Gå til hovedinnhold

Havforskningsinstituttets langsiktige overvåkingsplan 2025

Sammendrag

En av Havforskningsinstituttet sine store styrker er de lange tidsseriene som er avgjørende for vår rådgivning og forskning. Overvåkingsstrategien ble ferdig i 2014,og basert på strategien utviklet vi i 2016 den første versjonen av overvåkingsplanen etter bestilling fra Nærings og fiskeridepartementet. Overvåkingsplanen beskriver alle våre repeterende overvåkingsserier fordelt på 6 tematiske pilarer. Siden 2016  har vi utviklet overvåkingsplanen i forskjellige versjoner og etterhvert har mer informasjon kommet til inkludert kostnad, finansieringskilde og beskrivelse av datainnsamlingsplattform. For å øke kvaliteten og tilgjengeligheten på overvåkingsplanen publiserer vi den nå i Rapport fra havforskningen. Planen er å oppdatere overvåkingsplanen årlig fremover. 

0 - Innledning

I tildelingsbrevet for 2016 fikk Havforskningsinstituttet oppdraget fra NFD: " Det forventes at instituttets overordnede overvåkningsstrategi videreutvikles med hensyn på kontinuitet i viktige tidsserier. En videreutviklet strategi inkludert oppdaterte toktplaner oversendes departementet innen 1. juni 2016. " Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag er å utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvalting av ressursene og miljøet i de marine økosystemene under visjonen kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder . Havforskningsinstituttets overvåkning utgjør hoveddelen av instituttets datainnsamling og dermed hovedgrunnlaget for forskningen, som igjen danner grunnlaget for instituttets rådgivning, dataproduksjon og kunnskapsformidling. Datainnsamlingen omfatter innsamling av biologiske prøver og målinger av fysiske, kjemiske og biologiske variabler for å skaffe kunnskap om naturlige og menneskeskapte endringer i økosystemene inkludert sunn og trygg sjømat. Havforskningsinstituttet ferdigstilte i desember 2014 en strategi for repeterende overvåkningsaktivitet (Axelsen & al 20141). Formålet med denne overvåkningsstrategien var å legge grunnlaget for de faglige prioriteringene som må gjøres for å få en effektiv og helhetlig overvåkning i tråd med forskningens og forvaltnings behov og innenfor rammen av gjeldende lovverk, internasjonale forpliktelser og tilgjengelige ressurser. Strategien skal være et verktøy for å kunne styre og prioritere data- og prøveinnsamlingen i henhold til statens system for mål- og resultatstyring (MRS): data, forskning og rådgivning. Overvåkningsstrategien er utformet for å kunne anvendes uavhengig av instituttets organisasjonsstruktur. Den langsiktige overvåkningsplanen som presenteres her bygger videre på overvåkningsstrategien og gir en mer detaljert oversikt over instituttets overvåkningsaktiviteter gruppert på pilarene utviklet i overvåkningsstrategien.

Basert på overvåkningsstrategien (Axelsen & al 2014) ble det i 2016 utviklet en langsiktig overvåkningsplan for Havforskningsinstituttet bestilt av Nærings og fiskeridepartementet (Huse et al. 20162). Dette dokumentet er en oppdatering og videreutvikling av overvåkningsplanen fra 2016 og inkorporerer også estimat på kostnader for de forskjellige overvåkningsaktivitetene. Overvåkningsplanen deler Havforskningsinstituttets overvåkning inn i seks virkeområder (pilarer): Bestandsundersøkelser, Beskatning, Helse og smittespredning, Biodiversitet og økologisk funksjon, Fysisk og kjemisk miljø og Trygg og sunn sjømat, inkludert fôrressurser i samarbeid med program for Fiskeernæring. Felles overordnet målsetning for overvåkningen er å etablere det vitenskapelige datagrunnlaget for instituttets forskning og rådgivning . Dette skal oppnås gjennom å: samle inn data og prøver til rett tid, av tilstrekkelig kvalitet og i riktig mengde; tilpasse undersøkelsene i henhold til minstekrav til grad av usikkerhet; estimere usikkerhet knyttet til resultater basert på stikkprøver og videreutvikle og implementere teknologi og metodikk for prøvetaking og målinger i felt i henhold til en egen protokoll.

For å kunne gjøre en prioritering versus en kost/nytte betraktning må totalkostnadene til hver overvåkningsaktivitet estimeres. Det som skal kostnadsfestes er summen av kostnader som underligger en overvåkningsaktivitet. Det vil si alle kostnader som innen overvåkningsaktiviteten knyttet til «Data», altså ikke «Rådgivning» og «Forskning». Det inkluderer reiser til og fra tokt og felt og evt. opparbeiding av nødvendige prøver i ettertid. Det inkluderer også kostnader knyttet til å tilgjengeliggjøre dataene på riktig format. Tokt utgjør en stor del av overvåkningsplanen og fireårige toktplaner for overvåkningstokt er et viktig virkemiddel for å ha en forutsigbar overvåkning. Men overvåkningsplanen dekker også en rekke feltaktiviteter, prøveopparbeiding og modellering.

Oversikt over pilarene i overvåkingsplanen.

Figur 1. Oversikt over pilarene og antall overvåkningsaktiviteter per pilar.

Evalueringen av overvåkingsplanen høsten 2022 viste at kvaliteten ble gjennomgående vurdert til å være god, men at det var lite tilgang på dataene. For å øke tilgjengeligheten av overvåkingsdata på nmdc.no etableres det fra 2024 produktteams for hver pilar bestående av personell fra HI digital og forskningsgruppene som får ansvar for gjennomføring av fremføringen av dataene til nmdc.no. Ansvarsforholdene for datainnsamlingen ligger hos programmene, men tilgangen på historiske data ligger hos forskningsgruppene, mens HI digital har ansvar for dataforvaltningen og publiseringen av data.

Overvåkningen ved Havforskningsinstituttet er delt inn i seks virkeområder (pilarer, Figur 1 ). Nedenfor beskrives innholdet i pilarene basert på Havforskningsinstituttets overvåkningsstrategi (Axelsen & al 2014) samt en tilhørende kortfattet oversikt over overvåkningsaktivitetene ved Havforskningsinstituttet.

Det har vært en utvikling i overvåkingsplanen de siste årene. I 2021 ble alle overvåkingsaktivitetene i planen kostnadsfestet. Den totale kostnaden for overvåkingen kom på 550 mill. kr. Ikke alle de skisserte aktivitetene foregår årlig, men det er i hvert fall over 500 mill kr i årlig overvåkingsaktivitet. I 2022 har planen blitt revidert basert på en vurdering av kvalitet, bruk og tilgjengelighet av dataseriene. Endringene er beskrevet for hver pilar nedenfor. I denne vurderingen av tidsseriene kom det frem at tilgjengeligheten på dataene for de fleste tidsseriene ikke oppfyller målsetningen om at d ata fra overvåkingsaktiviteter skal være FAIR innen en måned etter avslutning. Det er viktig å intensivere arbeidet for å styrke tilgangen på FAIR data. Viktige arbeidsoppgaver her er å definere dataløype fra innsamling til publisering på nmdc.no for alle serier fra overvåkingsplan der dette ikke finnes og å avklare ansvarsforhold i dataløypen. Forkortelser brukt i teksten er definert i Tabell 1.

 

ACOM = The Advisory Committee (ICES)

NMD = Norsk Marint Datasenter

AFWG = Arctic Fisheries Working Group (ICES)

NMDC = Norwegian Marine Data Centre

MEA = Miljøeffekter av akvakultur

NØA = Nordøst Arktisk

AMAP = Arctic Monitoring and Assessment Programme

NOR = Norskehavet

AUV = Autonomous Underwater Vehicle

NSJ = Nordsjøen

BACI = Before After Control Impact

NVG = Norsk vågytende (sild)

BH = Barentshavet

OSPAR = Oslo-Paris konvensjonen

CCAMLR = Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources

PIA = Prinsesse Ingrid Alexandra

CPUE = Catch Per Unit Effort

RF = Referanseflåten

CTD = Conductivity and temperature at depth

RFID = Radiofrekvensidentifikasjon

DSA = Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet

SSB = Spawning stock biomass

EFSA = European Food Security Authority

TSB = Total stock biomass

 

TSS = Trygg og sunn sjømat

FAIR = Findable, Accessible, Interoperable, Reusable

UiB = Universitetet i Bergen

FUR = Faglig Utvalg for Ressursforskning

USV = Unmanned Surface Vehicle

GMD = GM Dannevig

VKM = Vitenskapskomiteen for matvaresikkerhet

HAWG = Herring Assessment Working Group (ICES)

WGCSE = Working Group for the Celtic Seas Ecoregion (ICES)

GLU = Global utvikling

WGDEC = Working Group on Deep-water Ecology (ICES)

HI = Havforskningsinstituttet

WGDEEP = Working Group on Biology and Assessment of Deep-sea fisheries resources (ICES)

IBTS = International Bottom Trawl Survey (ICES)

WGHABD = ICES/IOC Working Group on Harmful Algal Bloom Dynamics

ICES = International Council for the Exploration of the Sea

WGIBAR = Working Group on the Integrated Assessments of the Barents Sea (ICES)

IESSNS = Internasjonalt makrell-økosystemtokt

WGINOR = Working Group on the Integrated Assessments of the Norwegian Sea (ICES)

IFCB = Imaging Flow Cytobot

WGNSSK = Working Group on the Assessment of Demersal Stocks in the North Sea and Skagerrak (ICES)

JH = Johan Hjort

WGOH = Working Group on the Integrated Assessments of the North Sea (ICES)

KPH = Kronprins Haakon

WGPME = Working Group on Phytoplankton and Microbial Ecology (ICES)

KST = Kystøkosystemer

WGScallop = Scallop Assessment Working Group ( ICES)

KYD = Kystverket

 

LF = Leiefartøy

WGSINS = Working Group on Surveys on Ichthyoplankton in the North Sea and adjacent Seas (ICES)

MT = Mattilsynet

 

Mdir = Miljødirektoratet

WGWIDE = Working Group on Widely Distributed Stocks (ICES)

MOSJ = Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen

WGZE = Working Group on zooplankton ecology (ICES)

NFD = Nærings- og fiskeridepartementet

WHO = World Health Organisation

NFR = Norges Forskningsråd

 

Tabell 1. Oversikt over forkortelser brukt i teksten.

