Toktrapport fra reketoktet i Skagerrak og Norskerenna 2025

2.1 - Formål i 2025

Årlig overvåking av rekebestanden i Norskerenna-Skagerrak (NSSK): utbredelse, biomasse, størrelses- og stadiefordeling og rekruttering. Toktet bidrar med fiskeriuavhengige data til bestandsmodellen og den årlige bestandsvurderingen til ICES på dypvannsreke (Pandalus borealis) i NSSK. Registrering av totalvekt og lengdemålinger av all bunnfisk i fangsten. Individprøvetaking av pigghå og en rekke andre bruskfiskarter, sjøkreps, rødpølse, vassild, strømsild, skolest, torsk, kveite, breiflabb og blålange, der data går inn i ICES sin bestandsvurdering på en del av disse artene (sjøkreps, vassild, skolest, pigghå og breiflabb). CTD på alle bunntrålstasjoner. Registrering av søppel. Fotodokumentasjon av bunndyr på alle stasjoner. Henting av tre strømrigger. Diverse prøvetaking for andre forskere (Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitutter). Filming av fangst i trålen på noen trålhal (DarkVision).

2.2 - Historisk oversikt

Havforskningsinstituttet har siden 1984 gjennomført et årlig bunntråltokt etter dypvannsreke i Skagerrak og Norskerenna. Toktdataene består av 1) en tidsserie fra oktober/november 1984–2002 med F/F Michael Sars og Campelen-trål; 2) et punktestimat fra 2003 med F/F Håkon Mosby (Michael Sars var tatt ut) og reketrålen 1420 (siden vinsjene på Håkon Mosby det året ennå ikke var skiftet ut og ikke kunne håndtere Campelen-trålen); 3) starten på en potensiell ny tidsserie siden toktet i 2004 og 2005 ble gjennomført i mai/juni med Håkon Mosby og Campelen-trålen; og 4) en ny tidsserie f.o.m. januar/februar 2006, med Campelen-trålen og Håkon Mosby t.o.m. 2016, F/F Kristine Bonnevie 2017–2023 og F/F G.O. Sars f.o.m. 2024. Det mest ideelle tidspunktet å gjennomføre toktet på, er første kvartal da dette gir et godt estimat av 1-gruppen (rekrutteringsindeks) før den går inn i fisket, og gytebiomassen rett før klekking (Spawning Stock Biomass (SSB), dvs. hunner med utrogn). ICES sin rekearbeidsgruppe har anbefalt at toktet blir gjennomført i første kvartal (ICES 2005).

Toktet gir et viktig datagrunnlag for bestandsovervåking av skolest (ICES 2024a), pigghå (ICES 2024b) og breiflabb (ICES 2024c). Toktet leverer også data til en biomasseindeks på sjøkreps i norsk sone i Nordsjøen, som f.o.m. 2024 er datagrunnlag for en ny SPiCT-bestandsmodell på denne bestanden (nep.fu.32) (ICES 2024d), og til overvåking av andre arter bruskfisk, samt blålange, kveite, vassild/strømsild og torsk.

I en del av figurene er ikke året 2003 inkludert da det ble brukt en annen type trål dette året. I 2016 var fangstene svært små. Trålen fungerte ikke slik den skulle, sannsynligvis pga. problemer med forskjellig lengde på trålvaierne, noe som ble oppdaget i etterkant av toktet. Data fra 2016 er derfor heller ikke inkludert i en del figurer. Rekeindeksene som inngår i bestandsmodellen er nå modellert (innført f.o.m. metoderevisjonen i 2022 (ICES 2022a)), og denne modellen bruker hele datasettet inkludert 2003 og 2016.

I 2022 inkluderte man fire trålstasjoner i Oslofjorden i toktet, valgt ut basert på posisjoner fra lokal rekefisker. Disse ble trålt også i 2023 og 2024, og nå i 2025. Det foregår et rekefiske i fjorden, og rekebestanden der bør derfor inngå i den årlige overvåkingen. Den dårlige miljøtilstanden og opprettelse av tre nullfiskeområder f.o.m. 2026 gjør det også relevant å overvåke det marine økosystemet der.

2.3 - Stratasystem og faste trålstasjoner

Opprinnelig hadde stratasystemet for reketoktet 17 strata (Figur 2.1). I forbindelse med utregning av bestandsindekser i StoX ble antallet strata redusert til ni (Figur 2.2). Oslofjorden utgjør fra og med i år et tiende stratum. De faste trålstasjonene på toktet (Figur 2.1) er beskrevet i toktrapporten fra 2020 (Søvik og Thangstad 2021).

