Bestandsvurdering for grønlandssel i Vestisen; Fangst, bestandssituasjon og forskning

For grønlandssel i Vesterisen lå anbefalt fangstnivå for 2025 på 12.725 dyr av alle aldre (dvs., 7.397 + (7.397- 2.069) = 12.725), dette ble også kvoten. Det var to norske båter som drev fangst i Vesterisen, fangsttallene for grønlandssel var som følger: 2.164 unger og 3695 1+ dyr (hvorav 9 unger og 97 voksne gikk tapt), totalt 5.859 dyr. Norske myndigheter fjernet den mangeårige statsstøtten de norske fangerne hadde mottatt i 2015 – den ble gjeninnført (men i betydelig mer moderat målestokk) under fangsten i 2016-2025. Russerne hadde ingen fangst i Vesterisen i 2025.

Siste råd fra ICES om status og fangstpotensial for grønlandsselbestandene i Vesterisen ble gitt den 31.oktoberi oktober 2023, basert på rapporten fra et møte i WGHARP i august samme år. WGHARP hadde nytt møte i Tromsø i august 2023, denne gang for å vurdere nye assessment-modeller, som var et resultat av en ICES benchmark-prosess i Mai 2023, samt bruke disse til å utvikle råd om forvaltning av disse selbestandene for sesongen 2024 og påfølgende år. Fordi Russland for tida er utestengt fra ICES ble resultatene fra WGHARP-møtet drøftet i et bilateralt norsk-russisk møte før forhandlingene i Den Blandete Norsk-Russiske Fiskerikommisjonen.   

Utvikling av råd i WGHARP forutsetter at bestandene skal kunne betraktes som såkalt data-rike. Det skal foreligge flere uavhengige bestandsestimater (helst ikke mindre enn tre innafor en 10-15 årsperiode, der avstanden mellom hvert estimat bør være 2-5 år) med akseptabelt presisjonsnivå, siste bestandsestimat skal ikke være eldre enn 5 år, og det skal foreligge tilnærmet like oppdatert informasjon om bestandens produksjonsevne og dødelighet. Hvis ikke slik informasjon foreligger vil bestanden klassifiseres som data-fattig og forvaltningsstrategien må legges på et mer forsiktig nivå.

2.1. Grønladssel i Vestisen

Modellen for Vesterisen ble gjennom en «benchmark»-prosess i regi av ICES i mai 2023 erstattet med en ny versjon, som viser en mye bedre tilpasning til ungeproduksjonsestimatene enn den forrige modellen, men gir ikke bedre estimat av den totale bestandsstørrelsen. Ved modellering av grønlandsselbestanden i Vesterisen har det historisk vært benyttet ungeproduksjonsestimater fra merke-gjenfangstforsøk for perioden 1983-1991 samt fra flytellinger utført fra 2002 og fremover. I tillegg er data på historisk fangst, bestandens produksjonsevne (alder ved kjønnsmodning og fertilitetsrate) og miljøvariabler på viktige byttedyr og konkurrenter brukt. For grønlandsselbestanden i Vesterisen foreligger relativt oppdatert informasjon om både ungeproduksjon (fra dedikert telletokt i 2022) og produksjonsevne (innsamlet under norsk selfangst i 2019). Men siden data på produksjonsevne for 2019 ikke er prosessert og inkludert i modellen, klassifiserer ICES bestanden som data-fattig. Tabell 1. viser estimert ungeproduksjon som brukes i modellen.

Estimatet på ungeproduksjon i 2022 er en del høyere enn estimatet fra 2018, og på nivå med estimatet fra 2012. Data på produksjonsevne (fertilitet) er fra perioden 1959-1990, fra 2009 og 2014, men det hefter en del usikkerhet om hvorvidt disse er helt representative for bestanden, da de virker uvanlig høye for denne typen langtlevende arter. Den nye modellen har derfor en «abortrate» inkludert for å modifisere fertilitetsdataene slik at de blir mer representative for reelle fødselsrater. Denne raten er i modellen drevet av dynamikken i lodde (som resurs) og torsk (som konkurrent). Den nye modellen viser langsiktige svingninger med en svak nedgang i bestanden siden 1946 (Fig. 1), men den estimerte totalbestanden fra denne modellen er lite troverdig og kan ikke brukes som bakgrunn for rådgivning. Dette ble grundig diskutert i WGHARP i august i fjor, og konklusjonen var også der at modellen gir et lite troverdig bilde av dagens totale bestandsnivå, selv om den har god evne til å gjenspeile den betydelige variasjonen i ungeproduksjonsestimatene over tid (Fig. 1).