1 - Pilar 1 – Bestandsundersøkelser

Fiskeriuavhengige bestandsundersøkelser baserer seg på systematisk stikkprøveinnsamling med Havforskningsinstituttets egne forskningsfartøyer, på innleide fartøyer, eller på andre plattformer (Tabell 2). De fleste undersøkelsene av denne typen koordineres med tilsvarende undersøkelser i regi av samarbeidsinstitusjoner i andre land. Fiskeriuavhengige bestandsundersøkelser er et vesentlig grunnlag for en bestandsvurdering. Datagrunnlaget samlet inn på vitenskapelige tokt består av et tetthetsmål- som oftest fra akustikk og standardiserte trålhal på fisk og plankton eller visuell kvantifisering for eksempel sel, hval og sjøfugl, og data som karakteriserer individene i bestanden (alder, vekt, modningsstadium, mageinnhold, kondisjon, vekt av lever og gonader, fettinnhold etc.). Slike dataserier blir vanligvis betraktet som indekser (relative mål) for bestandens størrelse, og inngår som inndata til bestandsmodellene. For noen få bestander (i våre farvann lodde) blir de akustiske bestandsundersøkelsene brukt som absolutte mål for bestandens størrelse, og utgjør hele grunnlaget for bestandsvurderingen.

 

Overvåknings- Aktivitet, tidsperiode

Beskrivelse

Pro-gram

Kostnad, Finansiering

Bruk

Platt-form, omfang

Tidsserier & Datatilgang

Vintertoktet i Barentshavet, januar-mars

Bestandsovervåkning av torsk, hyse, uer (og blåkveite).

BH

7.2 FFA (egne fartøy 15.6)

AFWG.

JH, KPH, 42 dg

NMDC

Skreitokt, mars-april

Akustiske undersøkelser av gytetorsk.

BH

3.7 FFA (egne fartøy 4.0)

Årlig bruk i bestandsestimering og rådgiving for nordøstarktisk (NØA)-torsk. Betegnet som Lof-Aco-Q1 i ICES 2021. ICES arbeidsgruppe: AFWG.

JH, 17 dg

Data kun internt tilgjengelig. Ikke tilgjengelig på NMDC.

Økosystemtokt, august-oktober

Bestandsovervåkning lodde, polartorsk, rognkjeks og reker, ungblåkveite, årsklassestyrke av BH fiskebestander, samt diet overvåkning av torsk, lodde og polartorsk. Bestandsestimater og romlig fordeling av knølhval og andre arter av storhval.

BH

13.3 NFD (egne fartøy 11.9)

Årlig rapporter fra flere arbeidsgrupper i ICES: AFWG , WGIBAR og WGWIDE.

JH, GOS, KPH, 63 dg

Stasjonsdata er tilgjengelig på NMDC og via ICES database Tidsserier er delvis tilgjengelig på NMDC, delvis via ICES database. https://ftp.nmdc.no/nmdc/IMR/Fish/Norwegian_data_set_1980-2023.xlsx

Snøkrabbetokt

Overvåkning av snøkrabbe.

BH

2.5 FFA (egne fartøy 3.3)

Biologisk- og kvoterådgivning, samt bestandsvurderinger på norsk sokkel og forvaltningsplanområde i perioden 2017 – 2021. Arbeidsgrupper i ICES: WGCRAB og WGIBAR. Pluss diverse publikasjoner, presentasjoner, avisartikler, rapporter etc.

JH, 15 dg

Rådata er overlevert NMD.

Otolittlesing Barentshavprogrammet, hele året

Overvåkning av aldersstruktur i fiskebestander i Barentshavprogrammet

BH

3.0 NFD

data brukes i bestandsberegninger

Lab

Stasjonsdata er tilgjengelig på NMDC og via ICES database. Tidsserier er tilgjengelig via ICES database

Overvåkning av leppefisk (15638) mai - aug

Referanseflåten kyst, Hvaler-Flatanger.

KST

0.8 NFD

Data fra referansefiskere samles inn, opparbeides og tilrettelegges, og sammen med data som årlig samles inn i en fiskeri -uavhengig feltserie danner de grunnlaget for det årlige rådet til Fiskeridirektoratet

Ref.flåte Småbåt

Datasett og skript blir lagret på U:\leppefisk\Datasett\Referansefiske. Datasett vil bli gjort tilgjengelig.

Tareundersøkelser (14914-12) april og juni

Bestandsovervåkning av tare Rogaland-Nordland.

KST

2.8 FFA

Årlige HI-rapporter med råd til Fiskeridirektoratet jfr. konkret bestilling. CSR-rapport. Toktrapport.

Leie-fartøy 31 dg

Data lagres på felles server. Tidsserie for video, akustikk og prøvetakingsdata utvikles.

Kongekrabbetokt (15594) sept/okt

Overvåkningstokt av kongekrabbe i kvoteregulert område.

KST

4,0 FFA

Toktet brukes for rådgivning om kvoter og økosystemeffekter som HI er forpliktet til iht. tildelingsbrevet. Arbeidsgruppe i ICES: WGCRAB.

PIA 21 dg

Tidsserie fra 1994. Data lagret i NMD

Kystsel (15590-01) august (steinkobbe) og oktober-november (havert)

Overvåkning av havert og steinkobbe. Det har blitt gjennomført tokt og noe feltarbeid nesten årlig i 10-12 år for innsamling av DNA fra steinkobbeunger. 2025 er siste år for slik innsamling.

KST

4.3 NFD (FFA)

Årlige rapporter over status og kvoteforslag for steinkobbe og havert til Sjøpattedyrutvalget og Fiskeridirektoratet. Jevnlig publisering. DNA-data steinkobbe langs kysten er analysert, og resultatene er snart klar for publisering. Trenger data fra noen flere områder i Finnmark. Innsamling i 2025. Data skal brukes inn i økologiske prediktive modeller som kan gi indikasjoner om miljøendringer som har og vil ha innvirkning på bestandene.

Leie-fartøy 49 dg

Rådata er interne data og krever tilrettelegging før bruk. Det publiseres nye totale bestandsestimater basert på populasjonsmodell for havert med ca. 5 års intervaller. For steinkobbe mangler det data som gjør det mulig å utvikle bestandsmodell. Der er alltid noen steinkobber i sjøen, derfor er det usikkerhet om hvor stor andel av bestanden som telles. Høyeste telling av 3 tellinger er et minimum estimat. Estimatene for hele landet summeres opp når alle områder er dekt etter 5-6 år og resultatene publiseres som et landsdekkende bestandstall. Årlige oppdaterte resultater for begge arter legges fram for Forskningsutvalget for Sjøpattedyr og vurderes av møtet. Rapporten går deretter til Rådgivnings-komiteen i HI og er grunnlag for kvotefastsetting i Fiskeridirektoratet. Vi jobber med utvikling av økologiske dynamiske populasjonsmodeller som grunnlag for mer romlig oppløst bestandsestimering og rådgivning.

Kysttorsk indre farvann (15626-02) aug, okt-nov

To overvåkningstidsserier delt på Stadt (62N): 1. Kysttorsk 62-68N (annethvert år 62-65N, 65-68N) 2. Kysttorsk 59-62N

KST

2.9 FFA

Forholdsvis ny tidsserie. #1 brukt i AFWG bestandsvurderingen av kysttorsk sør. #2 brukt i kysttorsk sør for 62 rapporter men ikke i bestandsvurdering ennå, kunne støtte en potensiell kysttorsk Vestlandet vurdering.

Leie-fartøy 28 dg

Data er registrert i NMD Biotic, ligger ikke i NMDC. Begge tidsseriene er definert cruiseseries (29, 30).

Kystressurstoktet Varanger-Stadt (15639) aug, okt-des

Overvåkning av kystressurser (optimalt 2 båter) Overvåkning av radioaktivitet i utvalgte fjorder.

KST

6.9 FFA 18.3 NFD

Data brukes i bestandsvurdering /råd (fra AFWG) av NØA sei, kysttorsk nord-nord, kysttorsk nord-sør, uer, kveite, og dypvannsreker. Biologiske (fangst, benthos, plankton) data fra toktet brukes per i dag i flere studier som ser på variasjon i) i arts sammensetning, ii) i utbredelse av arter, iii) utvikling av utvalgte fiskearter i utvalgte fjorder.

JH (67), PIA (15) Tot: 82dg

Data fra 1995-2020 er publisert på NMDC. Akustiske – og biotic data er tilgjengelig på dataset explorer.

Høstundersøkelser Skagerrak (15626-03/15991) sept/okt

Overvåkning av fiskesamfunn på grunt vann med strandnot i Skagerrakkysten. Oksygentilstand i terskelfjorder.

KST

2.5 NFD

En av verdens lengste marine tidsserier (2019). Jevnlig brukt av forvaltningsmyndigheter for å beskrive status for fiskebestandene på grunt vann i Skagerrak. F.eks. forvaltningsplan Oslofjorden, forvaltningsplan kysttorsk sør for 62, Frisk Oslofjord osv. Inngår ofte som egeninnsats i eksterne prosjekter, p.g.a. unik kilde til samples og data. Det publiseres mye og jevnlig fra denne tidsserien.

GMD 17 dg

Lagres i NMD.

Kysttorsk sør-vinterfiske (15626-03) nov/des

Overvåkning av fiskesamfunn på grunt vann med trollgarn -Skagerrak ressursundersøkelse. Fokus på voksne individer av ulike kystarter.

KST

2.7 NFD Kuttforslag: Redusere frekvens til annethvert år

Jevnlig brukt av forvaltningsmyndigheter for å beskrive status for fiskebestandene på grunt vann i Skagerrak. Forvaltningsplan Oslofjorden, kysttorsk, Frisk Oslofjord osv.

GMD 18 dg

Lagres ikke i NMD, men jobber med å få inn dette i 2025.

Pelagisk kysttokt (16181) aug, sept, des

Overvåkningstokt for kystbrisling og sild. Startet opp igjen 2014.

KST

4.5 FFA/NFD

Årlig akustiske brisling-indeks fra toktet basis for årlig HI-råd på maksimal fangst av brisling per fjord (Hardanger- Sogne- og Trondheimsfjorden, Nordfjord og Oslofjorden). Opparbeiding av biologisk prøver fra fiskeri som del av bestandsvurdering. Grunnlag for kvotefastsetting. Genetikkstudier bl.a. basert på prøver fra toktet og fiskeri til å skille kyst- og havbrisling (publiserte artikler og pågående arbeid).

PIA, USV 26 dg

Data fra tokt og akustiske indekser ligger på datasetexplorer.hi.no. Ikke publisert på NMDC.