2.4 - Utstyr, rigging og trålgeometri

Rigging og bruk av Campelen-trålen er beskrevet i Prosedyre for rigging og bruk av Campelen 1800 på toktet «North Sea NOR shrimp NDSK cruise in Jan. – Nov.” (https://hi.dkhosting.no/Portal/1/?sid=4&mid=2426&nav=0&bs=4-2175-n,4-2180-n#rtcShowDoc-6004-0).

Antall bunntrålstasjoner og redskapskode brukt per år for hele tokttidsserien er vist i Figur 2.3. I 1989 ble standard tauetid redusert fra en time til en halvtime, og trålt distanse ble dermed halvert (Figur 2.4). Trålhøyden i 1984–1988 på rundt 12 m indikerer at det ble brukt en kommersiell reketrål på toktet de første fem årene (Figur 2.4). Maskevidden i sekken ble redusert fra 35 mm til 20 mm i 1998. Strepping ble innført i 2008. I 2019 ble det innført en egen redskapskode for Nordsjørigging (3296).

Da reketoktet ble gjennomført med Kristine Bonnevie var gjennomsnittlig trålfart og dørspredning (per tokt) høyere enn før 2017 da toktet ble kjørt med Håkon Mosby, og gjennomsnittlig trålhøyde mindre (Figur 2.4, Tabell 2.1). Dette kan muligens delvis forklares ved at Kristine Bonnevie hadde tyngre tråldører (Thyborøn type 7a) enn Håkon Mosby (Waco), og at det på Kristine Bonnevie ble trålt på fart fra symmetrisensor, mens det på Håkon Mosby ble trålt på GPS-fart. På G.O. Sars i 2024 og 2025 var gjennomsnittlig fart og trålhøyde på samme nivå som på toktene med Kristine Bonnevie, mens dørspredningen var mindre (50,4–51,0 m vs. 51,5–55,0 m).

I 2021 ble riggingen av kuler på headlinen på alle Campelen-tråler på Havforskningsinstituttet forandret. Kulene ble montert direkte på headlinen istedenfor mellom headlinen og en toppline som tidligere år. Forsøk hadde vist at den tidligere riggingen var årsak til at enkelte bunntråler hadde både for lav og veldig varierende trålåpning. Den nye riggingen på Campelen-trålene med Nordsjørigging medførte ingen store forandringer i trålgeometri i 2021 sammenlignet med tidligere år på reketoktet (Tabell 2.1).

Det var tre Campelen-tråler med på reketoktet i 2025 (Tabell 2.2). Trål nr. 1629, som G.O. Sars har overtatt fra Kristine Bonnevie, ble benyttet for alle de ordinære trålhalene. Dørene på G.O. Sars er identiske med dørene på Kristine Bonnevie (kombidører Thyborøn type 7a). I 2025 ble følgende trålsensorer brukt: tråløye, dørsensorer og trålhastighetssensor. Streppingtauet (10 m langt) var festet 105 m foran dørene.

* Inkluderer ikke trålhal på Fladengrunn

# Inkluderer fire ekstra trålhal oppgitt av fiskere

Toktet startet 3. januar. Alle var om bord til kl. 12:00. Trålene ble tatt om bord og målt opp (1629 og 1623). Innernettet var montert i 1629, som var den trålen som ble benyttet under 2024-toktet, og som også ble brukt som hovedtrål under årets tokt. Trål 1623 var reservetrål. Den ble gjort klar for bruk til hal med DarkVision kamera. Avgang fra Nykirkekaien kl. 14:30, og bunkring i Skålevik 17:00–19:00. Deretter steaming i tung sjø til Vikingbanken rett vest av Bergen for sjøtesting. Sjøtesting av trålene 1623 og 1629 ble gjennomført om morgenen 4. januar etter at sjøen hadde roet seg noe (Tabell 2.2) (se kap. 4).

Etter sjøtestingen steamet vi til første ordinære trålstasjon (Fig. 3.1). Henting av strømrigger fra sjøen krever dagslys og rolig sjø. Etter tre ordinære trålhal steamet vi derfor sørover til området vest av Jæren for å utnytte godværet om formiddagen 5. januar (og tok med oss et par trålstasjoner underveis). De tre riggene ble tatt opp uten problemer i tidsrommet 09:00–13:30. Det ble tatt en CTD på posisjonen til hver av de tre riggene (se kap. 8).

