Nyheter

Unntaket var i elver i Troms, noe som trolig skyldes en større rømming av stor laks tidligere på året.

NY RAPPORT: Oppdrettslaksen blir sykere. Vill laksefisk blir mer truet. Fjordene blir hardere belastet. 

Samtidig løses noen av de negative konsekvensene av naturlig seleksjon. Det viser en ny modell – forutsetningen er at det ikke kommer for mye oppdrettslaks.

En stor del av økningen skyldes én enkelthendelse.

Det viser DNA-analysar av torsk og fiskeegg frå områda rundt oppdrettsanlegget.

Antall oppdrettslaks på rømmen øker igjen.

Ho har markert seg med nyskapande forsking på genetisk påverknad på villaksen. 

Når oppdrettslaks har vore lenge nok på rømmen, blir kroppssamansettinga meir lik villaksen. Då aukar truleg sjansen for at den klarar å gyte med villfisken.

Selv om andelen rømt laks i elvene var lavt i fjor, tyder resultatene på at antall oppdrettslaks som blir rapportert som rømt, er for lavt.

Berre 1095 villaks blei registrert i Etneelva i fjor.

Det rømmer færre oppdrettslaks nå enn før. Men villaksen har allerede blitt genetisk endret.

Forskere, utviklere og gründere går sammen om nye verktøy for å ta rømlingene. 

Likevel er det framleis høg risiko for at det oppstår meir genetisk påverknad på villaksen i fem av produksjonsområda.

Hvordan står det til med oppdrettsfisken? Hva er status for miljøpåvirkningen fra næringen? Svarene får du i årets risikorapport. 

Mange rømte oppdrettslaks er kjønnsmodne når de blir fanget i elva. Dermed er de klare til å gyte sammen med villaksen.

Kva skjer når oppdrettslaks vert blanda inn i villakspopulasjonar? Det har «Årets publikasjon 2022» frå Havforskingsinstituttet granska. 

Undervass-strau­men frå Etneelva har star­ta sen­din­ga for se­son­gen.

Det er moderat til høy risiko for ny innkryssing av rømt oppdrettslaks i store deler av landet. I noen områder er det færre rømlinger i elvene enn før.

– Men ikke nødvendigvis fra samme produksjonsområde, sier forsker.

Lave andeler rømt oppdrettslaks i elvene i fjor, men fremdeles mye rømt laks i enkelte elver.

Havforskningsinstituttet sin årlige Risikorapport norsk fiskeoppdrett viser små endringer i risiko innen de fleste områdene som er med i rapporten.

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport.

Den nye fotoboksen skal lære kunstig intelligens å sortere mellom rømt og vill laks. Nå er den på plass i Etneelva.

Det har vært en betydelig økning i antall rapporterte oppdrettslaks på rømmen de to siste årene. Likevel var det bare små endringer av andelen rømt laks i de fleste undersøkte elvene i 2019 i forhold til tidligere år.

På det nye kameraet i laksefella vår i Etne kan du følge laksen live.

I fjor var talet rømte oppdrettslaksar det lågaste som har vore registrert sidan fella vart sett opp i 2013.

– De nye resultatene våre viser at yngel av oppdrettslaks er et lettere bytte for større fisk, som ørret, enn det villfisken er, sier havforsker Monica Solberg.

Steril triploid laks i Nord-Norge utviklet i mange tilfeller sår i vintersesongen, med påfølgende høy dødelighet. Velferden var betydelig bedre for gruppene som satt ut om våren enn de som var satt ut om høsten.

– I 2018 rømte det mer oppdrettslaks enn i 2017. Derfor er det både litt overraskende men også positivt at andelen rømt oppdrettsfisk i elvene var omtrent på samme nivå disse to årene.

Den norske tidsserien over rømt oppdrettslaks er verdens mest omfattende og lengste serie som viser forekomst av rømt oppdrettslaks i naturen. Nå er alle data fra 1989 og fram til i dag kvalitetssikret gjennom vitenskapelig publisering i to artikler i ICES Journal of Marine Science.