Kystnære skalldyrressurser (15619/16147) Jan-des

Overvåkning av bestander av kystnære skalldyrressurser (kystreke, europeisk hummer, sjøkreps, stort kamskjell, flatøsters, Stillehavsøsters, taskekrabbe, strandkrabbe, kongsnegl, haneskjell og blåskjell. Overvåking vha tokt, feltarbeid og fiskeridata

KST

7.0 NFD

Kamskjell: Ingen årlige kvoteråd. Taskekrabbe: Mål om å utarbeide kvoteråd. Reke: Råd om fiske i enkeltfjorder. Blåskjell: Overvåking av bestander i fire områder fra sør til nord. Sjøkreps: Ingen kvoteråd. . Hummer: se referanseliste. Østers: Bruk til etablering av forvaltningsmodell, Flatøsters: Råd til OSPAR, NORA oyster restoration initiative mm. Stillehavsøsters: Nordisk Kongsnegl: Ingen kvoteråd. LUR-art med regional fiskeaktivitet. Haneskjell: Ingen kvoteråd. Ikke noe kystnært fiske, men planlagt oppfølging av tidligere kartlegging, populasjonsgenetiske analyser. Jevnlig publisering av rapporter som grunnlag for råd til myndighetene

Småbåt, LF, Egne fartøy Ca. 100 døgn. (Felt-/tokt varierer fra år til år)

Kamskjell: Ingen intern lagring. Taskekrabbe: Toktdata lagret hos NMD, i gang med å overføre alle referansefiskedata til NMD Reke: Alle data lagret hos NMD Blåskjell: Dataene lagres på HI server og hovedfunn er tilgjengelig internt på våre nettsider (http://shellfish.hi.no/monitoring_app/) under fane «explore data». Data ikke publisert hos NMD. Sjøkreps: Alle data lagret hos NMD Hummer: Ikke publisert på NMDC (men tatt gjentatte initiativ). Østers: Data er ikke publisert på NMDC. Utbredelse av stillehavsøsters kartlegges fortløpende /utbredelseskart (HI). Kongsnegl: Ingen intern lagring. Haneskjell: Ingen intern lagring. Strandkrabbe: Ingen intern lagring

Overvåkning av koraller (15598) Periode: Varierer

Overvåke tilstand og forekomster av koraller i kystnære farvann og fjorder.

KST

1.0 NFD

Baselinjedata samlet inn i prosjektet blir brukt til i HI’s årlige rapportering av havforsuringstilstanden ved korallrev til Miljødirektoratet, i OSPARS nye evalueringen av tilstanden av dypkorallrev i nordlige Atlanterhavet, og for all evaluering instituttet gjør av effekter av menneskelig aktivitet på korallrev, bla i forhold til akvakultur. Data er unike. Det finnes ingen lignende tidsserier fra andre deler av Atlanterhavet.

 

Data er ikke publisert i NMDC. Vi har vært i dialog med NMDC for å finne måter å lagre overvåkningsdata tidligere, men fått beskjed om at det er vanskelig. Vi ønsker at data skal være tilgjengelige og vil gå i dialog med NMDC om dette igjen. 

Gytetokt Norsk vårgytende (NVG) sild langs norskekysten

Alders segregert akustisk mengdeindeks for bruk i bestandsvurdering.

NOR

11.4 FFA

Årlig HI-tokt siden 1988 (med unntak 2001-4, 2009-14). Indeks inngår i bestandsvurdering i ICES WGWIDE og ACOM. Gytetoktet gir viktige biologiske data på bestanden i gyteperioden som er brukt i et stort antall publikasjoner, og vil bli benyttet i fremtidige publikasjoner på denne kommersielt viktige bestanden.

Eros og Vendla til 2024 Fra 202 GOS og USV

https://datasetexplorer.hi.no/apps/datasetexplorer/v2/navigation/Cruises/Leiefartøy http://metadata.nmdc.no/metadata-api/landingpage/0712b5115bda42a140557a72fb30ff95

Internasjonal gytetokt kolmule (IBWSS) vest av Irland og de Britiske Øyer

Alders segregert akustisk mengdeindeks for bruk i bestandsvurdering.

NOR

5.2 FFA

Årlig internasjonal tokt fra 2004 og fremover, der HI er sentrale sammen med Færøyene, Irland, Nederland og Spania. Indeks fra 2004 og fremover inngår i bestandsvurdering i ICES WGWIDE og ACOM.

LF (stort)

 

Makrellmerking på gytefeltene vest av Irland og de Britiske Øyer

Alderssegregert merke-gjenfangstdata for bruk i bestandsvurdering.

NOR

6.2 FFA

HI-tokt for merkeforsøk med stålmerker fra 1980-2006 og RFID-merker fra 2013 og fremover inngår i bestandsvurdering i ICES WGWIDE og ACOM. Skanningen av fangster foregår ved 15 norske fabrikker, 3 islandske, 4 skotske og fra desember 2022 på 2 irske fabrikker. Merkingen er altså norsk, mens gjenfangstsiden er internasjonal.

LF (middels)

http://metadata.nmdc.no/metadata-api/landingpage/f9e8b1cff4261cf6575e70e56c4c3b3e Det er også publisert forskning basert på disse data, og fremtidig verdig for forsking på vandringsadferd i bestanden er forventet å være høy.

Internasjonalt økosystemtokt i Norskehavet (IESNS)

Alders segregert akustisk mengdeindeks av NVG-sild og kolmule. Overvåkning plankton og klima.

NOR

9.8 FFA

Årlig tokt fra 1996 der HI’s bidrag er sentralt sammen med bidrag fra Island, Færøyene, og EU. Indekser på sild (hovedart) og kolmule, plankton og miljø. Indeks på NVG-sild fra og med 1996 inngår som viktig del av bestandsvurdering i ICES WGWIDE og ACOM. Zoo-plankton indeksen benyttes som signal på sekundær produksjon i Norskehavet. Rekrutteringsindeks på kolmule vil bli evaluert for bruk i neste benchmark. Dekning av oppvekstområdet for NVG-sild i Barentshavet. Gir indikasjoner på fremtidig rekruttering av NVG. Observasjoner av makrell kan ikke brukes kvantitativt og inngår ikke i bestandsberegningene.

GOS

 

Internasjonal eggtokt for makrell og hestmakrell

Gytebestandsindeks estimert ut fra observert mengde pelagiske egg gjennom hele gytesesongen og relativ fekunditet (antall egg per gram fisk).

NOR

4.5 FFA

Internasjonalt tokt hvert 3-år der HI bidrar sammen med mange andre land (Portugal, Spania, Irland, Skottland, Tyskland, Nederland, Færøyene, Island) ca. 350 toktdøgn for å estimere antall egg som er gytt. HI er i tillegg ansvarlig for estimeringen av relativ fekunditet basert på bidrag fra alle land. Gytebestandsindeksen er brukt som grunnlag for bestandsestimering i ICES WGWIDE og ACOM. Mange publikasjoner basert på eggtokt, viktigste data for å vise endring i gyteutbredelse.

LF, GOS, JH

 

Internasjonalt makrell-økosystemtokt (IESSNS)

Alderssegregert swept area mengdemåling av makrell. Alderssegregert akustisk mengdemåling av NVG-sild og kolmule. Overvåkning plankton, klima samt pattedyr

NOR

18.5 FFA

Årlig internasjonalt tokt fra 2010, der HI med over halvparten av toktdøgnene, i tillegg til Island, Færøyene og EU. Bestandsindeks (2007, 2010-2022) for makrell brukt i bestandsvurdering i ICES WGWIDE og ACOM. Bestandsindeks for kolmule og NVG sild siden 2016 er foreløpig ikke inkludert i bestandsvurdering. Indekser plankton og miljø koblet mot blant annet undersøkelser av utbredelse og vandring av pelagisk fisk, overlapp/avvik mellom sild og makrell mv. Viktig tokt ifb. sonetilhørighetsvurderinger av pelagisk fisk. Dette toktet har gitt grunnlag for mange publikasjoner på makrellvandring.

Vendla og Eros til og med 2024

 

Sildemerking i overvintrings-områdene

Alderssegregert merke-gjenfangstdata planlagt for bruk i bestandsvurdering.

NOR

3.5 FFA

HI-tokt for RFID-merking der serien fra 2017 og fremover etter planen evalueres for bruk i bestandsvurdering i 2024 benchmark. Det er forventet at serien blir inkludert i fremtidige bestandsvurderinger som del av den årlige overvåkningen på NVG-sild sammen med gytetoktet og IESSNS. Serien ble startet opp etter ønske fra næringen og er prioritert i FUR. Det er gjort stor innsats med å bygge opp infrastruktur med ekstra RFID-antennesystemer på fabrikker langs norskekysten som lander mye NVG-sild. Nær 100 % andel norsk (15 fabrikker i Norge) og Islands fangst (3 fabrikker på Island) skannes for merker.

Nystrøm til og med 2024

 

Dyp-pelagisk tokt i Norskehavet (WGIDEEPS)

Overvåkning av snableuerbestanden og kartlegging av mesopelagisk fisk. Temperatur målinger.

NOR

2.55 FFA

 

GOS

 

Egga-Nord

Overvåkning av kommersielle arter: blåkveite, snabeluer, diversitet av dyphavsfiskearter. Temperatur.

NOR

2.55 FFA

 

GOS

 

Egga-Sør

Overvåkning av kommersielle arter: vassild, snabeluer, diversitet av dyphavsfiskearter. Temperatur.

NOR

2.55 FFA

 

GOS

 

Bestandsestimering og biologisk tilstand av grønlandssel og klappmyss (ishavssel)

Bestandsforhold, livshistorie, biologisk tilstand og økologiske indikatorer hos grønlandssel og klappmyss (ishavssel), herunder kondisjon, demografi, fertilitet, helsetilstand, og miljøgiftbelastning). Prøver samles inn under kommersiell fangst, dvs. på selfangstskute, Vesterisen og Østisen.

NOR

1 NFD

 

Haiketokt

 

Hvaltelling - telleprogram for beregning av tallrikhet av vågehval

Telling av hval over 6-års sykluser med vågehval som målart. Andre sjøpattedyr blir også taksert. Sist syklus ble gjennomført i 2014-2019 med beregning av totalestimat for Nordøstatlanteren til bruk i RMP i 2020.