Godværet varte til midt på dagen den 6. januar. Vi trålte langsmed land, og da vinden kom opp i storms styrke steamet vi mot Lista og søkte nødhavn i Stolsfjorden ved Flekkefjord. Utpå dagen 7. januar løyet vinden og vi steamet utover kl. 12:00. Det var rolig sjø og fine arbeidsforhold frem til 13. januar. Alle de faste stasjonene i området sør for Egersund ble tatt med unntak av de grunne stasjonene i stratum 5/H2. Disse ble utsatt til hjemturen for å prioritere stasjonene i Skagerrak. Sør i Skagerrak tok vi en ekstra stasjon i området mellom de to faste stasjonene 61 og 66, i posisjon oppgitt av observatør fra Fiskarlaget. Rekefangsten var der 71 kg.

Vi gikk til Hirtshals om kvelden 12. januar og lå der til utpå formiddagen den 14. januar pga. et kortvarig uvær i Skagerrak. En observatør fra Danmarks Fiskeriforening kom om bord for å være med på siste del av toktet. Vi rakk fem trålstasjoner før anløp i Kristiansand 15. januar for å sette i land og få om bord nytt toktpersonell, noen nye i mannskapet, to nye studenter og en ny observatør fra Fiskarlaget. Vi lå i Kristiansand 08:00–13:00. Utover kvelden og hele 16. januar trålte vi oss nordover norskekysten og inn i den østligste delen av Skagerrak.

Om morgenen 17. januar tok vi den ytterste stasjonen i Oslofjorden (OF4). På den innerste stasjonen (OF3) fikk vi sekken full av flere tonn med leire, trålen klappet sammen og trålvaierne krysset seg. Fra kl. 14:00 og resten av dagen lå vi inne i fjorden og jobbet med å vaske ut og tømme sekken for leire. De to siste trålhalene i Oslofjorden (OF1 og OF2) ble tatt samme natt. 18. januar trålte vi på tre nye posisjoner i Hvalerdypet, posisjoner som vi fikk fra observatør om bord samt fra en fisker i Referanseflåten. På alle tre halene fikk vi store rekefangster, hhv. 146, 86 og 109 kg, der store deler av fangstene var 1-åringer (se kap. 7).

På den siste og sørligste posisjonen i Hvalerdypet tok vi et hal nr. to der fangsten ble filmet (DarkVision). Dette ble gjentatt på de faste stasjonene 85, 116 og 122 (Tabell 3.1). Under den første tauingen på 85 måtte vi hive etter bare 4 min tauing pga. en kant på bunnen. Det ble revet et hull i den ene vingen, samt at presenningen i bunnen av trålen ble revet løs fra festene. Dette tok det vel tre timer å reparere. Stasjonen ble tatt om igjen (se kap. 9).

Etter at de faste stasjonene i svensk sone var tauet, tok vi to dype stasjoner midt i Skagerrak, før vi satte kursen vestover mot Nordsjøen. På de grunne «fiskehalene» i stratum 5/H2 ble det trålt i bare 15 minutter, dette for å unngå for store fangster. I de to planlagte havvindfeltene «Vestavind E» og «Vestavind F» gjennomførte vi parallellhal med og uten presenning på de fire faste stasjonene som befinner seg innenfor havvindfeltene (Tabell 3.1, kap. 9). Etter det siste ordinære trålhalet steamet vi mot Bergen med ankomst der kl. 17:00 den 23. januar. Toktet ble avsluttet et døgn før planlagt pga. veldig mye godt vær.

Alle de 113 faste trålstasjonene ble trålt og inngår i datagrunnlaget for utregning av indekser. Tabell med alle stasjonsdata finnes i Vedlegg 1. Til sammen ble det tatt 132 trålhal hvorav de første 4 var sjøtesting av Campelen-trålen (serienr. 23001–23004), 113 var faste trålstasjoner, tre var stasjoner i Oslofjorden (serienr. 23092–23094), tre var nye stasjoner i Hvalerdypet (serienr. 23095–23097), én var et hal i ny posisjon oppgitt av fisker (serienr. 23052), og åtte var DarkVision-stasjoner. Alle de 132 halene var av tilfredsstillende kvalitet. I tillegg kom leirhalet innerst i Oslofjorden (som ikke ble tatt på nytt) og ett hal med DarkVision (som ble tatt på nytt). Se også tråljournal i Vedlegg 2.

Sjøtestingen av tråler ble gjennomført 4. januar, på Vikingbanken rett vest av Bergen. Begge trålene som ble testet, var rigget med Nordsjørigging (Tabell 4.1). Trål nr. 1629 og 1623 lå i hhv. babord og styrbord trålbane. Streppingtauet (10 m langt) var festet 105 m foran dørene. Det ble ikke brukt dybdesensor på streppingtauet; hvis tauet ryker, er det veldig lett å miste sensoren. Sjøtestingen ble gjennomført utpå morgenen etter at sjøen hadde lagt seg.