Fangstopsjoner. TAC (Total Allowable Catch) lå i perioden 1994-1998 på 13.100 ett år og eldre (1+) dyr, i 1999-2000 på 17.500 1+ dyr, i 2001-2005 på 15.000 1+ dyr, og i 2006-2008 på 31.200 1+ dyr. For sesongen 2009 ble TAC fastsatt til 40.000 dyr uansett alder, mens TAC for 2010-2011 var på 42.400 dyr uansett alder, i 2012-2013 på 25.000 1+dyr, i 2014-2016 på 21.270 1+ dyr, i 2017-2019 på 26.000 1+ dyr, i 2020-2023 på 11.548 dyr av alle aldre, i 2024 7.397 dyr av alle aldre og i 2025 12.725 dyr av alle aldre.

På grunn av de nevnte problemer med realistisk modellering av bestanden, har WGHARP valgt å vurdere to andre metoder for beregning av mulige fangstopsjoner. Den ene tar utgangspunkt i de data vi har mest tillit til og som modellen evner å tilpasse seg godt til, dvs. ungeproduksjonsestimatene, og den andre tar utgangspunkt i tidligere høstingsnivå (20 til ti år før nåtid) som ikke virker å ha påvirket ungeproduksjonen i nevneverdig grad og derfor kan ansees som bærekraftig. Den første metoden tar utgangspunkt i årets (dvs. 2022) estimat på ungeproduksjon, ganger dette opp med en faktor på 5 (litt lavere enn den for samme art i Nord-Vest Atlanteren), som representerer ett forventet voksen til unge forhold, og bruker den såkalte «Potential Biological Removals» (PBR) metoden. Denne metoden ble opprinnelig utviklet i USA og brukes for å beregne hvorvidt utilsiktet bifangst av sjøpattedyr er bærekraftig i forhold til bestandenes nåværende størrelse. En fangstopsjon basert på denne tradisjonelle PBR-metoden gir en kvote på 5.875 grønlandssel for 2024 og påfølgende år. Den andre metoden, som tar utgangspunktet i gjennomsnittlig fangster i årene 20 til 10 år (2003-2013) før nåtid og som derfor i stor grad bør representere den bestanden som nå produserer unger (de blir reproduktivt aktive 5-8 år etter fødsel), gir en grunnkvote på 7397 grønlandssel for 2024 og påfølgende år. Begge disse beregningene av kvoter ble av WGHARP ansett for å være bærekraftig.

I tillegg foreslo WGHARP at fangster som ikke tas fra den årlige kvoten et gitt år kan tas med over til neste år, men ikke lengre. En slik grad av såkalt «carry-over» har blitt testet for flere andre arter av sjøpattedyr og funnet å være bærekraftig.

På bakgrunn av de ovennevnte utfordringene og usikkerhetene vil Havforsknings-instituttet anbefale at fastsetting av TAC for 2026 ikke overskrider det høyeste anslaget på 7.397 grønlandssel pluss “carry-over” antallet fra 2025 (dvs. 7.397- 5.859 = 1.538). Det er derfor anbefalt at fastsetting av TAC for 2026 ikke overskrider 8.935 grønlandssel i Vesterisen. Ved bruk av disse metodene er det ingen omregningsfaktor mellom unger og voksne dyr. Det bør noteres at dette er til å betrakte som en midlertidig løsning, inntil den nye populasjonsmodellen kan modifiseres og revideres basert på mer inngangsdata eller nye metoder som kan gi gode estimat på totalbestanden er utviklet og testet. Denne prosessen er planlagt initiert i perioden frem til neste ordinære WGHARP-møte i september 2026.

2.2. Nasjonenes kvoter av grønlandssel

Under forhandlingene i Den Blandete Norsk-Russiske Fiskerikommisjonen i 2000 annullerte Russland sine mangeårige selkvoter i Vesterisen. Disse kvotene har derfor i sin helhet vært forbeholdt norske selfangere fra og med sesongen 2001.

2.3. Andre reguleringstiltak

Åpningsdato for fangst av grønlandssel i Vesterisen blir i 2026 fastsatt til 1.april for 1+ dyr, 10.april for avvendte unger. Sluttdato er i utgangspunktet satt til 30.juni.