NOR

13.6 NFD

Rullerende telletokt som utføres over 6-årsperioder, noen ganger med et år eller to avbrudd mellom hver syklus. Dekningsområdet deles inn i 6 georegioner, og resultatene korrigeres for vandring mellom områder i løpet av tellesyklusen. Siste komplette syklus ble gjennomført i perioden 2014-2019. Bestanden er i trygg sone og beskattes vesentlig lavere er netto bestandsproduksjon. Forutsetning for norsk vågehvalfangst, men viktigst er bidrag om toppredator bestander til økosystem modeller.

LF – (på sikt, Økotokt i Norskehavet og Barentshavet)

 

Økologisk overvåkning av vågekval og grøndlandssel bestandene

Innsamling av biologisk materiale for overvåkning av diett, kondisjon, demografi, reproduksjon, helsetilstand og miljøgiftbelastning hos vågekval i norske farvann. Prøver samles inn fra dyr som tas i kommersiell norsk fangst (dvs. ombord i kvalfanger).

NOR

2.25 NFD

Innsamlet 2-3 årlig fra rundt 1990. Minimum oppdatering hvert tredje år. Gir viktige indikatorer om biologiske og økologiske forhold i sentrale toppredator bestander, ikke minst med hensyn på miljøbelastning og mattrygghet. Viktige bidrag for helhetlig økosystemforståelse og øko-modellering.

Haiketokt

 

Genetisk overvåkning av vågekvalbestanden

Innsamling av genetisk materiale for overvåkning av DNA hos vågehval

NOR

1.6 FD

Prioritert oppdrag av NFD, forutsetning for eksport av vågehvalkjøtt, spesielt for Japan (egen avtale). Gir også et enestående materiale for DNA/ genetikk studier av vågehval.

Haiketokt

 

Faste transekt Sør Orknøyene, Sørishavet

Zooplankton data (Antarktisk krill). Innsamlingsmetode: plankton trål og akustikk.

HFU

3.2 FFA

Årlige tokt (siden 2011) for å samle inn akustiske og biologiske data på krill, annen makrozooplankton samt data om krillpredatorer fra CCAMLR subarea 48.2 i Sørishavet.

Aker Biomarine AS eller Rimfrost AS

NMDC

Overvåkning reke i Sør jan

Årlig ressursundersøkelse av reke, registrerer også bunnfisk, pigghå og andre bruskfisk, sjøkreps, rødpølse og andre arter.

NSJ

5.4 FFA

Kvoteråd, rapporter og forskning.

JH

North Sea Skagerrak Northern Shrimp Bottom Trawl Index 2018 (nmdc.no); Datasetexplorer (hi.no)

Overvåkning bunnfisk og pelagiske fisk i Nordsjøen Jan feb

IBTS første kvartal regional dekning av norske delen av survey, 15 bunnfisk arter, 3 pelagiske arter, inkluderer også fiskeegg og larver.

NSJ

9 NFD

Kvoteråd, rapporter og rådgiving generelt.

GOS

Datasetexplorer (hi.no)

Overvåkning bunnfisk og pelagisk fisk i Nordsjøen juli

International Bottom Trawl Survey (IBTS) tredje kvartal regional dekning av norske delen av survey, 15 bunnfisk arter, 3 pelagiske arter, inkluderer også fiskeegg og larver.

NSJ

6.4 NFD

Kvoteråd, rapporter og rådgiving generelt. 1980 tallet, årlig.

JH

Datasetexplorer (hi.no)

Overvåkning sild og brisling i Nordsjøen juli

HERAS: akustiske survey på sild og brisling (regional dekning, juni/juli).

NSJ

4.7 FFA

Kvoteråd, rapporter og rådgiving generelt.

JH

Datasetexplorer (hi.no)

Ov ervåkning av seibestanden i Nordsjøen

NORACU: akustisk sommer survey på sei. (Regional dekning, juni/juli).

NSJ

Kutt 0 (en del av HERAS)

Kvoteråd, rapporter og rådgiving generelt.

JH

Datasetexplorer (hi.no)

Overvåkning Tobis bestand April mai

Akustisk Tobistokt (regional dekning av gyteområdene for tobis, mai).

NSJ

5.8 FFA Nesten halvert 2025

Kvoteråd, rapporter til Miljødirektoratet og forskning.

USV

Datasetexplorer (hi.no)

Tabell 2. Oversikt over bestandsovervåkning ved HI.

2 - Pilar 2 – Beskatning

 

I tillegg til bestandsberegninger inngår også data fra fiskeriene i de fleste bestandsvurderinger (Tabell 3). Fiskeridirektoratet har ansvaret for å samle inn data om kvantum fisket pr art, tidsrom, område, redskap etc. Før disse dataene kan brukes i bestandsvurderinger må de regnes om til antall fanget av hver aldersgruppe av hver art, tidsrom, område og redskap med videre. Disse beregningene foregår ved Havforskningsinstituttet, og baserer seg på en overvåkning av fangstsammensetningen i de ulike fiskeriene. Dette gjøres ved å ta stikkprøver av fangstene, enten vha. Referanseflåten (fiskere som tar prøver på oppdrag fra Havforskningsinstituttet), fra en prøvetakingsbåt bemannet av havforskere som drar fra fiskemottak til fiskemottak for å ta prøver av levert fangst, avtaler med lokale personer/ institusjoner, eller ved å opparbeide fiskeprøver sendt til Havforskningsinstituttet av fiskere/ fiskemottak/ industrianlegg som vi har en avtale med om slik prøvetaking. Videre utveksler Kystvakten og Fiskeridirektoratets overvåkningstjeneste sine data i forbindelse med inspeksjoner og stikkprøver fra fisket med Havforskningsinstituttet.

Overvåknings- Aktivitet

Beskrivelse

Pro-gram

Kostnad & Finansiering

Bruk

Platt-form

Tidsserier & Datatilgang

Innsamling av data og biologiske prøve fra RF

Fiskeridata på kommersielt viktige og mindre viktige bestander.

BH

34 FFA

Årlige bestandsvurderinger (AFWG, WGCSE, WGDEEP, WGNSSK, med flere). Estimering av bifangst og utkast i fiskerier. Se vedlagt publikasjonsliste. Plattform for innsamling av prøver til undersøking av fremmedstoff i sjømat. Se vedlagt publikasjonsliste.

Fiskebåter

Data er registrert i NMD Biotic, ligger ikke i NMDC https://datasetexplorer.hi.no/apps/datasetexplorer/v2/navigation/Commercial%20sampling/

Referansefl%C3%A5ten-Hav https://datasetexplorer.hi.no/apps/datasetexplorer/v2/navigation/Commercial%20sampling/

Referansefl%C3%A5ten-Kyst

Innsamling av prøver fra mottak

Landingsdata for å regne ut fangst i antall.

BH

12.7 FFA

Årlige bestandsvurderinger (AFWG).

Mottak

https://datasetexplorer.hi.no/apps/datasetexplorer/v2/navigation/Commercial%20sampling

Fangstprøve-lotteriet

Lotteribasert samling fra pelagisk flåte.

NOR

1.0 FFA

Fra 2018. Elektronisk fangstdagbok data brukes til bestilling av stikkprøvefangstprøver i sanntid. P.t. eneste måte å samle inn fangstprøver fra kommersielt fiske av kolmule, sild, makrell, brisling, tobis, hestmakrell, vassild, øyepål og lodde. Ønske om videreutvikling og standardisering ICES.

 

 

Fritidsfiske-undersøkelser (15716) Periode: Hele året

Overvåkning av innsats og fangst fra fritidsfiske på kysten av Norge.

KST

4.0 FFA

Sterkt økende bruk av datasett i forskning og rådgiving.

Småbåt 144 dg (vari-abelt)

Biologiske data: Sea2data Fullstendige rådata i internt database, arkivering gjennom NMD er under utvikling. Fangst- og innsatsestimater offentlig tilgjengelig via publikasjoner.

Bestands-undersøkelser hummer (15619-06) Okt-des

Overvåkning basert på fangstskjema fra fiskere Skagerrak (1928) og Vestlandet (fra 1983). Fritidsfiskere fra 2007. Utvalgsundersøkelser fra påmeldingsordning 2017. Biologiske data (fra 1921).

KST

1.0 NFD

Data brukes jevnlig av Fiskeridirektoratet. God publisering, se refereanseliste for oversikt.

 

Ikke publisert på NMDC (men tatt gjentatte initiativ).

Bifangst av sjøpattedyr i fiskerier (15590-02) Periode: Hele året

Overvåkning av forekomst av, og risiko for, bifangst av sjøpattedyr i fiskerier ved hjelp av ulike datakilder, overvåkning av overlapp mellom fiskeri og sjøpattedyr, uttesting av ulike tiltak for å redusere slik bifangst. Vurdering av effekter av menneskelig fiskeri på sjøpattedyr

KST

2.5 NFD

Rapporter og råd fra HI til forvaltning, bl.a. FDIR, NFD og andre, rapportering til USA i forbindelse med MMPA-importrestriksjoner, grunnlag for deltakelse i arbeidcsgrupper i NAMMCO, ICES og IWC, vitenskapelig publisering

Flere

Bifangstovervåkningen drar nytte av diverse datastrømmer innen og utenfor HI, bl.a. data fra kyst-RF og fra vågehval-tellinger, og fra internasjonale telletokt (SCANS I-IV) samt fiskeridata fra FDIR. I tillegg produseres det data som en del av bifangstovervåkningen: Fiskeridata fra forsøk med akustiske alarmer i 2018-2020 og i 2024., lagret digitalt på gruppeområde på HI-server, fysisk i perm på kontor i Tromsø. Ikke offentlig tilgjengelig, men kan fint deles i anonymisert form. Akustiske data for overvåkning av nise og tannhval fra lyttebøyler (FPODs), lagret i akustisk format + CSV-filer på gruppeområde på HI-server. I tiden framover kommer også video- og bildedata fra EM (electronic monitoring) på fiskebåt, samt assosierte fiskeridata, lagret på Amazon-skyløsning i Sverige. Det er ikke avklart i hvilken grad videoene i seg selv kan deles, men anonymiserte data basert på disse kan fint deles/offentliggjøres. I framtiden vil det også være telemetridata fra merkede niser. Vi har også ambisjoner om å samle inn DNA-prøver fra bifangede dyr, til bruk i genetisk merke-gjenfangst-metodikk for å bestemme bestandsstørrelse av nise.

Tabell 3. Oversikt over beskatningsovervåkning ved HI.