Tillatte intervaller for dørspredning og trålhøyde for tråling med Campelen-tråler med Nordsjørigging ble bestemt under sjøtestingen på reketoktet i 2021 (Underwood mfl. 2021) (Tabell 4.2). Dette er kriterier som gjelder for sjøtesting på sandbunn (hardbunn). Geometrien kan avvike fra disse verdiene på bløtbunn. Dørhelningen skal være 0–20° innover. I dårlig vær bør det gis ut mer wire, mens det på bløtbunn kan være nødvendig å ta inn wire for å unngå leirhal (Underwood mfl. 2021). Bunnkontakten skal justeres gjennom mengde wire, ikke fart, som skal holdes konstant på 3 knop (speed sensor).

Data ble logget med Scanmar-sensorer (dørsensorer, tråløye, trålhastighetsensor). Under sjøtestingen ble verdier også notert manuelt på broen for halene 23002–23004. I tillegg til spredning og høyde, ble dørvinkel og fart gjennom vannet registrert (Vedlegg 3). Scanmar-dataene viste små forskjeller mellom trålhøyde (avstand fra headline til bunn) og trålåpning (avstand fra headline til fiskeline). Trålen ble definert til å ha bunnkontakt når differansen mellom trålhøyde og -åpning var ≤ 0,1 m. Trål 1623 hadde bunnkontakt 99 % av tiden for både hal 23001 og 23002, mens trål 1629 hadde bunnkontakt 97 og 100 % av tiden for hhv. hal 23003 og 23004. Gjennomsnittlig fart på vannet gjennom trålen (speed) for de fire halene var 1,49, 1,44, 1,61 og 1,45 m/s, som ligger innenfor tillatt intervall (Tabell 4.2).

På de to testhalene med trål 1623 var dørspredningen litt for lav, mens trålhøyden stort sett lå innenfor tillatt intervall (Figurer 4.1, 4.2). Trål 1629 hadde litt høyere dørspredning enn 1623, og lavere trålhøyde (Figurer 4.3, 4.4). Hal 23003 gikk veldig fint, mens hal 23004 hadde mer varierende verdier for både høyde og spredning, noe som kan forklares med at hal 23003 var med sjø og vind, mens 23004 var mot vær og vind. Men sjøen roet seg betraktelig fra start til slutt av sjøtestingen. Begge trålene ble godkjent. Trål 1629 ble brukt til den ordinære trålingen på toktet da denne hadde innernettet montert. Den ble tidligere brukt under reketoktet på Kristine Bonnevie, og også under reketoktet med G.O. Sars i 2024.

I 2021 begynte man med standardisert overvåking av trålgeometri og tauefart for alle hal. Dataene fra sensorene ble plottet rett etter at halet var avsluttet, og hvis noe så feil ut, måtte halet tas om igjen. Etter en oppdatering av programvare om bord virker imidlertid ikke det opprinnelige R-scriptet, slik at overvåking av trålgeometrien rett etter avsluttet trålhal ikke var mulig i 2025.

CTD-utstyret fungerte tilfredsstillende. Det ble tatt 129 CTD stasjoner på toktet i 2025, dvs. på alle de ordinære trålhalene, på stasjonene i Oslofjorden og Hvalerdypet, i forbindelse med de tre riggene, samt for hver DarkVision-stasjon (Figurer 5.1, 5.2).

Fra 2006 til 2025 har den årlige gjennomsnittlige bunntemperaturen i toktområdet variert mellom 7 og 8 °C, med unntak av 2011 som var et eksepsjonelt kaldt år, og 2016 og 2024 som har vært det hhv. varmeste og nest varmeste året i denne tidsperioden (Figurer 5.3, 5.4, Tabeller 5.1, 5.2). Bunntemperaturmålinger i Skagerrak og Norskerenna i januar–februar i tidsperioden 2006–2025 har variert mellom 4,0 og 9,0 °C (Figur 5.4). I Norskerenna minket gjennomsnittlig bunntemperatur fra 2016 til 2019, for så å øke igjen til 2024/2025. Den gjennomsnittlige bunntemperaturen i Skagerrak har også vist en økende trend fra 2019 til 2025. I 2025 lå den gjennomsnittlige bunntemperaturen i både Norskerenna og Skagerrak på 7,9 °C, som er den høyeste gjennomsnittstemperaturen i Skagerrak i tidsserien. Gjennomsnittlig salinitet ved bunn har variert mellom 34,9 og 35,3 ‰ i perioden 2006–2025 (Tabeller 5.1, 5.2).

