Mai

Kronikk i Fiskeribladet, 27.05.26: Vi ser et tydelig behov for å oppklare noen misforståelser.

På toktet i 2024 observerte forskarane for første gong uflekka storsil som gytte i norske farvatn. 

Blåskjell og grønnsekkedyr kan gi mer kortreist og bærekraftig fôr og mat. Nå har forskerne oppsummert hvilke effekter dyrking av disse artene kan ha på miljøet.

– Denne kunnskapen må med når nye vannkraftprosjekter blir vurdert, mener forsker.

I år er den harmlause algen som fargar fjordane turkise ekstra tidleg ute. 

Det er fremdeles kritisk lite tobis. 

HI støtter krav om fluktåpninger i teiner for sjøkreps, men advarer mot å låse seg til løsninger der effekten ikke er godt dokumentert.

Resultata kan hjelpe næringa å redusere luseproblemet.

Forskerne har funnet genene som gjorde at silda i Østersjøen tilpasset seg vann som nesten er ferskvann.

Én luseart dominerer på villaksen – og det er den «vanlige» lakselusa.

De var dermed både konkurranse og mat for våre stedegne laksefisker.

Unglaks med akustiske sendere gir forskerne stadig bedre oversikt over vandringsrutene fra elv til hav.

Samstundes er det tydelege spor frå menneske i dei same områda.

Sjekkar kor mykje lakselus villaks, sjøaure og sjørøye har.

Den legendariske tunfisken bryr seg fint lite om grenser på kartet, viser tidenes største merkestudie.