3 - Pilar 3 - Helse og smittespredning

Denne overvåkningsaktiviteten er et resultat av et stadig økende fokus på miljøeffekter av havbruk (Tabell 4). I henhold til Risikorapport norsk fiskeoppdrett, utgjør utslipp av lakselus fra oppdrett den største miljøpåvirkningen fra norsk akvakultur, og videre vekst i oppdrett av laks og ørret reguleres nå av påvirkning av lus fra oppdrett på vill lakselus iht trafikklyssystemet som ble implementert i 2017. I dag gjennomføres overvåkning av eventuell smitteoverføring mellom oppdrettsfisk og villfisk. Størstedelen av innsatsen er rettet mot overvåkning av lakselus, men også laks og annen laksefisk overvåkes for virale agens av betydning i oppdrett. Overvåkningen foregår i kystnære farvann, fjordsystemer og elver. Siden mye av problematikken er knyttet til vannbåren smittespredning, er det fokus også på overvåkning og informasjonsinnsamling av fysisk oseanografiske data som strøm, temperatur og saltholdighet. Bruk av numeriske simuleringsmodeller vil være en komponent i denne overvåkningen, både for strøm og hydrografi og for lakselusspredning

.

Overvåknings- Aktivitet

Beskrivelse

Pro- gram

Kostnad & Finansiering

Bruk

Platt-form

Tidsserier & Datatilgang

Lakselus – overvåkning utvandrende laksesmolt Apr-Jun

Overvåkning av lakselusinfestasjon på utvandrende laksesmolt i Hardangerfjorden, Sognefjorden og Trondheimsfjorden. Fra 2017 også Boknafjorden, Romsdalsfjorden og Altafjorden.

MEA

14 NFD 1 MT

Trafikklyssystemet, risikorapport, rapport Mattilsynet, rådgiving og en rekke publikasjoner.

PIA, GMD

NMDC, data fra 2012 , 86 datasett. Søk datasett med «postsmolt».

Lakselus – overvåkning sjøørret og sjørøye Mai-Aug

Overvåkning av lakselusinfestasjon på sjøørret og sjørøye ved faste stasjoner i alle 13 produksjonsområder fra Risør i Agder til Kirkenes i Troms og Finnmark.

MEA

9.5 NFD 2.8 Mattilsynet

Trafikklyssystemet, risikorapport, rapport Mattilsynet, rådgiving og en rekke publikasjoner.

Småbåt, feltaktivitet

NMDC, data 2018-2023, 6 datasett, ruse og garn: 6 https://ftp.nmdc.no/nmdc/IMR/lakselus/Havforskningsinstituttet_RuseOgGarnNALO-2018.xlsx https://ftp.nmdc.no/nmdc/IMR/lakselus/Havforskningsinstituttet_RuseOgGarnNALO-2019.xlsx https://ftp.nmdc.no/nmdc/IMR/lakselus/Havforskningsinstituttet_RuseOgGarnNALO-2020.xlsx https://ftp.nmdc.no/nmdc/IMR/lakselus/Havforskningsinstituttet_RuseOgGarnNALO-2021.xlsx

Lakselus modellovervåkning Jan-Dec

Ukentlig produksjon av kopepodittkonsentrasjon for hele landet med lakselusmodellen.

MEA

2.4 NFD

Rådgivning (bl.a. trafikklyssystemet, risikovurdering av akvakultur) og forskning. Grunnlag for en rekke publikasjoner.

Superkoputer

http://lakselus.no https://thredds.met.no/thredds/catalog/fou-hi/norkyst800m-1h/catalog.html https://stromkatalogen.hi.no/apps/ncis/v1/nb/

Patogener i vill laksefisk Jan-Dec

Overvåkning av agens har pågått siden 2010. Fra 2021 vil aktiviteten gå over til overvåkning av faste områder. Prøvemateriale vil komme fra andre pågående aktiviteter, Rømt fisk og Etnefella) og inkludere laks, aure og røye.

MEA

2.5 NFD 0.4 Mattilsynet

Rådgiving , forskning risikovurdering av akvakultur. ICES arbeidsgruppe: WGPDMO. Årlege rapportar til Mattilsynet, samt nasjonale og internasjonale publikasjoner.

PIA, GMD, Etnefella

Data og biologiske samlinger lagres på Havforskningsinstituttet, men er ikke offentlig tilgjengelig.

Dødelighet hos oppdrettsfisk

Alle oppdrettsanlegg i drift melder månedlig inn antall fisk, estimert gjennomsnittsstørrelse og antall døde fisk siste måned i hver oppdrettsenhet til Fiskeridirektoratet. I tillegg rapporteres meldepliktige sykdommer, ukentlig tall på lakselus og behandling mot lakselus til Mattilsynet. Mattilsynet sin avviksdatabase for hendelser både på settefiskanlegg og på matfiskanlegg. Fiskeridirektoratets sin årlige spørreundersøkelse til selskapene (grunnlag for den offisielle statistikken).

FHAV

1 NFD

Risikorapporten, rådgivning til Mattilsynet og NFD. Internasjonale og nasjonale publikasjoner. Viktig for å kunne sette dødelighet i sammenheng med avvik. Viktig å få nøyaktige tall for hvor mye fisk som faktisk settes ut og reell produksjonsdødelighet.

Oppdrettsanlegg

Data lagret på server på HI – ikke offentlighet.

Overvåkning helsestatus skjell Mai-Juli

Overvåkning av helsestatus for blåskjell og østers, inkludert overvåkningsprogram (OK) for Mattilsynet med fokus på Marteiliose og bonamiose. Grunnlag for produksjon av skjell, salg av skjellyngel, skjell til utsetting og restaurering av bestander mm. Avgjørende for å kunne beskytte norske skjell mot import av sykdomsbærende skjell

MEA

2.1 NFD 0.7 Mattilsynet

Årlig rapportering (HI-rapportserie), inkluderes i rapportering til ICES, EU (EURL skjellsykdommer) osv., samt publisering.

Småbåt

 

4 - Pilar 4 - Økologiske interaksjoner og biologisk mangfold

I dag gjennomføres overvåkning av forekomst, mengde, utbredelse og sammensetning av marine organismer i tid og rom, med hensikt å generere tidsserier som sier noe om tilstand og endring i biodiversitet og økologiske funksjon (f.eks. predator-bytte interaksjoner, trofiske interaksjoner). Det vil være en betydelig overlapp mellom Pilar 4 (Tabell 5) og Pilar 1 siden mange av de samme overvåkningsdataene brukes i begge virkeområdene. Overvåkningsaktivitetene er et resultat av en dreining mot økosystembasert overvåkning og forvaltning av våre akvatiske ressurser. Størstedelen av innsatsen er rettet mot overvåkning av interaksjoner mellom fiskebestander, men det gjennomføres også overvåkning av plankton, skalldyr, koraller, rømt fisk og genetiske interaksjoner. Overvåkningen foregår i alle områdene Havforskningsinstituttet har aktivitet, inkludert elv, fjord, kyst og hav. I takt med økt betydning av akvakultur er det behov for økt overvåkning av miljøpåvirkning, som grunnlag for forskning og rådgivning om potensialet for bærekraftig oppdrett både av fisk og lavtrofiske arter. Rømming fra lakseoppdrett er en av de største miljøutfordringene og langtidsplanen omfatter både et nasjonalt overvåkningsprogram for rømt fisk i elver, samt to elver med fiskefelle i Hardangerfjorden.

 

Overvåknings- Aktivitet

Beskrivelse

Pro-gram

Kostnad & Finansiering

Bruk

Platt-form

Tidsserier & Datatilgang

Nasjonal overvåkning rømt oppdrettslaks Jan-Dec

Overvåkning av rømt oppdrettslaks i 200 lakseelver.

MEA

6.2 NFD

 

Feltarbeid i elv

 

Overvåkning Etne Jan-Dec

Absolutt mengde og beskrivelse av rømt og vill laksefisk samt marin overleving villfisk.

MEA

4.5 NFD 0.5 OURO

 

Smoltfelle i Etne

 

Økosystemtokt, august-oktober

Overvåking av næringssalter, plante og dyreplankton (meso og makro), ikke-kommersielle fiskearter, bunnsamfunn, sjøpattedyr og sjøfugl, samt trofiske interaksjoner (torsk, lodde og polartorsk), torskemager- snøkrabbe indeks.

BH

8.0 NFD (egne fartøy 7.1)

Årlig rapporter av ICES arbeidsgrupper (WGIBAR, WGDEC, WGZE og AFWG (diet)). Årlige rapport om planktonets tilstand til «miljøstatus.no». Nytt arbeid er underveis med presentasjon på Russisk-Norsk symposium (2023).

JH, GOS, KPH, 63 dg

Stasjonsdata er tilgjengelig på NMDC og via ICES database. Tidsserier er tilgjengelig via ICES database. https://ftp.nmdc.no/nmdc/IMR/AeN/Fig_10_Barents_Sea_ecosystem_time_series.xlsx

Dyreplankton arts- og biomassedata hos NMD (http://coeus.imr.no/dataportal/). Dyreplankton biomassedata fra 1990-2022, (januar 2023) https://nmdc.no/ Planktonkjemi data (ChlA): http://metadata.nmdc.no/metadata-api/landingpage/b6ce5b610e4ba316bce2cae9ec2aed61 http://tomcat9test.nodc.no:8080/erddap/info/index.html?page=1&itemsPerPage=1000

Vintertoktet, januar-mars

Trofiske interaksjoner (torsk, lodde), torskemager- snøkrabbe indeks.

BH

3.1 FFA (egne fartøy 6.7)

AFWG

JH, KPH, 18 dg

Stasjonsdata er tilgjengelig på NMDC og via ICES database. Tidsserier er tilgjengelig via ICES database

Diettanalyser av fisk, hele året

Diet overvåkning av torsk, lodde, polartorsk og andre

BH

1.1 NFD

data brukes i bestandsberegninger

Lab

Stasjonsdata er tilgjengelig på NMDC og via ICES database. Tidsserier er tilgjengelig via ICES database

 

 

 

 

 

 

 

Skadelige alger - skjell (kostholdsråd skjell 15529-01) Periode: Hele året

Oppdrag fra Mattilsynet (35-40 stasjoner langs kysten).

KST

  1. NFD/

Ekstern inntekt

Ukentlige råd til Mattilsynet (blåskjellvarslet). Data fra programmet benyttes også inne løpende rådgivning for skadelige alger. Årlige rapportering til ICES WGHABD (Haedat) base, samt til IOC-Unesco IPHAB. Datasettet benytte til publisering, internasjonale rapporter og utvikling av «guidelines».