Totalt ble 108 forskjellige arter/artsgrupper av fisk, skalldyr og blekksprut identifisert i fangstene.

6.1 - Reker og andre evertebrater

6.1.1 - Dypvannsreke (Pandalus borealis)

Dypvannsreke er utbredt i hele toktområdetog forekom i trålfangstene på stort sett alle stasjoner i 2025 (Figur 6.1). De største rekeforekomstene i 2025 var øst i Skagerrak. Fangstratene i Norskerenna vest av Lindesnes er lave i forhold til tidligere år (Figur 6.2) (se også kart for årene 1984–2002 og 2004–2005 i Søvik og Thangstad (2021)).

Inputdata fra toktet til assessmentmodellen (Stock Synthesis) er totalbiomassen av reker og lengdefordeling (antall reker per lengdegruppe) per område. Biomasseindeksen lå på omtrent samme nivå i 2025 som i 2024, i både Norskerenna og Skagerrak (Figur 6.3). Bestanden består av tre årsklasser (Figurer 6.4, 6.5). I 2025 dominerte 1-åringene (hanner) fangstene i antall (Figur 6.5). Stadiene som finnes i bestanden i første kvartal er stort sett hanner, intersex (overgangsstadium mellom hann og hunn) og hunner med utrogn (Figur 6.5). Rekrutteringen av 1-årige reker (2024-årsklassen) lå i 2025 over medianen for perioden 2006–2025 og ser ut til å være en relativt god årsklasse (Figur 6.6).

De store hunnrekene er forsvunnet fra bestanden (Figur 6.7). På 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet så man to årsklasser av hunner med utrogn på toktet (3-åringer og 4-åringer), særlig i Norskerenna vest av Lindesnes. De siste årene er det få hunner med ryggskjoldlengde > 25 mm i fangstene i Campelen-trålen.

Biomasseindeksen er robust og trenden viser det samme selv når opptil 40 % av stasjonene slettes tilfeldig fra datasettet (Figur 6.8), men usikkerheten i beregningene øker (Figur 6.9).

Det ble tatt to prøver à 5 kg dypvannsreker fra hhv. Norskerenna og Skagerrak til forskningsgruppe Fremmed- og smittestoff. Rekene analyseres for tungmetaller (kvikksølv, kadmium, bly, arsen, kobber, sink) og miljøgifter (PCB, dioksiner, bromerte flammehemmere, pesticider og perfluorerte stoffer).

6.1.2 - Andre rekearter

Andre pandalide rekearter enn dypvannsreke blir også registrert på toktet, og kan forveksles med denne (Søvik og Thangstad 2021). Vanligst er Atlantopandalus propinqvus. Denne ble antageligvis forvekslet med blomsterreke (Pandalus montagui) på tidligere tokt og ble registrert som denne arten. Blomsterreke (P. montagui) har sannsynligvis en grunnere utbredelse enn de dypene det tråles på under reketoktet og sees sjeldent i trålfangstene. En del eksemplarer av Dichelopandalus bonnieri fås også i fangsten, særlig nord i Norskerenna.

Pontophilus spp, Pasiphea spp og Euphasiacider er vanlige i trålfangstene, og blir registrert med totalvekt som henholdsvis mudderreker, glassreker og krill. Spirontocaris liljeborgi (kamuflasjereke) blir registrert til art. Disse rekeartene er ikke forvekslingsarter med dypvannsreke. De andre rekeartene er til stede på de fleste av trålstasjonene (Figur 6.10), men i mye mindre mengder enn dypvannsreke (Figur 6.11). Figurene er ikke representativ for de tidlige årene av tidsserien; det har blitt mer oppmerksomhet rundt registrering av ikke-kommersielle arter (inkludert ikke-kommersielle rekearter) på reketoktet de senere årene.

6.1.3 - Sjøkreps (Nephrops norvegicus)

Sjøkreps tas kun i små mengder i Campelen-trålen. I 2025 ble den tatt på 52 % av trålhalene (alle hal med lukket sekk). Tilsvarende tall for 2024 var 50 % (Figur 6.15). Nesten alle fangstene var på under 1 kg per trålt nm. Sjøkreps finnes i hele toktområdet og har gjennom årene blitt tatt på stort sett alle de faste trålstasjonene (Figur 6.12).

