekt.

- Risikorapporten for lakselus seier noko om korleis risikobildet for villaksen kan bli i dei ulike områda langs kysten dersom lakselus-situasjonen blir om lag som den har vore dei siste åra, seier forskingsdirektør Geir Lasse Taranger.

Snorkelmerder har mindre lus enn vanlige merder, men laser ser ikke ut til å ta bort de resterende lusene, viser en ny studie.

Tilsvarande mengder teflubenzuron er dokumentert i ville skaldyr nær oppdrettsanlegg.