 

Database fortsatt ikke utviklet. Har vært spilt inn flere ganger behov for en database. I dag lagres data i systematiserte regneark. Data som går i de løpende rapporteringen legges inn i Lims systemet, men dette er ikke noe database.

Skadelige alger – fisk (15529-02) Periode: Hele året

Overvåkning av skadelige alger for fisk. Ny satsning 2020 – bestilling fra NFD.

KST

2.0 NFD

Ukentlig råd/rapportering basert på dataene som legges ut på HI’s nettside Algestatus. Prosjektet nylig etablert og har ikke tilstrekkelig data for publisering. Prosjektet etablert for en konkret bestilling fra NFD.

 

Database fortsatt ikke utviklet. Det er etablert en rapporteringsside, med datalagring gjennom Altinn for eksterne laboratorier. Data internt er systematisk lagret i regneark.

Overvåkning av gytefelt på kysten av Norge – rullerende (15438) Mars

Rullerende overvåkning av gytefelt på kysten av Norge Tidsserie fra 2007.

KST

5.0 NFD

Årlig rådgivning til F.dir. og NFD. Kartgrunnlag har utbredt etterspørsel og bruk i arealforvaltning av kysten, både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Brukes også som verktøy inn mot andre rådgivende oppgaver i kysten som for eksempel «konsekvensvurdering av torskeoppdrett» og seismikk. Leveranser fra prosjektet inngår som en av styringsparametere under delmål 3 i tildelingsbrevet: «Areal kartlagt for gyte- og oppvekstområder for fisk»

GMD/ PIA 26 dag

Innsamling av egg skjer årlig i mars/april. Strømmodellering gjennomføres juni-august. Genetisk arts-identifikasjon blir gjort august til desember. Data publiseres medio januar. Publisering er oppdatert tom 2022 og har et etterslep etter 2023. Sea2Data er ikke tilpasset data fra gytefeltkartlegging og foreløpig ligger alle data på fellesområder på server: U:\kartlegging av gyte og oppvekstområder\Gyteområder\Torsk\DATABASE

Hummerreservater Aug-sept

Overvåkning av hummerbestanden i reservater og kontrollområder. Tidsserie fra 2007

KST

2.0 NFD Kuttforslag: Rulleres annethvert år. Ikke tokt i 2025.

Høy grad av bruk i forskning (>7 artikler 2013-2022) og rådgiving (>50 områder på høring siden 2006).

GMD/ småbåt 15 dg

 

Overvåkning av svamp og korall

Overvåkning av spesielt hensynskrevende bunnhabitater (og den norske ansvarsarten Lophelia pertusa syn. Desmophyllum pertusum) og responsen på miljøvariabler som forurensning, klimaendringer og havforsurning. Korallrev er også i pipeline for å bli utvalgt naturtype i Norge, et virkemiddel i naturmangfoldloven, som innebærer at noen naturtyper får status som viktigere enn andre.

NOR 2014, årlig

2.6 NFD

Baselinjedata samlet inn i prosjektet (siden prosjektoppstart i 2011) blir brukt til i HIs årlige rapportering av havforsuringstilstanden ved korallrev til Miljødirektoratet, i OSPARS evalueringen av tilstanden av dypkorallrev i nordlige Atlanterhavet, og for all evaluering instituttet gjør av effekter av menneskelig aktivitet på korallrev, bla i forhold til akvakultur, gruvedrift og oljeutvinning. Data er unike. Det finnes ingen lignende tidsserier fra andre deler av Atlanterhavet. Data blir til den største delen brukt til rådgivning. Fra mai 2022 vil data og bli i NFR prosjektet EMAN 7 for å studere korallenes potensiale til akklimatisering til forhøyet pCO2. Da vi nå har en relativt god baseline på helsetilstanden til utvalgte korallrev fra nord til syd kan vi nå gå over til tokt hvert tredje år for å opprettholde tidsserien (avtalt med programleder NOR). Arter med ekstremt lang livssyklus er forventet å ha en høy resiliens mot ytre påvirkning og høyere tetthet i prøvetakingsfrekvens vil ikke være nødvendig.

 

 

Utslipp fra oppdrett Jan-Dec

Overvåkning av utslipp fra oppdrettsanlegg.

MEA

2.1 NFD

Data fra denne overvåkningen brukes inn mot rådgiving til forvaltningsmyndigheter og til årlige risikorapporter for fiskeoppdrett. Det er også publisert en rekke fagfellevurderte artikler basert på overvåkningsdata både med fokus på miljøeffekter og bruk av spredningsmodeller for ulike typer utslipp.

Småbåt, feltarbeid

 

Økosystemtokt i Nordsjøen og Skagerrak April Mai

Økosystemtokt Nordsjøen Skagerrak, Bidrar til prosjekt 14920, 14917, 15595, regional dekning, miljøforhold, dyre- og planteplankton, fiskeegg og fiskelarver, (april/mai). T,S,N,Chl,Ppl,Zpl,fisk,egg/larver Østlig del: T,S,O2,Chl,Ppl Dekker Nordlige Nordsjøen og Skagerrak. Inkluderer flere hydrografiske snitt.

NSJ

5.1 NFD Nesten halvert i 2025

Data fra overvåkingen brukes til rådgivning, bruk i rapporter og forskning. Data og råd til ulike ICES arbeidsgrupper: WGZE, WGOH, WGINOSE og WGPME. ICES Zooplankton Status report. Forvaltningsplan for Nordsjøen, Miljøstatus.no, Naturindeks, og bakgrunnsmateriale for Norge-EU forhandlingene.

 

Datasetexplorer (hi.no) Dyreplankton arts- og biomassedata hos NMD (http://coeus.imr.no/dataportal/).

Overvåkning fiskeegg og larver April Mai

Regional dekning, fiskeegg og fiskelarver, del av Økosystemtokt Nordsjøen.

NSJ

5.1 NFD

Rapporter til Miljødirektoratet (Miljøstatus.no). Brukt i flere ICES arbeidsgrupper: WGINOSE, WGZE, WGSINS, WGALES og HAWG.

 

Alle dyreplankton artsdata og biomassedata nedlastbart internt hos NMD (http://coeus.imr.no/dataportal/)

Internasjonalt økosystemtokt i Norskehavet (IESNS)

Alders segregert akustisk mengdeindeks av NVG-sild og kolmule. Overvåkning av plankton og klima.

NOR

? NFD

Plankton: data brukes til rådgivning, rapporter og forskning. Ulike ICES grupper: WGINOR, WGZE og WGWIDE. Forvaltningsplan for Norskehavet, Miljøstatus.no. SVO-rapporter, Gruvedriftrapporter, samt mange NFR prosjekter.

 

 

Internasjonalt makrell-økosystemtokt (IESSNS)

Alderssegregert swept area mengdemåling av makrell. Alderssegregert akustisk mengdemåling av NVG-sild og kolmule. Overvåkning plankton, klima samt pattedyr.

NOR

? NFD

Plankton: Data brukes til rådgivning, rapporter og forskning. Ulike ICES grupper: WGINOR, WGZE og WGWIDE. Forvaltningsplan for Norskehavet, Forvaltningsplan for raudåte, Miljøstatus.no. SVO-rapporter, Gruvedriftrapporter, samt NFR prosjekter.

 

 

Continous Plankton Recorder transekter

Overvåkning plankton. Dyreplankton arts- og mengdedata. Klorofyll indeks.

NOR, NSJ

NFD

Flere rapporter – se referanseliste. CPR data danner grunnlag for planktonindikatorer i Forvaltningsplan for Nordsjøen (2023).

 

 

5 - Pilar 5 - Fysisk og kjemisk miljø

Overvåkning av det fysiske og kjemiske miljøet danner grunnlaget for å kunne dokumentere status og endringer, både naturlige og menneskeskapte, i klima, eutrofiering, forsuring og utslipp av miljøgifter (Tabell 6). Det er viktig å dokumentere de potensielle konsekvensene av menneskelig aktivitet (for eksempel CO 2 utslipp, og avrenning av næringssalter og organiske miljøgifter inkludert “nye” miljøgifter) som kan føre til langvarige effekter som forsuring og eutrofiering av kyst og havområdene. Havmiljøovervåkning av forurensning gir informasjon av nivå og trender av langtransporterte miljøgifter i tillegg til informasjon om påvirkning fra offshore olje og gass virksomhet. Persistente organiske miljøgifter følger transport av fett oppover næringskjeden og er spesielt karakteristisk for de marine næringskjedene. I forbindelse med innhenting av fysiske og kjemiske data vil det i de fleste aktiviteter også inkludere innhenting av biologisk materiale fra håvtrekk og vannprøver, hovedsakelig plankton (dyre- og planteplankton). Aktivitet under vil være en blanding av Pillar 5 og 4.

 

Overvåknings- Aktivitet

Beskrivelse

Pro-gram

Kostnad & Finansiering

Bruk

Platt-form

Tidsserier & Datatilgang

Fugløya – Bjørnøya

Fysisk/kjemisk miljø, næringssalter og plankton. Vanntransport.

BH

1.1 NFD

Årlig rapport på miljøstatus.no (Barentshavet havindikatorer: Havklima, Plankton). Årlig rapporter i ICES grupper: WGIBAR, WGOH, IROC og WGZE. Diverse fagfelle vurderte publikasjoner. Nye analyser av tidsserier og arts-sammensetning for multiple mesozooplanktonarter under arbeid.

Forskningsfartøy, 2 dg

Fysiske data: https://ocean.ices.dk/core/iroc Planktonkjemidata: http://metadata.nmdc.no/metadata-api/landingpage/b6ce5b610e4ba316bce2cae9ec2aed61 http://tomcat9test.nodc.no:8080/erddap/info/index.html?page=1&itemsPerPage=1000 https://nmdc.no/ Alle zooplankton artsdata og biomassedata tilgjengelig internt hos NMD. (http://coeus.imr.no/dataportal/)

Vardø Nord/ Forlenget Vardø N

Fysisk/kjemisk miljø, næringssalter og plankton.

BH

1.6 NFD

(Miljødirektoratet, Barentshavet havindikatorer: Havklima; Plankton). Rapport fra ICES WGZE. Diverse fagfelle vurderte publikasjoner. Betydelig artsopparbeiding av mesozooplankton data bakover i tid er utført de siste par årene. Disse «nye» artsdataene samt biomassedataene er helt nylig levert til Vikebø og Huserbråten for bruk i prosjektet «Action». Disse dataene skal også brukes i en planlagt publikasjon i samarbeid med Randi Ingvaldsen. I dag er innsamlingen av disse snittdataene integrert i Vintertoktet og Økosystemtoktet.