En biomasseindeks fra toktet inngår i ICES-assessmentet av sjøkrepsbestanden i Norskerenna (functional unit (FU) 32). Et SPiCT assessment basert på denne toktindeksen ble godkjent for FU 32 i en metodeutvikling (benchmark) i 2024 (ICES 2024d). Biomasseindeksen viste høye verdier i 2006 og 2007, men falt indeksen til et lavere nivå i 2008 og har siden svingt rundt dette lavere nivået.

6.1.4 - Rødpølse (Parastichopus tremulus)

Alle sjøpølser (rødpølse) har blitt registrert med individlengde og individvekt siden 2010. Det største antallet rødpølser har hvert år blitt funnet i Norskerenna vest av Lindesnes (Figur 6.13, Tabell 6.1).

6.1.5 - Annen benthos

Andre evertebratarter enn de beskrevet over, har foreløpig ikke blitt opparbeidet og registrert på samme måte som de andre artene under reketoktet. F.o.m. 2017 har det blitt tatt samlebilder av all benthos på hver stasjon etter utsortering av all fisk og reker (Figur 6.14). Sjøfjær dominerer benthosfangstene på de fleste av trålstasjonene. Lene Buhl-Mortensen i forskningsgruppe Bærekraftig Utvikling har i etterkant av toktet ut fra bildene estimert tallrikhet av utvalgte bunndyrsarter. Dataene fra 2017–2021 er publisert (Buhl-Mortensen mfl. 2023).

I 2025 registrerte vi bambuskorall (Isidella lofotensis), som er oppført som nær truet på den norske rødlisten, på flere stasjoner langs rogalandskysten fra Egersund til Flekkefjord (faste stasjoner 25, 26, 32, 35 og 37). Det bør vurderes om en eller flere av disse stasjonene skal kuttes fra listen for å unngå å ødelegge dette habitatet.

6.2 - Fisk

All fisk i trålen ble veid (totalvekt) og lengdemålt (opptil 30 individer). Ved store fangster ble det tatt en delprøve av fangsten. Sjeldnere arter ble plukket ut fra hele fangsten. Dersom det var usikkerhet om artsbestemmelse av noen fiskearter, ble disse frosset ned for verifisering av taksonom Rupert Wienerroither i forskningsgruppe Fiskeri. Videre ble alle blekksprutindivider frosset ned for senere artsidentifisering av Rupert Wienerroither.

Utbredelse av utvalgte fiskearter er vist i Figurene 6.15 a-c. Øyepål (Trisopterus esmarkii) forekom på omtrent alle trålstasjonene (96 %) (Vedlegg 4). Andre vanlige fiskearter var svarthå (Etmopterus spinax) (87 %), gapeflyndre (Hippoglossoides platessoides) (84 %) og lysing (Merluccius merluccius) (84 %). De største fangstene var av kolmule, hyse og vassild.

6.2.1 - Beinfisk

En årlig indeks av predatorbiomasse beregnes som del av rekeassessmentet (Figurer 6.16, 6.17). Denne viser at predatorbiomassen i Skagerrak og Norskerenna varierer mye mellom år, og at den har økt fra 2020 til 2025. Tidligere var indeksen dominert av sei og skolest. 2025-indeksen var dominert av spesielt hyse, men også av havmus, skolest, sei og svarthå.

I tillegg til den faste prøvetakingen for andre forskere ved Havforskningsinstituttet ble det i 2025 samlet inn en del andre prøver, til forskere både ved Havforskningsinstituttet og andre institutter (Vedlegg 5).

6.2.2 - Bruskfisk

Prøvetakingen av bruskfisk ble gjennomført i henhold til prøvetakingsprosedyren i Vedlegg 6. Av bruskfiskene er havmus og svarthå de vanligste artene i fangstene på reketoktet. Vanligst av skateartene er kloskate (Amblyraja radiata). På toktet i 2025 ble det også fanget 12 hvitskater (Dipturus linteus), 5 rundskater (Rajella fyllae), 2 spisskater (Dipturus oxyrinchus) og 3 gråskater (Bathyraja spinicauda). Det ble registrert 13 eggkapsler (med og uten innhold) fra havmus og skater på toktet.

I 2022 inkluderte man fire trålstasjoner i Oslofjorden i toktet, valgt ut basert på posisjoner fra en lokal rekefisker (Figur 7.1). Disse ble trålt også i 2023 og 2024, og nå i 2025. Det foregår et rekefiske i fjorden, og den dårlige tilstanden til Oslofjorden gjør det også relevant å overvåke det marine økosystemet der. Fra og med 1. januar 2026 opprettes det tre nullfiskeområder i fjorden. Om reketoktet skal brukes i overvåkingen av disse områdene vil bli bestemt i begynnelsen av 2026.

