Nyheter

Nye forsøk skal undersøke om blåskjellmel kan erstatte fiskemelet i fôr til oppdrettsfisk.

Seks HI-ledede prosjekter fikk til sammen 62,6 millioner fra Forskningsrådet.

Liten påvirkning på miljøet, behov for mer mat fra havet og høsting lavt i næringskjeden gjør at havforskerne anbefaler at det legges til rette for dyrking av tare i Norge. Samtidig peker de på faren for spredning av gener og etablering av fremmede arter på anleggene.

Men mykje krill i fangstane kan bli fluor-festbrems

Nye marine ressursar som mesopelagisk fisk og muslingar kan få ein større plass på matfatet i framtida. Forskarar studerer no kva dette kan bety for helsa vår – og får hjelp av mus til å finna svar.

Larvene til den svarte soldatfluen er næringsrike og fungerer bra som insektmel i fôr til laks. Nå har forskere testet om larvene kan fôres opp på slam fra oppdrettsanlegg.

Forskarane fann store skilnader mellom artane.

Tang og tare kan bli en ny og lønnsom havnæring i Norge, men produksjonen er foreløpig på forsøksstadiet. De store mulighetene kommer først med større anlegg lenger til havs.

I sommer dro havforskere ned til Molloydypet i Barentshavet. Formålet med toktet: Å lete etter nye virkestoffer til alt fra medisin til kosmetikk.

Havforskningsinstituttet anbefaler å opprette verneområder sør for Svalbard for å beskytte sårbare brunpølse-samfunn.

Kronikk i Nationen 26.06: Et nytt norsk industrieventyr ligger nærmere enn du tror.

I krisetid gjelder det ikke bare å holde hodet over vannet. Vi må også snu det i riktig retning, skriver Sissel Rogne

No veit vi litt meir om matverdien i den uutnytta ressursen på djupet.

60 prosent av proteinene som oppdrettsfisken spiser, forsvinner ut igjen. Nå jobber forskere med hvordan de kan gjenbruke fiskemøkken.

Fisket etter kongsnegl har tredoblet seg fra 2004 til 2015. Nå har Havforskningsinstituttet begynt å vurdere en overvåking av bestanden som er sårbare for overfiske.

Kronikk i Nordnorsk debatt, 12.12.2019: De nordnorske fjordene bør bidra mer til verdens matproduksjon, enn de gjør i dag. Innovasjon, insentiver, regelverk og bærekraft er nøkkelord for realisering av vekstpotensialet, skriver havforsker Hans Kristian Strand. 

På den grunne Spitsbergenbanken trives brunpølsene i så stor grad at de dekker store deler av bunnen. Her suger de seg bokstavelig talt fast i det de finner for å unngå å bli tatt av strømmen.

De siste årene er det kommet flere produkter av tang og tare, men hva inneholder egentlig disse matvarene? Det skal forskere nå finne ut av.