Forskningsfartøy

Fysiske data: https://ocean.ices.dk/core/iroc Planktonkjemi data: http://metadata.nmdc.no/metadata-api/landingpage/b6ce5b610e4ba316bce2cae9ec2aed61 http://tomcat9test.nodc.no:8080/erddap/info/index.html?page=1&itemsPerPage=1000 Dyreplankton artsdata t.o.m. 2016 https://nmdc.no/ Alle artsdata og biomassedata tilgjengelig internt hos NMD. (http://coeus.imr.no/dataportal/)

Hinlopen, august-september

Fysisk/kjemisk miljø, næringssalter og plankton

BH

1.1 NFD

Tidsserien er foreløpig kort (startet i 2014) og vil settes inn i ordinær bruk når den har blitt litt lengre. Fagfelle vurdert publikasjon. Publikasjon planlagt – inkluderer ulike økosystemnivåer fra fysikk, plankton, osv.

Forskningsfartøy, 2 dg

Fysiske data: https://ocean.ices.dk/core/iroc Planktonkjemi data: http://metadata.nmdc.no/metadata-api/landingpage/b6ce5b610e4ba316bce2cae9ec2aed61 http://tomcat9test.nodc.no:8080/erddap/info/index.html?page=1&itemsPerPage=1000 https://nmdc.no/ Alle dyreplankton arts og biomassedata tilgjengelig internt hos NMD. ( http://coeus.imr.no/dataportal/ ):

Økosystemtoktet i Barentshavet, august-september

Romlig dekning av fysisk/kjemisk miljø, næringssalter og plankton i BH på sensommeren

BH

5.3 NFD (egne fartøy 4.8)

Årlig rapport på miljøstatus.no (Barentshavet havindikatorer: Havklima; Plankton) Årlig rapport fra ICES WGIBAR. Diverse fagfelle vurderte. Lange tidsserier av data på fysikk, primærproduksjon og dyreplankton og lodde i klimassetting – sammen med russiske kolleger).

GOS, JH, KPH, 27 dg

Fysiske data: https://ocean.ices.dk/core/iroc Planktonkjemi data: http://metadata.nmdc.no/metadata-api/landingpage/b6ce5b610e4ba316bce2cae9ec2aed61 http://tomcat9test.nodc.no:8080/erddap/info/index.html?page=1&itemsPerPage=1000 Zooplankton artsdata t.o.m. 2016 https://nmdc.no/ Alle zooplankton artsdata og biomassedata tilgjengelig internt hos NMD. ( http://coeus.imr.no/dataportal/ )

Vintertoktet i Barentshavet

Bestandsovervåkning av torsk, hyse, uer (og blåkveite).

BH

1.2 NFD

Årlig rapporter fra AFWG.

JH, KPH, 2-3 dg

 

Flødevigen Periode: Hele året

Overvåkning: Fysisk/kjemiske miljø-plankton Algeplankton fra ca. 1981. Hovedsakelig bruk av sensorer og «ny teknologi» for analyser av planteplankton.

KST

0.5 NFD

Inngår i HI løpende (ukentlige) rapportering til Mattilsynet for skadelige alger. Dataene er viktig i forbindelse med implementering av ny teknologi (IFCB, FlowCam) da de benyttes som en validering. Sporadisk benyttet til publisering.

 

Det er ikke utviklet database for plantplankton data. Alle data er systematisk lager i regneark i folder for Algelabben. Innsamling av fysiske parameter (temp og saltholdighet) gjennomføres med sonder kontinuerlig. Data benyttes i ulike prosjekter og legge ut på HI’ nettsider kontinuerlig. Data lagret i NMDC. Stasjonsdata er tilgjengelig på NMDC og via ICES database. Tidsserier er delvis tilgjengelig på NMDC, delvis via ICES database.

Fjorder i Skagerrak (15626-03/15991) Sept/okt

Overvåkning av Temp, salt og oksygen Skagerrakkysten. Aktivitet er en del av “strandnot-undersøkelsen”

KST

0.25 NFD

Viktig tidsserier på fysisk/kjemiske forhold i utvalgte fjorder på Skagerrak (blant annet Oslofjorden). Datasettet viktige for analyser av endringer over tid, eks klima eller eutrofiering og organisk belastning. Data benyttes i årlige rapportert til miljødirektoratet ulike ekstern finansiert prosjekter som støtteparameter

 

Alle data er for øyeblikket laget i lokal (Flødevigen) Access database. Det er en plan om at dette skal overføres til en sentral base ved instituttet (NMDC).

Faste snitt Torungen-Hirtshals (15593 + 16006) Periode: Månedlig/ kontinuerlig

Fysisk/kjemiske miljø-plankton Algeplankton og n-salter inn 1980 Dyreplankton fra 1994 (T, S, N, O2, Kl, Ppl, Zpl, pH, (DIC). Havforsurning fra 2015 og rullerende overvåkning av radioaktivitet. Hvallytting med hydrofon (utnytter transittid med tauing av hydrofon).

KST og NSJ

5.0 NFD

ICES arbeidsgrupper: WGOH, WGZE, WIGNOSE, CMEMS og JERICO. Rapport til Miljødirektoratet (Miljøstatus.no) Sentralt datasett (eneste) for rapportering av kjemisk/fysiske forhold i Forvaltningsplan Nordsjøen/Skagerrak. Lang tidsserie som er nødvendig for avdekking av endringer over tid (eks klima, eutrofiering). Snittet er også plattform for andre prosjekter, som for eksempel mikroplast og havforsurning. Data innsamlet i aktiviteter som er viktig støtteparameter for andre prosjekter. Inkluderer lang tidsserie på dyreplankton 1994-2022 (fast stasjon 2). Leveranse til Miljødirektoratet-ØKOKYST (Delprosjekt Skagerrak). Leveranser til IEA CoastRisk (NFR). Samarbeid med prosjekt MORMOR (modellert utveksling hav-kyst). Leveranse til ICES Zooplankton Status report.

GMD og USV 30 dg

Alle data er for øyeblikket laget i lokal (Flødevigen) Access database. Det er en plan om at dette skal overføres til en sentral base ved instituttet (NMDC). Alle zooplankton artsdata og biomassedata tilgjengelig internt hos NMD. (http://coeus.imr.no/dataportal/): Vannmiljø.no

Lakselus –grunnlagsdata/fjordovervåkning Jan-Dec

Overvåke fjordmiljøet for validering av strømmodeller og tilstandsbeskrivelse. Fokus på Vestlandet og Nord-Norge med hydrografisnitt og strømmålerrigger. Daglig produksjon av strøm, saltholdighet og temperatur med NorKyst800 for hele landet (i samarbeid med Meteorologisk institutt). Kvartalsvis produksjon av strøm, saltholdighet og temperatur med NorFjords160 for hele landet.

MEA

2.5 NFD

Rådgivning (bl.a. Trafikklyssystemet, risikovurdering av akvakultur, spredning av virus, årlig klimastatus for fjorder/kyst) og forskning.

HB, Småbåter

NMD PhysChem (2022). https://thredds.met.no/thredds/catalog/fou-hi/norkyst800m-1h/catalog.html http://havvarsel.no https://stromkatalogen.hi.no

Langtidsovervåkning og forskning på kystmiljø og plankton (15593) Periode: Månedlig

Fysisk, kjemiske og biologiske data fra hele kystsonen Oslofjord-Porsangen. Dyreplankton, alger, kjemi (T,S,N,Chl,Ppl,Zpl, mZpl, O2). Prøvetaking/data-innsamling: Faste stasjoner på Skagerrakkysten (Miljøtokt med GMD 1/måned) 5 faste kyststasjoner: Arendal, Austevoll, Skrova, Tromsø, Holmfjord. 1-2 gnr/måned (småbåter) Flere prosjekter bidrar til aktiviteten (i samarbeid mellom faggruppe Plankton og faggruppe OK)

KST

3.0 NFD/ Ekstern inntekt

ICES arbeidsgrupper: WGZE, WGOH CMEMS og JERICO. Leveranse til Miljødirektoratet-ØKOKYST (Delprosjekt Skagerrak).

GMD 30 dg, lettbåt (lokale prøvetakere). 42 dg

NMD/NMDC: http://www.imr.no/forskning/forskningsdata/stasjoner/view?station= CMEMS: https://resources.marine.copernicus.eu/products Alle zooplankton artsdata og biomassedata tilgjengelig internt hos NMD. (http://coeus.imr.no/dataportal/): ØKOKYST-data er tilgjengelig i Vannmiljø.no

Rutegående skip hurtigrute (15603) Gjennomgående

Stavanger – Kirkenes (salt og tempdata).

MEA

0.6 NFD

ICES arbeidsgruppe: WGOH. CMEMS og JERICO

Hurtig-ruten

NMD/NMDC: http://www.imr.no/forskning/forskningsdata/stasjoner/view?station= CMEMS: https://resources.marine.copernicus.eu/products

Faste stasjoner langs kysten (8 stasjoner) (15603) Bi ukentlig

Fysisk/kjemiske Engasjerte prøvetakere Lang tidsserie for fysiske parametere.

MEA

2.3 NFD

 

Lettbåt, lokal prøvetaker

NMD

Fast snitt Svinøy-nordvest

T,S (N,Chl,Zpl) [Ppl] {Ph}.

NOR

14.75 NFD

Plankton: Data brukes til rådgivning, rapporter og forskning. ICES arbeidsgruppe: WGZE, Zooplankton Status report. Forvaltningsplan for Norskehavet, Miljøstatus.no., Indikatorer og SVO-rapporter . NFR prosjekter.

Diverse

 

Fast snitt Svinøy-nordvest

AT, CT.

NOR

NFD

 

Diverse

 

Fast snitt Gimsøy-nordvest (F forlenget snitt)

T,S (N,Chl,Zpl) [Ppl] {Ph}.

NOR

NFD

ICES Zooplankton Status report,  bestandsestimater.

Diverse

 

Fast snitt Gimsøy-nordvest (F forlenget snitt)

AT, CT (Havforsuring).

NOR

NFD

 

Diverse

 

Fast snitt Bjørnøya-vest ( F forlenget snitt)

T,S (N,Chl) [Zpl] {Ph}.

NOR

NFD

Bestandsestimater.

Diverse

 

Sørkapp-vest (3 stasjoner)

T,S.