Gjennomsnittlig fangstvekt av reker i området har gått ned noe siden oppstart i 2022, og fangstene viser varierende spredning (Figur 7.1).

På toktet i 2025 ble det også trålt på tre nye stasjoner langs kanten av Hvalerdypet, disse ble valgt ut etter forslag fra lokale rekefiskere (Figur 7.1). På de tre halene fikk vi store rekefangster, hhv. 88, 53 og 66 kg/nm, der store deler av fangstene var 1-åringer (Figur 7.3). Figuren viser også en tilnærmet lik fordeling av rekestadiene i fangstene tatt i Hvalerdypet og lenger vest i område H5, mens det i Oslofjorden var en overvekt av modne hunner i fangstene.

I januar 2024 ble det satt ut tre strømmåler-rigger i Norskerennen vest av Jæren (Tabell 8.1, Figur 8.1). Riggene er en del av en forundersøkelse for «Havbruk til havs». Riggene var plassert på bunndyp mellom 262 og 277 m. De var utstyrt med en Nortek Signatur 250 ADCP i 100 m dyp (Figur 8.2). ADCP’en målte strøm fra 100 m til omtrent 15 m dyp med en vertikal oppløsning på 2 m. I tillegg var alle riggene utstyrt med CTD i dypene 100, 60 og 25 m. Mellom disse var det montert ti temperatursensorer, slik at det ble målt temperatur med en vertikal oppløsning på 5 m i de øvre 60 m og 8 m fra 100 til 600 m. På rigg M2 var CTD’ene utstyrt med oksygensensor i tillegg til standard temperatur- og saltsensor.

7. mai 2024 ble rigg M3 tatt opp og det ble montert en Aanderaa Seaguard 2 i 15 m dyp. Denne målte strøm i de øvre 15 m med 1 m oppløsning. Riggen ble gjenutsatt på samme tokt.

Vi var i posisjon ved rigg M1 ved frokosttider og så snart det ble lyst (09:15) ble rigg M1 løst ut med akustisk utløser. Riggen kom til overflaten og selv om den ble liggende i en vase var riggen om bord omtrent kl. 10:00 (Figur 8.3). Rigg M2 ble akustisk løst ut kl. 11:05. Riggen ble liggende utstrakt i overflaten og riggen var trygt om bord til kl. 11:40. Rigg M3 ble løst ut 12:35 og den var trygt om bord kl. 13:30.

Alle opptak gikk greit med svak vind og i rolig sjø. Det ble totalt brukt seks timer på selve riggoperasjonene.

Fig. 8.2: Tegning av en av riggene.

Et felles Dr. gradsprosjekt på DTU Aqua i Danmark og Havforskningsinstituttet fokuserer på hvordan ny teknologi kan brukes til å forbedre presisjonen i bestandsestimering samtidig som miljøpåvirkningen av vitenskapelige aktiviteter reduseres. Noe tid ble derfor satt av på årets reketokt til å teste en ny måte å forbedre bildekvalitet inne i Campelen-trålen på.

Filming av fangsten med kamera inne i trålen kan bidra til å forstå når i et hal fangsten tas, og hvordan individer av fisk og reker er fordelt i sitt naturlige miljø. Videoene kan også brukes til å telle og identifisere arter automatisk etter hvert som de fanges av trålen. Hvis bildekvalitet og algoritmer er robuste nok, vil noen hal kunne gjøres med åpen sekk. Mer fisk vil overleve og miljøpåvirkningen fra toktet blir mindre.

Målet med undersøkelsene på reketoktet var 1) å undersøke om trålselektiviteten påvirkes av presenningen, og 2) optimalisere plasseringen av DarkVision-kameraet i trålen.

En 8 m lang presenning, en såkalt “Sediment Suppression Sheet”, har blitt utviklet av DTU Aqua for å forbedre bildekvalitet (Figur 9.1). Denne presenningen ble plassert i bunnen av det fremste panelet i trålen og bundet fast til trålposen. Presenningen skal hindre sedimentet i å virvle opp inne i trålposen. Et DarkVision-kamera ble montert på den ene siden av trålposen, rett foran trålsekken, og ble enten plassert slik at det pekte på tvers av trålen eller bakover, inn i sekken.

