Nyheter

Se video av hele åpningen her.

Havforskningsinstituttet skal ta imot 500 klimaforskere i Bergen. Og de har mye å snakke om.

Mindre dyreplankton, endrede fiskebestander og sjøfugl. Vårt sørligste hav har blitt betydelig forandret av klimaendringer og annen menneskeskapt påvirkning, viser ny overvåkningsrapport. 

Klimaendringene vil endre økosystem og fiskeriressurser i de nordiske havområdene.

Han har styrt HI-skuta i eitt år. No ser vêr-nerden fram til viktige satsingar i 2023 - og eit nytt styreverv. 

Kronikk i Forskersonen (24.12.22): Med raske endringer i økosystemet blir langsiktig og helhetlig overvåkning viktigere enn noen gang.

I den nye utgaven av tidsskriftet Naturen om hav og klima kan du lære mer om hvordan det skjer.

Skal peike på løysingar for å betre miljøtilstanden i Skagerrak inn i ei varmare og meir variabel framtid.

Skal skaffe ny viten om klimaendringer i nordiske havområder – fra Østersjøen via Kattegat og helt opp til Barentshavet.

I gamle dager reiste vi ut på de syv hav. Men er det egentlig så mange verdenshav? Her er svaret.

Havforskerne har sett på hvordan fisk, andre dyr og marin natur påvirkes av ulike typer menneskelig påvirkning. 

Nye resultater viser igjen at klimaendringene er i full gang i Arktis. 

Selv Polhavet er altså ikke et rent arktisk økosystem. 

Havforskere skal få instrumenter til å snakke med hverandre trådløst under vann. På forsøk nummer to fikk de endelig sjøsatt utstyret.

Over hele jordkloden flytter havstrømmer på enorme mengder vann. Men hvor mange liter flytter de?

Sterke vinder sørvest i Barentshavet får issmeltingen til å øke nordøst i Barentshavet – nærmest umiddelbart.

Kronikk i Aftenposten 28. februar: De globale klimagassutslippene må kuttes raskt. Det haster langt mer enn mange synes å innse.

Livet i fjorden har gjennom århundrer har tilpasset seg denne naturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for økosystemet.

Økte klimagassutslipp gjør sjøvannet surere. Havforsuring kalles gjerne «det andre CO₂-problemet» – og vingesneglene er blant de første som merker konsekvensene.

Aukar risikoen for oksygenmangel og dårlege miljøforhold.

Når havet blir varmare, forflyttar fisk seg og får nye matvanar. Nytt HI-leia prosjekt skal finne ut korleis det vil påverke sjømaten vi et i framtida.

Gyteområdene til lodda har flyttet seg vestover.

Tareskoger og korallrev settes i fare når ekstreme værhendelser forsterkes av klimaendringer.

Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.

Utfordringene med globale endringer kan kun løses gjennom globalt samarbeid, for hverken virus eller plastforurensning lar seg stoppe av landegrenser.

Data om temperatur, bølgehøyde, strøm, alger, CO2 og fisk fra verdenshavene tar opp mye plass.

Kronikk i Nordlys 24.juni: Fredag 25. juni trer avtalen om å hindre uregulert fiske i Polhavet i kraft.

Kronikk i Fiskeribladet 5. april: Klimaendringer og redusert isdekke gjør Polhavet mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet.

Siden 2004 har havforskere registrert mange flere arter i Barentshavet enn tidligere. Det skyldes at de har blitt flinkere til å identifisere de «ukjente» artene i området.

I alt 585 seler, hvaler og isbjørner har sendt data hjem og fortalt forskere hvilke områder de trives aller best i. Det kan hjelpe oss til å ta bedre vare på disse områdene.