NOR

NFD

 

Diverse

 

Data- og prøveinnsamling fra økosystemtoktet i Norskehavet

T,S,N,Chl,Ppl,Zpl,fisk.

NOR

NFD

 

GOS

 

Stasjon-M erstattet av rigg ytterst på Svinøysnittet gjennom NorEMSO

T,S (N,Chl) {T,S,Chl,O2,CO2 }.

MarPro

NFR/NFD

Miljøvariabilitet og -endring i nedre del av vannsøyle

Bunnmontert wire med sensorer

 

Argo bøyer (frittdrivende)

Fysiske og biogeokjemiske variabler (T,S,O2,Chl-a,N,Lys,pH,etc.)

MarPro

NFR/NFD

Miljøvariabilitet og -endring i vannsøyle for BGC inkl utvalgte arter. Årlig rapporter i ICES grupper: WGOH og IROC og på KlimaStatus. Diverse fagfelle publikasjoner.

Profilerende argobøyer

https://norargo.no

Faste snitt LoVe (for kalibrering av LoVe-data) og LoVe infrastruktur

Hydrografi pluss andre relevante data for kalibrering samt hydrofoner, akustikk, ctd og adcp på nodene.

Mar-Pro

NFD

Miljøvariabilitet og -endring i vannsøyle for BGC

Kalibreringstokt og bunnstående plattformer med sensorer

https://loveocean.no

Fast snitt Utsira Startpoint kvartalsvis

Miljøovervåkning Nordsjøen, miljøtilstandsvurdering langs et fast snitt T,S,N,Chl,Ppl,Zpl.

NSJ

3.0 NFD

Data og råd til ICES arbeidsgrupper: WGZE, WGOH, WGPME og WGINOSE. ICES Zooplankton Status report. Forvaltningsplan for Nordsjøen, SVO rapporter Miljøstatus.no, Naturindeks, og bakgrunnsmateriale for Norge-EU forhandlingene.

JH, GOS

Datasetexplorer (hi.no) Alle dyreplankton arts og biomassedata tilgjengelig internt hos NMD. (http://coeus.imr.no/dataportal/):

Fast snitt Hanstholm-Aberdeen kvartalsvis

Miljøovervåkning Nordsjøen, miljøtilstandsvurdering langs et fast snitt T,S,N,Chl,Ppl,Zpl, Fiskelarver og fiskeegg.

NSJ

3.3 NFD

Data og råd til ICES arbeidsgrupper: WGZE, WGOH, WGPME og WGNOSE. ICES Zooplankton Status report. Forvaltningsplan for Nordsjøen, SVO rapporter, Miljøstatus.no, Naturindeks, og bakgrunnsmateriale for Norge-EU forhandlingene.

JH, GOS

Datasetexplorer (hi.no) Alle dyreplankton arts og biomassedata tilgjengelig internt hos NMD. (http://coeus.imr.no/dataportal/)

Radioaktivitetsovervåkning. Overvåking av radioaktivitet i norske kyst- og havområder Rullerende for NSJ, NOR, BH Årlig for Komsomolets vraket

Vi samler inn kunnskap om tidstrender og geografiske trender for radioaktiv forurensning i det marine miljø. Resultatene benyttes som dokumentasjon på nivåer i fisk og sjømat. Overvåkingen skal også danne grunnlag for vurdering av transporten av antropogene radionuklider til norske marine områder fra eksisterende og potensielle kilder.

NSJ

3.7 NFD

Rapportering til DSA, Mattilsynet, OSPAR, MOSJ og IAEA. Publisering i DSA-rapporter, egne rapporter og vitenskapelige tidsskrift. Rådgivning.

 

Datasetexplorer (hi.no) LIMS databasen (HI)

Forurensningsovervåking. Rullerende NSJ, NOR BH Overvåking av organiske miljøgifter i norske havområder

Samler kunnskap om tidstrender og geografiske trender for organiske miljøgifter i det marine miljø. Resultatene benyttes som dokumentasjon på nivåer i marin biota og sedimenter. Tidsserie tilbake til 1992.

NSJ

4 NFD

Rapportering til Miljødirektoratet, ICES. Publisering i egne rapporter og vitenskapelige tidsskrift. Rådgivning.

 

Datasetexplorer (hi.no) LIMS databasen (HI).

Hydrografiovervåkning Jan Feb og Juli Aug

Del av regional dekning IBTS toktene.

NSJ

2 NFD

Rapporter og rådgiving generelt

 

Datasetexplorer (hi.no)

Forurensing Biomarkører Jan

Forurensning (biomarkører i fisk) og forekomst av mikroplast i vann og biota.

NSJ

2 NFD

Rapportering til Miljødirektoratet, ICES og AMAP. Publisering i rapporter og vitenskapelige tidsskrift. Rådgivning.

 

LIMS databasen

6 - Pilar 6 - Trygg og sunn sjømat

Overvåkning av sjømat og fôrressurser til oppdrett er en viktig del av samfunnsoppdraget til Havforskningsinstituttet og danner grunnlaget for å kunne dokumentere status og endringer over tid, både naturlige og menneskeskapte (Tabell 7). Norge er en av de største globale eksportørene av sjømat og våre myndigheter trenger grundig dokumentasjon av norsk sjømat, både fra fiskeriene og oppdrett. Havforskningsinstituttet må ha en god vitenskapelig forståelse av den norske sjømaten, og hvordan tilstanden utvikler seg over tid og påvirkes av næringsaktivitet og klimaendringer. Instituttet skal støtte forvaltningen gjennom råd om tilstand, risiko og muligheter i kyst og hav. Det er fokus på å videreutvikle overvåkningen av uønskede stoffer og næringsstoffer i nye arter, samt overvåke nye kjemiske stoff, herunder mikro- og nanoplast, samt smittestoff som har betydning for sjømattryggheten. Denne pilaren er tett knyttet til de store toktene i Pilar 1 der vi samarbeider om innhenting av sjømatprøver til overvåking (slik som blant annet Vintertoktet, Økosystemtoktet, sommertoktet +++). I tillegg får vi prøver til vår overvåkning av sunn og trygg sjømat fra fangstprøvelotteriet, referanseflåten og andre kilder.

 

Overvåknings- Aktivitet

Beskrivelse

Pro-gram

Kostnad & Finansiering

Bruk

Platt-form

Tidsserier & Datatilgang

Basis-oppfølging av basis undersøkelser

Omfattende overvåkning av fremmedstoffer i villfisk med fokus på en art.

TSS

11,2 FFA 2,9 NFD

Årsrapport NFD, rådgiving, forskning, EFSA, WHO, Mattilsynet og VKM

 

Sjømatdata (NMD) https://sjomatdata.hi.no/#search/ LIMS databasen (HI)

Forurensede havner og fjorder

Risikobasert overvåkning av fremmedstoffer i sjømat. Mattilsynet.

TSS

4,1 MT 0.4 NFD

Rådgiving, forskning, EFSA, WHO, Mattilsynet og VKM.

 

Sjømatdata (NMDC) https://sjomatdata.hi.no/#search/ LIMS databasen (HI)

Overvåkning av villfisk

Fokus på fremmedstoffer i ulike arter av fisk

TSS

0,6 MT

Rådgiving, forskning, EFSA, WHO, Mattilsynet og VKM.

 

Sjømatdata (NMDC) https://sjomatdata.hi.no/#search/ LIMS databasen (HI)

Stikkprøvebasert overvåkning

Overvåkning av fremmedstoffer og næringsstoffer i ulike arter av villfisk nifes.no/sjømatdata.

TSS

5,0 NFD

Rådgiving, forskning, EFSA, WHO, Mattilsynet og VKM.

 

Sjømatdata (NMDC) https://sjomatdata.hi.no/#search/ LIMS databasen (HI)

Mattrygghet som del av forvaltningsplanarbeidet

Overvåkning av fremmedstoffer i indikatorarter av villfisk og reker. HI tokt.

TSS

0.6 NFD

Årsrapport NFD, rådgiving, forskning, faggrunnlaget for forvaltningsplanene.

 

Sjømatdata (NMDC) https://sjomatdata.hi.no/#search/ LIMS databasen (HI) Miljostatus.no

Overvåkning av sjømat ved U-864 Fedje

Oppdrag fra Kystverket Overvåkning av kvikksølv i sjømat ved ubåtvraket.

TSS

0.6 KYD

Rådgiving, forskning, Mattilsynet og Kystverket.

 

LIMS databasen (HI).

Overvåkning av smittestoff i pelagisk fisk og hvitfisk

Toktbasert datagenerering av forekomst og fordeling av humanpatogene og/eller kvalitetsreduserende parasitter og bakterier i marin villfisk under autentiske fangst- og produksjonsforhold.

TSS

5,5 FFA

Rådgiving, forskning og Mattilsynet.

 

LIMS databasen (HI).

Overvåkning av Norsk oppdrettsfisk

Oppdrag fra Mattilsynet etter krav i EU-regelverk. Overvåkning av legemidler, ulovlige stoffer og fremmedstoffer.

TSS

10,8 MT

Rådgiving, forskning, EFSA, WHO, Mattilsynet og VKM.

 

Sjømatdata (NMDC) https://sjomatdata.hi.no/#search/ LIMS databasen (HI).

Overvåkning av Norsk fiskefôr (OK Fiskefôr)

Oppdrag fra Mattilsynet etter krav i EU-regelverk. Ikke egne tokt, men oppdragsgiver sender prøver. Overvåkning av uønskede stoffer og næringsstoffer i fiskefôr og ingredienser som benyttes i fiskefôrproduksjonen i Norge.

FHAV

4,0 MT 0.6 NFD

Vi rapporterer årlig til Mattilsynet (rapportene ligger på Mattilsynet og HI sine nettsider). EFSA rapporteringen skjer årlig, der data blir lastet opp i EFSA sin database. EFSA rapporteringen tar en god del tid, mens arbeidet med den årlige norske fôrrapporten er redusert siste to årene. Data fra denne overvåkningen brukes og i risikorapporten for fiskeoppdrett.

 

Alle analysedata ligger i LIMS-databasen (HI).

Tabell 7. Oversikt over overvåkning av trygg og sunn sjømat inklusive fôr til oppdrett og marine ressurser ved Havforskningsinstituttet.

1 Axelsen et al 2015. Havforskningsinstituttets overvåkningsstrategi 2015-2024.

2 Huse et al. 2016. Havforskningsinstituttets langsiktige overvåkingsplan.