Det ble gjennomført parallelle hal på åtte posisjoner, fire i Skagerrak og fire i Norskerenna (i de planlagte havvindfeltene Vestavind E og F) (Tabell 3.1, Figur 9.2). I hver posisjon ble det gjennomført både et vanlig hal samt et hal med presenning og kamera montert i trålen. De to halene ble tauet like ved siden av hverandre, på samme type sediment, samme dyp og under samme lysforhold (dag eller natt). Fangsten på de eksperimentelle halene ble opparbeidet med totalvekt, samplevekt og lengdemålinger (ingen individprøvetaking). Fangststørrelse og artssammensetning ble sammenlignet mellom de to parallelle halene, for å finne ut om det ekstra utstyret påvirket trålselektiviteten.

Foreløpige resultater tyder på at presenningen forbedrer kvaliteten på videoene tatt i trålen (Figur 9.3). Det ser videre ut som om påvirkningen på fangstsammensetningen er minimal. Det neste steget vil være å utvikle automatisk telling og artsidentifisering av fangsten slik at færre trålfangster behøver å bli tatt opp på dekk.

I 2025 brukte vi et nytt og mer detaljert klassifiseringssystem for marin søppel, som er i tråd med anbefalingene fra ICES og OSPAR (ICES 2022b).

Av 116 trålhal (ordinære stasjoner pluss Oslofjorden) var det 73 stasjoner (65 %) som inneholdt søppel, totalt 73 biter/gjenstander, for det meste små plastbiter (biter av tau, line og flak) (Figur 10.1). Plastbitene og linebitene hadde en gjennomsnittsvekt på henholdsvis 5 og 6 gram.

På stasjonen rett ved Karmøy (fast stasjon 7, serienummer 23013) fikk vi en vase med teiner og iler i trålen. Kapteinen så dem på ekkoloddet og hev, teinene satt i trålåpningen. På en annen stasjon midt i rennen vest av Egersund (fast stasjon 26, serienummer 23023) fikk vi deler av et ytterlin fra en trålpose i Campelen-trålen.

En stor takk til mannskapet om bord på G.O. Sars for all hjelp før, under og etter toktet, og for veldig godt samarbeid underveis.

Buhl-Mortensen, L., Thangstad, T. H., Søvik, G. and Wehde, H. 2023. Sea pens and bamboo corals in Skagerrak and the Norwegian trench. Marine Biology Research 19(2-3): 191-206. https://doi.org/10.1080/17451000.2023.2224967

ICES. 2005. Report of the Pandalus assessment working group, 27 October – 5 November 2004. ICES C.M. 2005/ACFM:05, 74 pp.

ICES. 2022a. Benchmark workshop on Pandalus stocks (WKPRAWN). ICES Scientific Reports. 4:20. 249 pp. http://doi.org/10.17895/ices.pub.19714204

ICES. 2022b. ICES manual for seafloor litter data collection and reporting from demersal trawl samples. ICES Techniques in Marine Environmental Sciences Vol. 67. 16 pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.21435771

ICES. 2024a. Working Group on the Biology and Assessment of Deep-sea Fisheries Resources (WGDEEP). ICES Scientific Reports. 6:56. 1156 pp. http://doi.org/10.17895/ices.pub.25964749

ICES. 2024b. Report of the Working Group on Elasmobranch Fishes (WGEF). ICES Scientific Reports 06:75. 994 pp. http://doi.org/10.17895/ices.pub.26935504

ICES. 2024c. Working Group for the Celtic Seas Ecoregion (WGCSE). ICES Scientific Reports. 6:44. 1470 pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.25866667

ICES. 2024d. Working Group on the Assessment of Demersal Stocks in the North Sea and Skagerrak (WGNSSK). ICES Scientific Reports. 6:38. 1659 pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.25605639

ICES. 2025. Joint NAFO/ICES Pandalus Assessment Working Group (NIPAG). ICES Scientific Reports. 7:65. 31 pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.29222477

Søvik, G. og Thangstad, T.H. 2021. Toktrapport. Reketokt i Norskerenna og Skagerrak januar 2020. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 15036294/Nr. 3–2021. 55 pp. https://www.hi.no/hi/publikasjoner/toktrapporter/2021/reketokt-i-norskerenna-og-skagerrak

Underwood, M., Rosen, S. and Engås, A. 2021. Sea-testing of the Campelen 1800 trawl with North Sea rigging, cruise 2021601 07-09.01.2021. Toktrapport/ Havforskningsinstituttet/ ISSN 15036294/Nr. 7–2021. 8 pp. https://www.hi.no/hi/publikasjoner/toktrapporter/2021/sea-testing-of-the-campelen-1800-trawl-toktrapport-nr-7--2021

13.1 - Vedlegg 1. Stasjonsdata

13.2 - Vedlegg 2. Tråljournal og trålspesifikasjoner

13.3 - Vedlegg 3. Data fra sjøtestingshal